Ferie og bøker

Bøker, Norsk

Jeg har – for første gang på mange år – reist på en sikkelig ferie, av typen utland. Og hvilket bedre tidsfordriv finnes det når man skal fly enn å lese bøker?

Jeg pakket to bøker, men etter å så si ha lest ut den ene på flyet (og flyplassen), innså jeg at jeg sannsynligvis måtte gå til innkjøp av minst en bok til, til hjemreisen. Bøkene som ble lest var:

  • Ali Smith – Høst (Autumn)
  • Mark Manson – The Subtle Art of Not Giving a F*ck
  • Michael Crichton – Jurassic Park

I tillegg kjøpte jeg “Pride and Prejudice” av Jane Austen, men denne boken ble litt for tung å lese på fly, språket er tross alt fra 1813, og “A Farwell to Arms” av Ernest Hemingway.

Ali Smith – Høst

Denne kjøpte jeg noen dager før avreise fordi jeg ble invitert med på en lesesirkel på Twitter under emneknaggen #boktwitter. Dette var boka som ble foreslått lest.

Et post-brexit mesterverk

The Atlantic

Angrer litt på at jeg ikke fant denne på orginalspråket, for den ble kanskje litt forvirrende på norsk. Dette er ikke noe bokanmeldelse, men jeg kan si så mye at det minnet mye om Umberto Eco sine senere verk i måten det sjongleres med tidsepoker på.

Mark Manson – The Sublte Art of Not Giving a F*ck

Det meste ligger i tittelen. Dette er en bok som ikke holder igjen på ordet som ligger i tittelen. Du kan selv gjette på hvilket ord det er. Boka er full av eksempler forfatterens eget liv, vil jeg anta, og går i veldig korte trekk ut på at man må lære seg å ikke bry seg for mye om alt og alle, men rett og slett bry seg om det som betyr noe i livet.

Michael Crichton – Jurassic Park

Ja, den Jurassic Park. Boka bak filmen. Som det sto på forsiden: “Discover how it all began before you see the moive” – Kanskje litt sent nå, filmen kom jo tross alt i 1993 og var STOR på alle mulige måter. I tillegg så er det ganske stor forskjell på boka og filmen.

Hovedpersonene er mye de samme, kjente navn. Men det er åpenbart at manuset til filmen er sterkt bearbeidet. Disse folkene har helt andre personligheter enn i filmen, også handlingen er anderledes, men med noen kjente elementer for de som har sett filmen.

Likte du filmen så kan boken varmt anbefales. Det er som å se en helt ny Jurassic Park film.

Bok: Her er Dagsrevyen

Bøker, Norsk

Viggo Johhansen, mangeårig journalist og programleder, har skrevet bok om livet bak kulissene i Dagsrevyen. Fra oppstarten og helt frem til i dag tar han for seg folkene, lederene, kontroversene, programlederene og livet generelt på Marienlyst.

Boken, som har undertittelen “Makten og menneskene bak nyhetene”, er delt opp i 6 deler:

  • De første lederne
  • Politisk
  • Utenriks
  • Maktkamp
  • Nyhetsankrene
  • En æra er over

I tillegg til tekst så inneholder boken en del bilder fra NRK nå og da, med mest vekt på “da”.

Boken gir et godt innblikk i oppbyggingen av norges største – og viktigste
– nyhetsformidler gjennom flere tiår.

På tur: Straumane og Søre Åsen

Friluftsliv, Norsk, På tur

Med disse to turene unnagjort har jeg tatt over halvparten av turene for Tysvær i Telltur. Da har jeg spart de lengste – og mest utfordrende – til slutt.

Straumane og Søre Åsen er to lette turer på henholdsvis 2,3 og 2,5 kilometer fra bilen og tilbake. Cirka.

Straumane

Her har jeg vært bare en gang før, og det var tilbake i juni 2008, hvor Tysvær kommune i forbindelse med midsommarfest inviterte til en fotovandring med Jan Rabben. Det er i hovedsak to stier som går nedover, den ene er litt lenger enn den andre. Eller man kan ta det som en rundtur. Det er verdt å merke seg at den lenste stien kan være litt mer gjørmete.

Selve Struamane er en smal kanal mellom Førlandsfjorden og Vågen i Tysværvåg. Som navnet tilsier så kan det være en del strøm her, noe som for så vidt er godt synlig når man ser på vannet som kruser seg.

Søre Åsen

Det er 9 år siden jeg gikk til Søre Åsen sist, og da var jeg tydligvis skeptisk. Har jeg endret mening siden sist?

Den første skogsstien er godt merket, og ganske hyggelig å gå. Men så kommer man til en skogsvei som har blitt brukt når man henter ut skog, og herfra var det dårlig merket frem til neste skogssti. Såpass dårlig merket at jeg fulgte skogsveien i feil retning en stund før jeg oppdaget det. Hint; Ta til høyre når du kommer opp på skogsveien igjen.

Følg skogsveien et lite stykke til den svinger mot høyre, da skal det være en tursti i yttersvingen. Deretter er det rimelig lett å finne frem, men det gjelder å ha øynene med seg.

Så var turen bedre denne gangen? Ja, jo, for så vidt. Turen er kort uansett hvordan du snur og vender på det, men den delen som er natursti er vakker. Denne gangen hørte jeg heller ikke noe særlig til bilstøy, slik jeg skrev sist.

Årets turmål

Norsk

Hvert år legger Friluftsrådet Vest — i sammarbeid med Telltur.no — ut en liste med turmål som gir poeng. Målet mitt er, som hvert år, å ta alle i Tysvær og noen i omegn.

Jeg har i flere år vært begeistret for de 10 turmålene som har blitt utstyrt med koder man kan samle sammen. Faktisk var jeg så begeistret at jeg opprettet en Facebook gruppe i 2010. Men denne gruppen er ikke særlig aktiv lenger, og jeg har ikke akkurat gjort så mye selv heller de siste årene for å holde liv i den.

Før kom turmålene som brosjyre i postkassen hvor man kunne skrive inn kodeordene, sitt eget navn og adresse, og sende eller levere inn til kommunen. Nå er dette digitalisert gjennom et sammarbeid med andre Friluftsråd i landet, og gjennom nettstedet Telltur.no kan man nå registere alle sine turer.

Klarer man å besøke 50 unike turmål i regionen til Friluftsrådet Vest vanker det en liten premie. Hver kommune har i snitt 10 mål, så det sier seg selv at man må litt utenfor sin egen stue for å klare det antallet.

Som nevnt så er målet mitt først og fremst å ta alle turene i Tysvær, pluss noen i omegn. Hittil at jeg besøkt Helgelandsfjellet, Håvåshytta og Aksdalsvatnet i Tysvær, og Krokavassnuten i Haugesund.

Håvåshytta har hittil vært den mest krevende. I stede å dra fra Nodland på Tysværsiden, så gikk jeg først til Krokavassnuten fra Haugesund, videre til Håvåshytta og tilbake. Turen fra Tysvær kan tas med joggesko nærmest året rundt, mens stien gjennom byheiene er mer kupert og til dels myrete.

Turmål i Tysvær

Til slutt noen bilder tatt i løpet av uka som gikk.

Presten, Haugesund

Bølger ved Kvalen Fyr

Fotografering, Norsk,

Skiftende vær og kraftig vind kan kan gi gode fotomuligheter ved kysten. Når solen bryter igjennom skydekket kan man få et helt utrolig lys, og det kombinert med sjøsprøyt vil kunne gi en helt annen dybde i bildene enn hva ellers ville vært tilfelle.

Lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund

Jeg dristet meg ut til Kvalen fyr i Haugesund med kamera, et halvfullt batteri og et tomt minnekort. I tillegg til et teleobjektiv på kamera, så hadde jeg med meg både vidvinkel- og makro-objektiv i ryggsekken.

Det var opplett men overskyet mens jeg kjørte ut til Haugesund. Men når jeg parkerte begynte det selvfølgelig å regne. Heldigvis gikk det over i løpet av et par minutter. Så da var det bare å få på hals og lue, og komme seg ut og gå mot fyrlykta.

I løpet av den timen jeg brukte på å fylle minnekortet var det overskyet, kom litt mer regn, sol og avsluttningsvis overskyet igjen. Jeg ble med andre ord våt og tørr igjen før jeg var tilbake i bilen. Jeg hadde solblender på teleobjektivet, men det hjalp lite mot regn i vind, noe jeg ikke merket før jeg sjekket utstyret etter at jeg hadde kommet hjem. Det var kommet mye vann på frontelementet, og det synes også på bildene som ble tatt. Det ble betydelig blassere resultat enn før regnet.

Markør utenfor Kvalen, Haugesund

Etter regnet så ble jeg nødt til å varme fingrene noen minutter, for vann og vind på bar hud er ikke særlig behagelig. Den perioden hvor de beste bølgene og lyset var tilgjengelig, var det også et utelandsk par som absolutt skulle valse helt ned til fyret. Man har selvfølgelig ikke enrett på motivet, men det var jo litt irriterende.

Litt mer skummelt var det å se hvor langt ut noen folk er villige til å gå for å ta en selfie. For å si det slik, se på det øverste bilde; Hadde vedkomne stått der hun sto når den bølgen kom, så ville hun sannsynligvis ha mistet fotfeste. Ville hun bli skylt på sjøen? Kanskje, kanskje ikke. Men gjennomvåt? Garantert.

En stund etter at solen tittet frem byttet jeg til vidvinkel-objektiv. Det var også da jeg ble bevisst på hvor mye ledig kapasitet jeg hadde igjen på minnekortet. Jeg ble mer og mer konservativ på avtrekkeren når jeg så at antall mulige bilder krøp ned under 200. Man kan jo bare tenke seg hvordan det hadde vært med analog film, hvor 24 bilder per rull var normalen.

Lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund. Tatt med vidvinkel.

Jeg begynner å få et relativt stort arkiv med bilder fra Kvalen fyr nå. Det jeg mangler er snø og is, både i stille farvann men også i en sikkelig vinterstorm. Det hadde vært kult å hatt i arkivet.

Rent tenkisk så må jeg si at jeg er imponert over batterikvaliteten på kameraet, et Canon 5D mark II. Canon oppgir antall bilder til mellom 750 til 850 på et batteri. Jeg gikk ut med 52 % batterikapasitet og fikk tatt 1231 bilder, altså fullt opp et 32 GB minnekort, og kom hjem med litt over 30 % batterikapasitet. Det skal nevnes at jeg har slått av skjermen på kamera, og på den måten sparer en god del strøm. Det jeg bruker skjermen til er stikkprøver for å sjekke historgrammet, altså at bildene er eksponert korrekt.

Det ble altså en relativt kald affære, men jeg koste meg hele tiden. Og til syvende og sist så er det jo det er jo det det handler om. Å ha det kjekt.

Nærbilde av lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund
Kvalen fyr