Hver uke finner jeg interessante artikler på nettet. Og for å få litt liv i denne bloggen tenkte jeg at det kanskje er en god ide å samle de beste av disse hver uke. Så får vi se hvor lenge det varer.
Biologi og fysikk
Burnout and the Brain – En passe lang artikkel om hvordan hjernen påvirkes av langvarig stress og utbrenthet. Det er seks komponenter som kan føre til utrbrenthet på arbeidsplassen: arbeidsmengde, kontroll, belønning, tilhørighet, rettferdighet og verdier.
Let’s Make: Dangerous Dave – Hvis du har to timer tilgjengelig kan du se Dangerous Dave – laget av John Romero – bli gjennskapt i C og SDL.
Decoded: GNU coreutils – En prosjekt som har til hensikt å forklare hvordan GNU coreutils er designet.
Branch prediction – I 2018 ble vi kjent med Meltdown og Spectre som utnyttet svakheter i hvordan CPUen i en datamaskin utførte instruksjoner. Men hva er branch prediction, og hvorfor er dette noe CPUen gjør? Det finnes også en side her om CPU bugs.
Politikk
The Coming Boeing Bailout – En rask innføring i hvordan Boeing – flyprodusenten – gikk fra å være engineering first til money first, og hvordandan det ledet til 737 Max fiaskoen.
Grumpy website – Irritert over dårlig UX i programmer, internett sider eller til og med i bilen? Denne nettsiden viser eksempler på dette, på en litt gretten måte.
Tekonlogi, lederskap og kreativitet. Dette var de tre hovedkategoriene på TEDx som ble holdt i Stavanger og hvor hovedtema handlet om morgendagens utfordringer.
TEDx er en uavhengig utgave av TED, hvor X’en står for independently organized TED event. Hovedmotivet er å opplyse og spre nye ideer.
Det var i alt 15 foredragsholdere, hvor noen gav dypere inntrykk enn andre. Jeg skal ikke skrive noen anmeldelse av de forskjellige foredragene, men ønsker å trekke frem de som gjorde sterkest inntrykk, pluss noen egne tanker rundt temaet.
Tomorrow’s Challenges, today
Temaet denne dagen passer godt med det jeg har lest i boken 21 Lessons for the 21st Century av Yuval Noah Harari. Jeg vil skrive en egen post om akkurat den boken i nær fremtid.
Politics is poisoning foreign aid. Let’s fix it.
Jan Egeland – det mest kjente navnet av alle foredragsholderene. Han er for tiden generalsekretær i flyktningehjelpen, og har tidligere jobbet som generalsekretær i Norsk Røde Kors, direktør i Human Rights Watch Europe og statssekretær i Utenriksdepartementet fra 1990 til -97.
Han holdt et engasjerende foredrag om dagens flyktningesituasjon, og fortalte om de vanligste mytene politikere bruker for å skremme velgere til å bli mer innvandringskritiske.
Foredraget ble avsluttet med oppfordringen “Read up, Speak up, Stand up” – Altså les deg opp på fakta, ikke sitt passivt og hør på misinformasjon men gi beskjed når noen tar feil, og delta aktivt i debatten.
Who is the person sitting next to you?
Latifa Anda – Hun hadde dagens sterkeste historie. Hun fortalte en svært personlig historie om da hun ble utsatt for FGM – Female genital mutilation – som på norsk ofte bare går under navnet omskjæring når det skal høres litt uskydlig ut, eller kjønnslemlestelse som er mer korrekt.
Som 9-åring ble Latifa – og dette er hennes egne ord – holdt fast, klitoris ble skjært bort og hun ble sydd sammen igjen. Hun kunne ikke gå på skolen i over en måned, og hun holdt på å blø ihjel. Da hennes yngre søsken ble gamle nok valgte Latifa å aktivt påvirke moren til å ikke gjøre det samme med dem. Og – siden hun selv hadde vært døde nær – nådde hun igjennom til moren.
Ikke nok med at dette blir gjort med jenter en gang når man er ung, men når de blir voksne og skal giftes bort så må man kuttes opp igjen for å kunne ha sex.
Det var et svært preget publikum som hørte på, og Latifa fikk stående applaus når hun gikk av scenen og fikk en klem backstage.
Et par andre foredrag
Ellers så var det et foredrag om community housing. Leilighetskompleks hvor de enkelte leilighetene er gjort litt mindre til fordel for større fellesareal. Hobbyrom, kjøkken, vinterhage. Spennende konsept, men kanskje ikke for alle. Vil tro det kanskje vil ha størst appel i byer hvor folk lever litt mer personlig isolert.
Det var også et foredrag om ei som hadde brukt store deler av sin oppvekst på psykriatisk institusjon og fikk merkelappen bipolar. Hun drev nå sin egen bedrift og holdt foredraget Crazy enough to be normal. Det mest interessante hun sa var; at som ung skulle hun være best i alt. Ikke bare i positiv forstand, men også når det kom til selvskadig og andre negative ting. Tanken om å være den beste til å være den verste gav meg en tankevekker.
I pausen hadde jeg også en interessant samtale med Rune Todnem. Han hevdet i sitt foredag at vi måtte være mer MAD. Altså introdusere litt galskap inn i livene våre og bruke den galskapen til å gjøre verden bedre. Jeg mente premisset hans er litt feil, og at det er personer som hogger ned regnskogen for kortsiktig profitt som egenlig er de som driver med galskap, og at det vi trenger er personer som er mer rasjonelle.
TEDx oppsummert
Det var et veldig bra arrangement, men det var noen ting som kunne vært bedre. Enkelte foredrag var litt, kan jeg si usammenhengende? Også rettningen og budskapene til enkelte av foredragsholderene var vanskelige å fange opp.
Men selve arrangementet var godt gjennomført og alt ble filmet, så du kan regne med at det er mulig å se dette på YouTube en gang i nær fremtid. Det er allerede bestemt at det skal være et mål å arrangere en ny TEDx i Stavanger allerede neste år.
Mer nærvær, mindre stress. Denne boken fra Mats og Susan Billmark er liten og lettlest. I tillegg til det vanlige pedagogiske så inneholder boken også en del personlige historier fra de to forfatterene. Om stresset og utbrentheten og hvordan de søkte hjelp for å komme seg ovenpå.
Jeg har lest selvhjelpsbøker før, og denne inneholdt ikke noe nytt med unntak fra de personlige historiene. Denne boken går ikke i dybden eller utbroderer, den går rett på sak og forklarer det hele enkelt og greit. Sånn sett kan den absolutt være verdt å ta en titt på.
Denne typen bøker inneholder mye det samme. Kort fortalt; prioriter deg selv, lær å si nei, våg å bryt negative vaner (negative vaner kan også gi positive følelser, så her lønner det seg å liste opp fordeler/ulemper). Forandringer er oftest positive selv om det føles skummelt der og da.
En annen selvhjelpsbok jeg vil anbefale er The Subtle Art of Not Giving a F*ck av Mark Manson. Denne bokens hovedpoeng er å bruke energi på det som faktisk betyr noe, og ikke alt det andre, og spesielt ikke på ting du ikke kan gjøre noe med. Igjen så handler det om å kunne si nei, og om å ikke ta eierskap for andres følelser. Altså ikke få dårlig samvittighet når du sier nei til noen. Si også hva du mener og stå for det du sier.
Men det er en ting å lese slike bøker og noe ganske annet å prøve å etterleve rådene som står i dem. Angst, uro og stress er noe man aktivt må jobbe med for å redusere eller å bli kvitt. Det krever en forandring hos deg selv, og ingen andre enn du kan foreta disse endringene.
Du må ta ansvar for din egen situasjon. Og akkurat det kan være en ganske krevende øvelse.
Av og til liker jeg å ta med kamera når jeg går ut og se hva som dukker opp av interesse. Slik som bilde under, som er tatt på biblioteket i Tysværtunet.
Jeg har – for første gang på mange år – reist på en sikkelig ferie, av typen utland. Og hvilket bedre tidsfordriv finnes det når man skal fly enn å lese bøker?
Jeg pakket to bøker, men etter å så si ha lest ut den ene på flyet (og flyplassen), innså jeg at jeg sannsynligvis måtte gå til innkjøp av minst en bok til, til hjemreisen. Bøkene som ble lest var:
Ali Smith – Høst (Autumn)
Mark Manson – The Subtle Art of Not Giving a F*ck
Michael Crichton – Jurassic Park
I tillegg kjøpte jeg “Pride and Prejudice” av Jane Austen, men denne boken ble litt for tung å lese på fly, språket er tross alt fra 1813, og “A Farwell to Arms” av Ernest Hemingway.
Ali Smith – Høst
Denne kjøpte jeg noen dager før avreise fordi jeg ble invitert med på en lesesirkel på Twitter under emneknaggen #boktwitter. Dette var boka som ble foreslått lest.
Et post-brexit mesterverk
The Atlantic
Angrer litt på at jeg ikke fant denne på orginalspråket, for den ble kanskje litt forvirrende på norsk. Dette er ikke noe bokanmeldelse, men jeg kan si så mye at det minnet mye om Umberto Eco sine senere verk i måten det sjongleres med tidsepoker på.
Mark Manson – The Sublte Art of Not Giving a F*ck
Det meste ligger i tittelen. Dette er en bok som ikke holder igjen på ordet som ligger i tittelen. Du kan selv gjette på hvilket ord det er. Boka er full av eksempler forfatterens eget liv, vil jeg anta, og går i veldig korte trekk ut på at man må lære seg å ikke bry seg for mye om alt og alle, men rett og slett bry seg om det som betyr noe i livet.
Michael Crichton – Jurassic Park
Ja, den Jurassic Park. Boka bak filmen. Som det sto på forsiden: “Discover how it all began before you see the moive” – Kanskje litt sent nå, filmen kom jo tross alt i 1993 og var STOR på alle mulige måter. I tillegg så er det ganske stor forskjell på boka og filmen.
Hovedpersonene er mye de samme, kjente navn. Men det er åpenbart at manuset til filmen er sterkt bearbeidet. Disse folkene har helt andre personligheter enn i filmen, også handlingen er anderledes, men med noen kjente elementer for de som har sett filmen.
Likte du filmen så kan boken varmt anbefales. Det er som å se en helt ny Jurassic Park film.
