Category Archives: Bøker

Hatching Twitter

Jeg har kjøpt meg Amazon Kindle, en hendig liten sak som det er lett å ta med seg. Første bok ut var “Hatching Twitter” av Nick Bilton. Boken handler om hvordan Twitter ble til, og tegner samtidig et lite flatterende bilde av Jack Dorsey, medgründer og CEO av Twitter.

Det er kanskje like greit å begynne med å gjengi en av anmeldelsene av boken på Goodreads.

This book, in less than 140 characters: Nick Bilton really, really hates Jack Dorsey.

Kommentar fra Eklein på Goodreads.

Nick Bilton skriver faktisk så mye negativt om Jack Dorsey at jeg underveis begynner å lurte litt på motivene hans. Når denne boken ble utgitt, i 2013, så var Jack ikke blitt CEO i Twitter igjen, en rolle han først fikk tilbake i 2015.

Det er godt mulig at Jack har blitt mer moden som leder i det årene han var ute av det gode selskap, for i boken levnes han lite ære som lederskikkelse.

Bilde av en Amazon Kindle med boken "Hatching Twitter" på skjermen.

De fire første

Boken åpner med ett kapittel til hver av de fire gründerene: Evan Williams, Noah Glass, Jack Doresy og Christopher “Biz” Stone. Og det er verdt å merke seg at når Twitter startet opp som eget firma var Noah allerede ute. Men mer eller mindre takket være denne boken så blir han i dag listet opp som en av medgründerene av Twitter, det var faktisk Noah som kom på navnet Twitter.

@Ev

Evan Williams — pengene bak Twitter. Ev tjente seg rik på salget av Blogger til Google, men det kommer tidlig frem at motivasjonen til Ev ikke er de samme som Googles. Ev bidrar med penger til et prosjekt som kameraten Noah har, som blir til podcast-selskapet Odeo. Apple lanserer podcast for iTunes, og prosjektet er dømt til å mislykkes. Putter penger inn i idéen Twitter, og Jack inn som CEO. Dytter Jack ut som CEO og tar over selv. Blir dyttet ut som CEO noen år senere.

Ev er eneeier av Twitter ved oppstarten, men gir 20 % til Jack når han blir CEO, beholder 70 % selv, og fordeler resten på Biz og de øvrige ansatte.

Ev starter opp Medium etter at han forlater Twitter.

@Noah

Nabo med Ev i perioden Ev driver med Blogger. Overtaler Ev til å støtte en audioblogg-plattform, eller podcast som det senere blir kjent som, kalt Odeo. Noah blir CEO i Odeo. Prosjektet får seg et skudd for baugen når Apple lanserer podcast for iTunes. Blir interessert i status-idéen til Jack og bruker mye tid på Twitter, selv om Ev har sagt at Noah skal fokusere på å gjøre Odeo attraktiv for salg.

I følge boken er det Jack som gir Ev et ultimatum om at enten så må Noah gå, eller så går jeg. Noah får aldri vite at det er Jack som er årsaken til at Ev gir Noah sparken. Noah forsvinner ut av historien når Odeo legges ned og Twitter startes opp av asken.

@Jack

Bokens mest kontroversielle figur. Har idéen til Twitter, men det er Noah som får blåst liv i den. Skal likevel vise seg at idéen til Jack ikke er helt lik det Twitter har blitt i dag. På mange måter er det brukerene av Twitter som har definert mye av produktet, deriblant bruken av emneknagg (#) som ingen av gründerne i Twitter hadde noe særlig til overs for i starten.

Jack blir Twitters første CEO. Er åpenbart ikke ledemateriale og blir til slutt presset ut av styret. Ev bytter fra styreleder til CEO, og Jack blir en styreleder uten reell makt, et grep for å holde Jack “låst”.

Jack tar intervjuer og later som han fremdeles har en operativ rolle i Twitter. Spinner stadig historier om seg selv som den egentlige personen bak Twitter. Igjen; her er det viktig å påpeke at dette er bokens fremstilling, og den tegner som sagt ikke et flatterende bilde av Jack.

Jack starter firmaet Square, og bygger seg allianser. Dukker opp som ny CEO i Twitter etter at boken er utgitt. Hadde Jack forsvunnet helt etter bokens utgivelse ville det vært lettere å kjøpe historien, men siden Jack har gjort stor suksess i perioden 2013 til 2020 så er det ikke like lett.

@Biz

Bokens minst kontroversielle figur. Åpenbart en godt likt person. Er Twitters ansikt utad og står ved Evs side i det meste. Forlater Twitter når Ev blir kastet som CEO. Som sagt, bokens minst kontroversielle figur. Hva mer er det å skrive?

Bossypants

Tina Fey. Plukket opp på Gardermoen, på vei fra Paris til Haugesund. På utgaven jeg har står det “The International Bestseller”, så antageligvis har hun gitt ut en annen bok med samme tittel som ikke har blitt en hit.

Jeg har vært stor fan av Tina Fey siden jeg oppdaget tv-serien “30 Rock”. Du kjenner henne kanskje bedre som Sarah Palin look-a-like sånn cirka rett før Barack Obama ble valg til president i USA i 2008. Seriøst, søk på “tina fey sarah palin” i din favoritt søkemotor.

Boken handler stort sett om hennes liv og oppvekst, men jeg vil ikke gå så langt som å kalle den en biografi. Det er heller noen få, enkelte temaer som hun har valgt ut og skrevet på en litt morsom måte om. Litt om oppvekst, mest om karriere. Det er vel kanskje derfor boken heter Bossypants.

Det er ikke så mye å si om boken. Den forteller på en morsom måte om hvordan det er å være kvinne i showbiz, og litt om hvordan det er å ha en baby når man er kvinne i showbiz.

Føler jeg burde hatt mer å skrive om etter å ha lest en bok på 300 sider, men jeg er blank. Det er mye morsomt, men det fester seg ikke.

Røkke – En uautorisert biografi

Gunnar Stavrum. Boken tar for seg Kjell Inge Røkkes liv og oppvekst — som fisker og senere som finansmann — akkurat som man forventer av en biografi. Uautorisert eller ikke.

Denne boken begynte jeg på i midten av januar — i Spania — mens jeg samtidig leste Tara Westovers bok, Educated. Jeg kom halvveis i boken før det var tid til hjemreise, og siden boken tilhørte huset jeg bodde i, ble den også værende igjen der. Så oppdaget jeg muligheten for å bestille bøker til mitt lokale bibliotek, og jeg kunne fortsette der jeg slapp.

Men jeg sitter med en følelse av at boken er litt dårlig håndtverk. Spesielt mot slutten. Flere ganger sitter jeg med følelsen av å ha lest det samme om igjen. Og ved ett tilfelle, mindre enn 4 sider fra hverandre, står det samme avsnittet, ord for ord. Det har nok vært litt klipp og lim underveis.

Jeg har tidligere lest den uautoriserte biografien om Stein Erik Hagen, og akkurat kampen om Orkla er et tema som dukker opp i begge bøkene. At Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen ikke akkurat var bestevenner er det ingen tvil om, men også her dukker det opp noe som gjør at jeg stusser litt på boken til Gunnar Stavrum.

I boken står det at “Røkkes lavmål kom da han gav en erigert bronsepenis til Stein Erik Hagen” i forbindelse med sistnevntes 40-års dag. Men i boken til Steinar Dyrnes og Frank Lynum om Hagen står det at det var Røkkes butler, Jon Inge Valand, som kjøpte inn gaven. Og at hverken Røkke eller Bjørn Rune Gjeldsten kjente til innholdet før etter at gaven var pakket opp.

Det skal nevnes at begge bøkene er gitt ut på samme forlag, men med 5 års mellomrom, hvor boken om Hagen er den nyeste.

Stavrum hopper også mye frem og tilbake i tid. Det er mulig at tanken var å følge en tematikk i de forskjellige kapitlene, men han får det ikke helt til. Og når man kombinerer det å lese det samme om igjen (ordrett) og hoppe i tid funker dårlig.

Boken er uansett interessant, og man kan lære mye om Røkke. Spesielt den tiden han var i USA som fisker. Det var der han skapte formuen sin før han gikk tungt inn i Aker og senere Kværner, noe som forsåvidt også holdt på å slå ham konkurs.

The Catcher in the Rye

J. D. SALINGER. Der noen tenker flyskam, tenker jeg lesetid. Og hva er vel ikke bedre å ta med seg enn en liten, hendig bok som passer i jakkelomma? Du gjettet riktig. Ingenting er bedre. Jeg tok med The Catcher in the Rye. En klassiker. Men jeg sliter med å forstå hvorfor.

Jeg skal være ærlig. Denne boka traff meg ikke helt. Jeg likte den rett og slett ikke. Vi følger altså en fyr. Eller rettere sagt, han skriver til oss som om vi skal bry oss om hvordan hans dag har vært, i spedd litt tilbakeblikk. Hovedpersonen er ikke akkurat en person det er lett å like, og til gjengjeld liker han ingen selv heller, med et par unntak.

Språket han bruker — altså hovedpersonen, som skriver om seg og sitt — er gjentakende, og det er ett eller annet der som minner veldig om hvordan Donald Trump snakker. Ja, så ille.

Men fordelen med å reise med kun en bok er at man blir litt låst. Så på en tur/retur Haugesund-Oslo-Paris, klarte jeg å fullføre boken. Hadde jeg vært desperat nok hadde jeg plukket opp en ny bok i Paris. Bodde vegg i vegg med en “all english” bokhandel som hadde åpent 7-dager i uka.

Men nå slipper jeg i alle fall å lure på hva som er så spesielt med denne boken til J. D. Salinger. Så kan jeg sikkert nevne den i en eller annen forbindelse for å fremstå som en intellektuell.

Educated – Tara Westover

Dette er noe av det sterkeste og mest fascinerende jeg har lest. På knappe 10 år går Tara fra å ha ingen utdannelse — og leve i et sterkt religiøst og undertrykkende hjem — til å få seg en doktorgrad fra Cambridge.

Tara Westover skildrer oppveksten godt, men også urovekkende. Galskapen — la oss være ærlige å kalle den det — blir verre og verre. Det er et under at ikke liv går tapt — og det er kanskje også litt av problemet. For hver gang noen blir hardt skadd så er det urter og oljer som skal helbrede. Leger og sykehus stoler man ikke på, de er nemlig agenter som vil hjernevaske deg, i følge foreldrene. Dermed blir enhver som overlever også et bevis på at akkurat Guds vilje. At disse metodene fungerer bedre enn hva en lege ville klart.

Det er vrient å ikke trekke på smilebåndet når man leser at moren diagnoserer seg selv med kreft, for å så helbrede seg. Nok et bevis på Guds helbrendende kraft. Men det er samtidig trist å tenke på at disse foreldrene har fått 7 unger, men aldri prøvd å beskytte dem mot annet enn myndighetene, som de i sitt forvrengte bilde har skapt som en fiende. Det er også dette som er bakteppet til at Tara aldri har hatt en skolegang, eller en fødselsattest, før hun selv ber om det.

Utdannelsen har også sin pris, og på veien må hun bryte kontakten med familien. Som en observartør til historien — som jeg jo er — er det lett å tenke at det var det til det beste, og at hun burde tatt valget tidligere. Men det å skaffe seg sin egen identitet etter å ha levd — hjernevasket — en identitet som foreldrene har skapt, er ingen lett oppgave.

Boken forteller en historie om en oppvekst preget av mental lidelse, hvor ingen vet hva mental lidelse er, og hvor ingen ønsker å ta imot hjelp. Og om hvordan noen i søskenflokken likevel kom seg ut og fikk sett verden, sin familie og ikke minst seg selv med nye øyne.