Category Archives: Bøker

Falken

En julegave på litt over 470 sider. Tom Egeland har skrevet et drama for vår tid. Teksten er lettlest og heseblesende på måten handlingen hopper fra sted til sted, kryddret med fiktive overskrifter fra Dagbladet, VG og en og annen Twitter-melding fra Oslo Politiet.

Det er ingen tradisjonelle kapitler, men boken er delt inn i noen hoveddeler som på sett og vis indikerer en endring i handlingen. Hver side og hvert avsnitt begynner med en lokasjon og et klokkeslett, og på den måten hopper forfatteren fra sted til sted, som et strategispill hvor alle må gjøre sine ting før neste runde begynner.

Strategien fungerer bra. Når noe spennende er i ferd med å skje på den kaprede trikken (nevnte jeg ikke det? En trikk er kapret i Oslo), så hopper vi videre for å få med oss hva justisministeren sitter og tenker på. Dette driver leseren effektivt fremover.

Alt i alt en god og lettlest bok, og årets siste. Eller fjorårets siste, siden jeg ikke rakk å skrive ferdig denne posten før nyttår.

Permanent Record

Edward Snowden har med boken Permanent Record (“Systemfeil” på norsk) skildret sin egen oppvekst, hvordan angrepet på USA 9/11 fikk han til å verve seg, hans arbeid i etterretningstjenesten og til slutt hvordan han endte opp som en varsler i eksil.


Det er lett å kjenne seg igjen i deler av oppveksten til Ed. Med noen få måneders aldersforskjell har vi begge vokst opp med den samme teknologiske utviklingen og opplevd internetts mest frie og kreative periode. Denne kreative perioden er definitivt over, nå når lukkede plattformer som Facebook har tatt over for den mer personlige hjemmesiden.

Edward skriver godt, og han gjør det klart at han har skrevet boken for å forklare hvorfor han valgte å bli en varsler når han — som så mange andre — kunne hevet lønnen sin og sett en annen vei. Han beskriver hvordan han litt etter litt så det større bildet. Hvordan hans bidrag, sett i en større kontekst, gjorde det mulig for etterretningen å ha en masseovervåking i verdensskala.

Han beskriver en etterretningstjeneste som etter 9/11 ikke har kapasitet eller kompetanse til å løse sine utfordringer, men som plutselig får bevilget alt de ber om. Dette åpner opp for at private aktører kan tilby på sine tjenester i etterretningen. Og pengene sitter løst. I sin første jobb som privat ansatt konsulent opplever han at hans egen arbeidsgiver snakker opp lønnen. Det får nemlig betalt tilbake alle utgiftene sine pluss en prosentssats på toppen. Dyere ansatte betyr større fortjeneste.

Det er en reflektert Snowden som skriver om retten til å ha et privatliv.

Arguing that you don’t care about the right to privacy because you have nothing to hide is no different than saying you don’t care about free speech because you have nothing to say.

Edward Snowden

Valget om å benytte journalister og den såkalte “fjerde statsmakt” blir også forklart. For hvor skal en varsler henvende seg når de tre statsmakter som skal være “checks and balance” feiler? Når etterretningstjenesten omdefinerer lovtekster, hemmeligstempler alt og lyver til kongressen og domstolene som er satt til å passe på dem?

En annen viktig grunn til valget — fremfor å dumpe all dataen åpent på internett, f.eks via WikiLeaks eller ved selvpublisering — var at ved benytte annerkjente journalister kunne han være sikker på at essensen kom frem, bevisene, men fremdeles sikre at eventuell informasjon som virkelig kunne skade USAs interesser ble fjernet før publisering. I tillegg ville selvpublisering sannsynligvis ikke ført til særlig oppmerksomhet, og om så var så ville myndighetene kalle det konspirasjonsteorier og fabrikerte bevis på lik linje med alle som hevder å ha sett og blitt bortført av UFOer.

Først og fremst er boken en tankevekker. Den beskriver en institusjon– et system — ute av kontroll. En ting er å overvåke terrorister og andre fiender, en annen ting er å samle sammen all kommunikasjon om egne statsborgere uten lovhjemmel eller mistanke.

I ettertid har det vist seg at Amerikansk etterretning også aktivt overvåket allierte statsleder slik som Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Boken er full av kodeord som PRISM, EPICSHELTER, STELLARWIND og mange andre som er angivelig er nok til å få deg i søkelyset hvis du skriver dem inn i et søkefelt. På en annen side, etter alle avsløringene, og ikke minst utgivelsen av denne boken, så vil det nok bli mye interesse for ord som Upstream og XKEYSCORE i søkemotorer rundtom i verden.

Kunsten å tenke klart

Rolf Dobelli har skrevet om 99 forskjellige tankefeil vi er tilbøyelige til å gjøre, samt hvordan vi kan beskytte oss mot dem.

En interessant bok. Kan med fordel leses flere ganger, for det å forstå tankefeil og kunne gjøre noe med dem er ingen enkel sak. Det innrømmer forfatteren selv også.

I boken Factfulness av Hans Rosling ble det listet opp ti forskjellige instinkt vi må bekjempe for å forstå verden. Disse ti instinktene er ingenting annet enn tankefeil. De fleste tankefeil stammer fra en tid hvor vi måtte foreta oss handlinger på instinkt. En enklere tid hvor globale utfordringer ikke var et tema, men hvordan man skulle overleve og få fatt i mat var av aller høyeste prioritet.

De ulike kapitelene er skrevet til en avisspalte, og er senere satt sammen til en bok. Kapitelene er dermed korte og konsise, med akkurat anekdoter slik at den ikke blir for tørr og kjedelig.

Factfulness

Jeg har vært en stor fan av Hans Rosling helt siden jeg snublet over en av hans TED talks på YouTube — the magic washing machine. Siden har jeg sett de fleste som ligger der, så når jeg oppdaget boken var det egentlig ikke mye å lure på.

Før du leser videre foreslår jeg at du tar “the Gapminder test” — Gapminder er en organisasjon startet av Hans Rosling sammen med sin sønn og svigerdatter — for å spre informasjon om bærekraftig global utvikling. Denne testen vil fortelle avsløre hvor godt eller dårlig du forstår verden.

Boken er delt inn i 11 kapitler, hvor ti av dem tar for seg ulike instinkter vi må passe oss for, og et kapittel om “factfulness i praksis”. De ti instinktene er:

  • Gapsinstinktet
  • Forverringsinstinktet
  • Rettlinjeinstinktet
  • Fryktinstinstinktet
  • Størrelsesinstinktet
  • Generaliseringsinstinktet
  • Skjebneinstinktet
  • Ensidighetsinstinktet
  • Kritikkinstinktet
  • Hasteinstinktet

For å ta dem raskt i rekkefølge. Gapsinstinktet forteller oss gjerne at det er et “gap”, typisk mellom “oss” og “dem”. I-land og U-land. Rike og fattige. Men dette stemmer ikke. Hvis man sorterer mennesker på en graf basert på inntekt så vil man se at det ikke er et stort “gap” mellom de rike og fattige. Det er en overgang.

Her er en graf fra SSB som viser antall mennesker som har en gitt inntekt. Det er ikke et gap mellom fattig og rik. Det er en overgang.

Forverringsinstinktet handler om at man tror alt blir verre. Eller rettere sagt, man legger merke til alt som blir verre. For det er jo oftest negative nyheter som trekkes frem. Gradvise forbedringer får sjelden oppmerksomhet.

Rettlinjeinstinktet. Hvis det er noe vi mennesker er flinke til, så er det å fylle ut manglende informasjon. Vi kan se på en graf og foretille oss hvilken rettning det bærer. Dette er en av grunnene til at noen tror at verdens befolkning vil øke inn i evigheten. Men alle tall indikerer at befolkningsveksten vil flate ut.

Dere ser sikkert tegningen nå — og gjør du ikke det kan du trøste deg med at boken er full av tegninger, bilder og grafer. Og en god dose anekdoter fra et rikt liv.

Om du ikke leser boken — lov meg å se en video til — for du har vel sett videoen jeg linket til på toppen?

Steve Jobs

Plukket opp på en flyplass i Polen — Boken om Steve Jobs av Walter Isaacson er en innsiktsfull bok på 531 sider fordelt på 42 kapitler (og en epilog).

Boken går kronologisk frem — men hvert kapittel kan også gå litt tilbake i tid for å forklare konteksten. Flere av kapittlene er knyttet til de største endringene hos Apple. Fra å produsere datamaskiner til å gå inn i musikkindustrien med iPod og iTunes, til å gå inn i telefonbransjen med iPhone.

Boken forteller om en person som ser verden nærmest i sort hvitt, og ekstremt opptatt av detaljer. Du er enten et geni eller en idiot. Et produkt er enten genialt eller søppel. Og Steve Jobs hadde ingen problemer med å si ifra om hva han syntes.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boken er hvordan Steve Jobs og Apple jobbet for å fornye seg selv. Det er nok av eksempler på firmaer som har gått konkurs fordi de ikke våget å utfordre seg selv. Å lansere iPhone ville naturlig nok gå på bekostning av iPod, men ved å la vær ville noen andre sannsynligvis ta det markedet på sikt.

Noe annet som var interessant var å lese om hvordan iPod hjalp til med å dra salget av Machintosh siden iPod i starten kun var kompatibel med Mac. Og hvordan iTunes var vinn-vinn både for Apple og for musikkindustrien som helhet.

Gjennom boken forteller Steve om hvor viktig ærlighet og sammarbeid er innad i et firma. Ærlighet — kanskje brutal sådan — for å ikke lure seg selv til å tro at man er bedre enn man egentlig er, og sammarbeid for å lage produkter som er “unified”. Et eksempel som dras frem er hvordan Sony — som hadde både PC, musikkspiller og eget plateselskap — ikke klarte å få avelingene til å jobbe sammen og gi forbrukere et produkt som virket sømløst. Apple fikk dette til med iPod og iTunes. Hardware, software, tett integrert.

For Steve Jobs var det viktig å ha høye mål. Noe å strekke seg etter. Å få til et teknologisk gjennombrudd var ikke nok i seg selv. Teknologien i seg selv var aldri produktet, det var helheten som var viktig. Bruksområdet. Det hjalp ikke med banebrytende teknologi hvis du ikke kunne få den inn i en brukervennlig og vakker innpakning.

Kanskje det mest overraskende i boken om Steve Jobs var hvor emosjonell han var som person. Ikke i klassisk forstand, for han lot seg ikke påvirke for mye av andre menneskers følelser. Men han viste hvordan han kunne utnytte andres følelser for å enten gjøre dem oppspilt eller rive dem ned. Men mer interessant var hans egne følelser. I følge boken kunne Steve ofte gråte etter uenigheter.

En bok jeg trygt kan anbefale.