Endelig ett nytt turmål å skrive om. Årets nykommer er unnagjort, og det på bare 1 time og 8 minutter (fra bilen – til bilen).
Turen starter i Grinde ved Hestaberg. Rett før man kommer til de første husene så er det en grind til venstre hvor stien begynner. Dette er forsåvidt den samme traséen som Hårfagrerittet benytter. Denne følger man ett godt stykke før man svinger av og begynner å gå opp ett tråkk. Her gjelder det å ha øynene med seg, hvis ikke er den lett å overse. På dette punktet er man kommet cirka halvveis rent distansemessig.
Den andre halvdelen av turen går i mer ulendt terreng, men ikke uten innslag av menneskeskapte hjelpemidler. Blant annet er det satt opp en trapp hvis eneste rekkverk er piggtrå (med tilhørende gjerde).
Med moderat rettingssans og en filosofi om å alltid søke mot det høyeste punktet er man godt på vei mot målet, men ikke helt. Den første toppen man kommer til er nemlig ikke den samme som har postkassen med kodeordet.
I følge brosjyren så ligger kodeordet “ved masten på toppen av Litlaskogfjellet”. Men masten står strengt tatt ikke på noen topp, og hvor er egenlig skogen i Litlaskog?
I følge min mobiltelefon/GPS så er turen 5,25 Km tur/retur (fra parkeringsplassen ved barnehagen), og toppen ligger på circa 193 meters høyde.
Dette er en særdeles lett og behagelig tur i ganske flatt terreng. Det er god utsikt, men ingen stor turopplevelse. Med sin lette tilgjengelighet så er den likevel et fint innslag i en travel hverdag, og grusstien er fin for folk som bare ønsker en luftetur på noe annet enn asfalt.