Monthly Archives: September 2015

Rett sted til rett tid

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

I et par dager nå har jeg gått opp til Helgelandsfjellet og prøvd å fange Aksdal badet i kveldslyset fra solen. Og i går skjedde det. Sentrum lå badet i gull-farget lys, mens mørke skyer truet bak fjelltoppene. Det var simpelthen perfekt. Fargene, kontrastene, alt passet. Problemet var bare at akkurat den dagen så var jeg ikke på Helgelandsfjellet. Jeg sto hjemme og så ut gjennom kjøkkenvinduet.

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

I dag prøvde jeg meg igjen. De mørke skyene var borte. De hadde flyttet seg vestover, der solen går ned. Med det resultat at solen forsvant litt tidligere enn forventet. Altså litt før jeg var på toppen, før kamera var klart. Regla kan du alt.

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

Jeg får trøste meg med bi-effekten av turene opp og ned resulterer i en helsegevinst.

Siste rest av sommer

Uka som gikk ser ut til å ha vært det siste forsøket på å få litt sommervær til vestlandet, med temperaturer godt opp mot, og av og til over, 20 grader. Vi kan bare håpe på å få noen fine høstdager i tiden fremover. Så langt så lover ikke Yr annet enn regn så lang varslet viser.

Det er nå når høsten nærmer seg at det litt “magiske” lyset dukker opp. Gjerne i kombinasjon med lett morgentåke og dis over vann som fremdeles er litt varmere enn luften rundt. Så onsdags morgen sto jeg litt tidligere opp enn normalt. Pakket turklær og kamerautstyr, og satte kursen mot ett fint vann hvor jeg satset på at soloppgangen ville gjøre landskapet om til noe eventyrlig.

Fra klokken 7 til litt over 8 sto jeg i disen og ventet på at solen skulle bryte igjennom mens jeg prøvde å gjette meg til hva som kunne være mulige motiv, og hvor lyset først ville treffe. Når de første solstrålene slapp gjennom var det ett syn ut av en annen verden. Men komposisjonen jeg hadde satt opp badet dessverre i skygge, så da var det bare å gå etter lyset og prøve å se hva som kunne virke.

Når alt kom til alt så ble ikke resultatet helt som forventet. Men det er slik man lærer av. Denne gangen hadde jeg feilberegnet hvor solen ville bryte igjennom, hva som ville bli opplyst og hva som ville stå igjen i skyggen. Det betyr ikke at bildene ble dårlige, men rett og slett at jeg hadde sett for meg noe annet når jeg sto opp den morgenen.

På fredagen, etter en lang og slitsom uke, og med dystre værutsikter fra lørdagskvelden og fremover, bestemte jeg meg for å ta en sikkelig kveldstur for å nyte stillheten og solnedgangen. Fra Valhest.

Litt etter klokken 6 om kvelden parkerte jeg på Stakkestad og satte kursen mot Valhest. En tur jeg har gått mange ganger før. Kanskje ikke den mest teknisk krevende, men som helt klart får opp temperaturen ganske fort med sin “rett-på-sak” stigning ganske tidlig.

Denne kvelden var det en del skyer, og en stund så det ikke ut som det ville bli noen sikkelig solnedgang. Men jeg vet bedre. Den ville komme frem fra skyen den gjemte seg bak når den bare kom lavt nok i horisonten. Det er noe helst spesielt med det varme lyset som kommer når kveldsolen lyser opp fjell og fjord.

Hodnafjellet bader i lys fra kveldssola.

I rundt en halvtime gikk jeg rundt på toppen og prøvde å finne de beste utsnittene og det beste lyset. Både med normalobjektiv (50mm) og ett teleobjektiv (200mm). Og når solen til slutt forsvant var jeg godt fornøyd. Både med bildene, men mest av alt den fantastiske følelsen av å ha latt tankene få fri og bare nyte naturens stillhet.

I retning Vikebygd og Gråhorjo.

På vei ned så begynte, som vanlig, mitt høyre kne å skape seg. Heldigvis gav det seg litt når den verste nedstigningen var unnagjort, og jeg slapp å ta smertestillende for å sove om natten. På vei ned kom også påminnelsen om at det nå fort blir mørkt etter at solen har gått ned i horisonten. Hadde det vært overskyet ville nok turen ned blitt en større utfordring enn den ble, men herfra bør jeg nok tenke på å pakke hodelykt også når jeg skal ut på tur om kvelden.

Som jeg nevnte innledningsvis; vi kan bare håpe på å få noen fine høstdager i tiden fremover. Det er få ting som kan måle seg med morgen- eller kveldssol i kombinasjon med friske høstfarger på trærne. Og skulle disse fine høstdagene komme, så har jeg litt oppspart fleksitid på jobb som lett kan ofres.

På tur: Moldebrekka

Endelig en tur i regi av noen andre enn meg selv. Nok en gang har en kollega tatt på seg oppgaven å føre oss til fjells. Invitasjonen var ikke til å ta feil av.

Det kan jo være flere enn meg som i sommer er blitt litt ekstra brei over den delen man sitter på, og som trenger å bevege seg litt.

Det siste kan jeg være enig i. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg sitter på magen. Det er iallfall den som har vokst i takt med at lommeboka har krympet. Godt ferien er over.

Vi begynte turen ved Eikesdalvegen og gikk opp til Veldehytta. Det går traktorvei helt opp til hytta, men ikke lenger. Herfra må man ha fottøyet i orden.

Mange gode turalternativer åpenbarer seg når man er ved Veldehytta.
Mange gode turalternativer åpenbarer seg når man er ved Veldehytta.

Turen opp til Moldebrekka tok oss rundt 1 time og 30 minutter, inkludert en liten stopp på Veldehytta for å signere gjesteboka. Det var mye bløtt terreng den første delen fra hytta, men det ble selvsagt mye bedre i høyden.

Rett etter at vi hadde nådd toppen kom dessverre tåka rullende innover oss, og landskapet ble erstattet av en grå masse.

Utsikt fra Moldebrekka mot Ølensvåg.
Utsikt fra Moldebrekka mot Ølensvåg.
Vi satte kursen videre i nytt "landskap"
Vi satte kursen videre i nytt “landskap”

På vei nedover lettet været igjen, og når vi var vel fremme på parkeringsplassen så tittet sola frem.

Det ble dessverre lite gode bilder fra denne turen. Overskyet vær gjorde lyset flatt, noe som er flott for detaljbilder, men dårlig når man skal prøve å fange litt landskap. Regntunge skyer hadde gjort seg mye bedre. Men man kan ikke kontrollere været.

Litt informasjon og kart

Moldebrekka, eller Moldbrekka, ligg på 619 meter over havet i Vindafjord kommune. Vår rundtur (se kart) var på 10,5 kilometer. En del av dette gikk utenom oppmerket sti. Totalt brukte vi 3 timer på denne turen, inkludert pauser. Men jeg vi si vi holdt godt tempo når vi først var i gang.

Vår rundtur. Veldehytta ligger der de tre linjene møtes.

 

Haugesund Triatlon 2015

Søndag som var arrangerte Haugesund Triathlon Klubb Haugesund Trialon 2015. Altså, arragementet het Haugesund Triatlon 2015, og arrangøren var Haugesund Triathlon Klubb. Legg merke til at klubben bruker den internationale stavemåten (for triatlon) i navnet sitt.

Jeg tok turen bortom med kamera mitt og knipset et par bilder. Et par hundre. Eller, rett over tusen bilder da, om du vil. Det er jo så fort gjort.

Nedenfor er et par bilder fra både svømme- og løpeetappen. Syklingen ble litt vrien å dekke når jeg selv gikk til fots. Alle bildene er tatt med mitt gamle Canon 5D kamera med 200mm objektiv. Men; enkelte bilder er tatt med effektive 280mm da jeg har brukt en 1.4x extender. Det gjorde selvsagt at jeg mistet ett stopp med lys, fra f/2.8 til f/4.

Klikk på bildene for å se dem i større størrelse.