Monthly Archives: January 2019

Knights of the Sky – Part 1

This post was written 4-5 years ago, back in October 2014, but for some reason never left the draft folder. Well, here it is. Maybe this will give me the necessary incentive to produce a part 2 in the near future.


I’ve recently become interested in doing some small programming projects. Mainly using C and assembly language. For some reason low-level programming and embedded systems appeal to me.

For fun, I decided to poke into the code of Knights of the Sky, the PC-version. A game which has given me hours of fun when I was young. Being a 16-bit DOS based game I thought it would be a relative easy task. The actual source code isn’t publicly available to my knowledge, so for this I had to look from the outside and in using different tools like hex editor and disassembly.

How the game is assembled

The game is split into several executables, none of which I was able to start directly from Dosbox. Neither was I able to disassemble them into anything useful. A quick peek using a hex editor reveals that they are compressed with the LZ91 algorithm. This isn’t a problem, the internet is full of tools which can uncompress them and make executables which can be dissassembled.

Notice the timestamp of the files

Splitting the files make some sense. Some because of the memory limit in early DOS era, but also because not all of the files are used. It all depends on the choices you make during setup, like sound and graphic options. Several of the executables have similar names, like CGRAPHIC.EXE, EGRAPHIC.EXE, MGRAPHIC.EXE and TGRAPHIC.EXE, and only one of them is used during game play. Same goes for sound.

Starting the game

To start the game the player would have to start KNIGHTS.COM, a basic binary executable which is loaded directly into memory location 0100h. This file acts as a loader which kicks off a chain of other executables.

My interpetation of the execution flow.

SU.EXE is the setup where the player can choose input (keyboard, mouse and/or joystick), sound and graphics options. This is passed along to DS.EXE which, and I’m guessing now, is the part responsible for the stack and the memory layout (remembering the choices made, etc). After SU.EXE, DS.EXE is run between every executable until the player exits the game.

Copy protection

ID.EXE is the game “copy protection” scheme, where you are presented with an image and has to choose the right option. This is found in the game manual. Remember those?

If the player selects wrong she or he is only able to play a training session. Again, I would guess that the result of this “copy protection” is also stored somewhere in DS.EXEs stack. I have yet to figure out where MISC.EXE is used, but KNIGHTS.COM does check for it and won’t continue without it. In my copy of the game this executable has a creation date of 1989, while the rest of the files are compiled in 1990.

Catalog files – think of uncompressed .zip files – just a big buch of different data stored within the same file.

Going back to ID.EXE, there is also a file called ID.CAT, which is basically a container for the images used by this executable. It contains one background image and several logos. One of the logos are presented and the user has to select the correct name which belongs to that particular logo. Creating a program to extract those files was (almost) straight forward after using a hex editor to figure out the internal data structure.

The two first bytes tells how many files are “packed”, immediately followed by the following data structure times the number of the two first bytes. In this case, 18 times. The same structure is used for the other CAT-files in the game as well.

struct fileHeader {
    char name[12];       // Filename with a maximum of 8.3, DOS-style
    unsigned short u1;   // ?? I Have no idea ??
    unsigned int size;   // File size in bytes
    unsigned int offset; // Offset from beginning of file
}

There are also some files ending with PLN, all of which has the same size (256 bytes) and almost the same content. The name is almost a dead give away that we’re talking about different colors, and swapping one file with another reveals that these are responsible for the color of your plane, seen from the outside (hitting F2 during flight) that is. However they do not seem to impact the landscape in any way. I’ll just assume that PLN is an abbreviation of the word “plane”.

Savegame file

The last file I will mention is the ROSTER.DAT. This is the only file which changes during game play (did someone say save game?). It’s 35K bytes, and since the game supports 10 saved players (no more, no less), it was fairly easy to guess how much “space” each player occupies. The structure of this file has to be well-defined, but I have only scratched the surface so far. Then again, I’m more interested in decoding the graphics and sound then trying to cheat the game. It’s a pain to play without a joystick anyway.

Now that we know where the different files are used and why, we are ready to dive deeper and do some real disassembly. The focus next will be on extracting and viewing images as well as be able to play the music from the game.

God nyttår!

Nytt år, ny bloggpost. Blogg-post? Blogg… post. Postblogg.

Fyrverkeri

I fjor klarte jeg å publisere hele 3 poster her på bloggen. I år håper jeg å klare å få ut flere, foråhpentligvis uten at det går for mye ut over kvaliteten. Bortsett fra denne posten her da, og kanskje et par til. Også kan vi jo fort diskutere om det har vært noe kvalitet tidligere, i så fall er jeg jo ganske trygg.

Nyttårsforsett

Jeg tror ikke på nyttårsforsett. Jeg tror på forsett i seg selv, bare ikke at man er nødt til å vente til nyttår før man iverksetter sine planer om et nytt og bedre liv. Eller noe helt annet; hvis det er det som er målet. Men uansett. Nå har jo nyttår nettopp vært, så da kan jeg likegodt prøve meg på et par.

  1. Lese mer. Jeg har en stadig voksende boksamling — riktignok ikke imponerende, men nok til at jeg ikke har fått lest alt. Så i år skal jeg prøve å sette til sides litt mer tid til å lese bøker. Det kan være skjønnhetslitteratur eller faglitteratur. Nå i romjulen fikk jeg lest “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Anbefales for folk som interesserer seg for slikt.
  2. Dyrke mine interesser. I løpet av fjoråret så var ikke kamera så mye med ut på tur som tidligere, og det synes jeg er trist. Kroppen min var heller ikke like mye med ut på tur som tidligere, og det er tilsvarende trist. Og i dag regner det, så jeg ser ikke for meg at jeg kommer meg over dørstokkmila i dag heller. Til gjengjeld ble det mye golf i fjor, takket være en varm sommer. Og det ble mange besøk hos kiropraktor for å fikse en ødelagt rygg som følge av mye golf i fjor.
  3. Finne ut hva som gjør meg lykkelig, og forhåpenligvis bli lykkelig. Dette punktet burde kanskje stått på toppen. Men igjen; hvis punkt 2 på denne listen kan jo fort vise seg å være veien å gå for å komme til punkt 3. Og punkt 1 kan være fin å ha de dagene punkt 2 har en litt høy dørterskel.

Bøker

Denne kan jeg fort angre på, men siden jeg har lyst til å lese mer så får jeg kanskje stikke hode frem og skrive hva jeg leser/har lest også.

Game Engine Black Book: Doom

Som tidligere nevnt ble jeg nettopp ferdig med “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Boken tar for seg hvordan spillet Doom ble laget. Boken tar for seg hvordan spillmotoren virket, hvordan PC-en var på den tiden, grafikk, trivia, intervjuer. Den går faktisk så langt som å omtale, i stor detalj, hvordan alle konsoller som Doom ble portet til faktisk virket (eller ikke virket). Boken er rikt illustrert og har et omslag som tar vare på fingeravtrykkene dine til ettertiden.

Hvis du vil vite hva det går i uten å kjøpe boken så har Fabien masse gode eksempler på bloggen sin, og her er det mye gull fra før han bestemte seg for å skrive om både Doom og Wolfenstein 3D i bokform.

Frank Aarebrot – Hele norges professor

Denne boken om Frank Aarebrot dukket opp under juletreet i år. Og siden den ikke har rukket å finne vei inn i en bokhylle så er det stor sannsynlighet for at dette blir den neste boken som plukkes opp og leses.

Jævla Drittsystem!

For å ikke virke for pretensiøs så vil jeg også nevne boken Jævla Drittsystem av Jonas Söderström. En bok om “Hvordan IT-systemer kan ødlegge arbeidsdagen og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen”. Det er sannsynligvis akkurat slik du tenker at den er. Full av eksempler på hvordan programmer som skulle gjøre arbeidsdagen vår enklere faktisk har endt opp med å ødlegge den i stedet.

For mer virker det som enhver oppdatering til Windows har som hensikt å gjøre arbeidsflyten litt vanskeligere. Og hver sikkerhetspolicy ender opp med å gjøre systmene med usikre. (Fordi du snart er nødt til å skrive ned passordet ditt på gule lapper, eller fordi du må ha en maskin nummer 2 som ikke er med i sikkerhetshysteriet for å faktisk kunne utføre arbeidsoppgavene dine)