På den siste dagen i februar, en solrik torsdag, valgte jeg å avspasere noen timer og gå til Valhest. Slik ble årets første først tur et faktum.
Planen var først å gå til Valhest på lørdagen, men etter å ha sett værutsiktene for helgen, og deretter å ha sett ut vinduet, bestemte jeg meg for å avspasere noen timer for å få unnagjort turen mens det enda var dagslys. Og ikke bare dagslys, men med sol og blå himmel.
Som jeg har skrevet om før, så tar turen cirka 3 timer tur/retur, inkludert en liten stopp på toppen. Dette gjelder hvis du går fra Stakkestad vel og merke. Jeg har ikke tatt tiden fra hverken Liland eller Aksdal, men ifølge Ut.no så tar førstnevnte 1,5 timer og sistnevnte 30 minutter. Akkurat den siste der er jeg skeptisk til. Ut.no skriver forresten også at turen fra Stakkestad tar 2 timer en vei.
Jeg tenker alltid på turen som flere parti eller etapper. Et flatt parti, et bratt parti, et flatt parti, et bratt parti og til slutt et flatt parti. På siste etappe går man på rent fjell, mens på de andre er det mer myr og gress som gjelder. Og med “flatt parti” så mener jeg ikke at det er paddeflatt, men mer normal stigning. Du skjønner tanken når du har gått løypa selv.
Det føltes uansett godt å komme i gang med litt lett turgåing.
This post was written 4-5 years ago, back in October 2014, but for some reason never left the draft folder. Well, here it is. Maybe this will give me the necessary incentive to produce a part 2 in the near future.
I’ve recently become interested in doing some small programming projects. Mainly using C and assembly language. For some reason low-level programming and embedded systems appeal to me.
For fun, I decided to poke into the code of Knights of the Sky, the PC-version. A game which has given me hours of fun when I was young. Being a 16-bit DOS based game I thought it would be a relative easy task. The actual source code isn’t publicly available to my knowledge, so for this I had to look from the outside and in using different tools like hex editor and disassembly.
How the game is assembled
The game is split into several executables, none of which I was able to start directly from Dosbox. Neither was I able to disassemble them into anything useful. A quick peek using a hex editor reveals that they are compressed with the LZ91 algorithm. This isn’t a problem, the internet is full of tools which can uncompress them and make executables which can be dissassembled.
Notice the timestamp of the files
Splitting the files make some sense. Some because of the memory limit in early DOS era, but also because not all of the files are used. It all depends on the choices you make during setup, like sound and graphic options. Several of the executables have similar names, like CGRAPHIC.EXE, EGRAPHIC.EXE, MGRAPHIC.EXE and TGRAPHIC.EXE, and only one of them is used during game play. Same goes for sound.
Playing Knight of the Sky
To start the game the player would have to start KNIGHTS.COM, a basic binary executable which is loaded directly into memory location 0100h. This file acts as a loader which kicks off a chain of other executables.
My interpetation of the execution flow.
SU.EXE is the setup where the player can choose input (keyboard, mouse and/or joystick), sound and graphics options. This is passed along to DS.EXE which, and I’m guessing now, is the part responsible for the stack and the memory layout (remembering the choices made, etc). After SU.EXE, DS.EXE is run between every executable until the player exits the game.
Copy protection
ID.EXE is the game “copy protection” scheme, where you are presented with an image and have to choose the right option. This is found in the game manual. Remember those?
If the player selects wrong she or he is only able to play a training session. Again, I would guess that the result of this “copy protection” is also stored somewhere in memroy. MISC.EXE is also loaded into memory (overlay, not executed) by KNIGHTS.COM. This seems to be the code responsible for handling the game port (joustick). In my copy of the game this executable has a creation date of 1989, while the rest of the files are compiled in 1990.
Catalog files – think of uncompressed .zip files – just a big buch of different data stored within the same file.
Going back to ID.EXE, there is also a file called ID.CAT, which is basically a container for the images used by this executable. It contains one background image and several logos. One of the logos are presented and the user has to select the correct name which belongs to that particular logo. Creating a program to extract those files was (almost) straight forward after using a hex editor to figure out the internal data structure.
The two first bytes tells how many files are “packed”, immediately followed by the following data structure times the number of the two first bytes. In this case, 18 times. The same structure is used for the other CAT-files in the game as well.
struct fileHeader {
char name[12]; // Filename with a maximum of 8.3, DOS-style
unsigned short u1; // ?? I Have no idea ??
unsigned int size; // File size in bytes
unsigned int offset; // Offset from beginning of file
}
There are also some files ending with PLN, all of which has the same size (256 bytes) and almost the same content. The name is almost a dead give away that we’re talking about different colors, and swapping one file with another reveals that these are responsible for the color of your plane, seen from the outside (hitting F2 during flight) that is. However they do not seem to impact the landscape in any way. I’ll just assume that PLN is an abbreviation of the word “plane”.
Savegame file
The last file I will mention is the ROSTER.DAT. This is the only file which changes during game play (did someone say save game?). It’s 35K bytes, and since the game supports 10 saved players (no more, no less), it was fairly easy to guess how much “space” each player occupies. The structure of this file has to be well-defined, but I have only scratched the surface so far. Then again, I’m more interested in decoding the graphics and sound then trying to cheat the game. It’s a pain to play without a joystick anyway.
Now that we know where the different files are used and why, we are ready to dive deeper and do some real disassembly. The focus next will be on extracting and viewing images as well as be able to play the music from the game.
Nytt år, ny bloggpost. Blogg-post? Blogg… post. Postblogg.
I fjor klarte jeg å publisere hele 3 poster her på bloggen. I år håper jeg å klare å få ut flere, foråhpentligvis uten at det går for mye ut over kvaliteten. Bortsett fra denne posten her da, og kanskje et par til. Også kan vi jo fort diskutere om det har vært noe kvalitet tidligere, i så fall er jeg jo ganske trygg.
Nyttårsforsett
Jeg tror ikke på nyttårsforsett. Jeg tror på forsett i seg selv, bare ikke at man er nødt til å vente til nyttår før man iverksetter sine planer om et nytt og bedre liv. Eller noe helt annet; hvis det er det som er målet. Men uansett. Nå har jo nyttår nettopp vært, så da kan jeg likegodt prøve meg på et par.
Lese mer. Jeg har en stadig voksende boksamling — riktignok ikke imponerende, men nok til at jeg ikke har fått lest alt. Så i år skal jeg prøve å sette til sides litt mer tid til å lese bøker. Det kan være skjønnhetslitteratur eller faglitteratur. Nå i romjulen fikk jeg lest “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Anbefales for folk som interesserer seg for slikt.
Dyrke mine interesser. I løpet av fjoråret så var ikke kamera så mye med ut på tur som tidligere, og det synes jeg er trist. Kroppen min var heller ikke like mye med ut på tur som tidligere, og det er tilsvarende trist. Og i dag regner det, så jeg ser ikke for meg at jeg kommer meg over dørstokkmila i dag heller. Til gjengjeld ble det mye golf i fjor, takket være en varm sommer. Og det ble mange besøk hos kiropraktor for å fikse en ødelagt rygg som følge av mye golf i fjor.
Finne ut hva som gjør meg lykkelig, og forhåpenligvis bli lykkelig. Dette punktet burde kanskje stått på toppen. Men igjen; hvis punkt 2 på denne listen kan jo fort vise seg å være veien å gå for å komme til punkt 3. Og punkt 1 kan være fin å ha de dagene punkt 2 har en litt høy dørterskel.
Bøker
Denne kan jeg fort angre på, men siden jeg har lyst til å lese mer så får jeg kanskje stikke hode frem og skrive hva jeg leser/har lest også.
Game Engine Black Book: Doom
Som tidligere nevnt ble jeg nettopp ferdig med “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Boken tar for seg hvordan spillet Doom ble laget. Boken tar for seg hvordan spillmotoren virket, hvordan PC-en var på den tiden, grafikk, trivia, intervjuer. Den går faktisk så langt som å omtale, i stor detalj, hvordan alle konsoller som Doom ble portet til faktisk virket (eller ikke virket). Boken er rikt illustrert og har et omslag som tar vare på fingeravtrykkene dine til ettertiden.
Hvis du vil vite hva det går i uten å kjøpe boken så har Fabien masse gode eksempler på bloggen sin, og her er det mye gull fra før han bestemte seg for å skrive om både Doom og Wolfenstein 3D i bokform.
Frank Aarebrot – Hele norges professor
Denne boken om Frank Aarebrot dukket opp under juletreet i år. Og siden den ikke har rukket å finne vei inn i en bokhylle så er det stor sannsynlighet for at dette blir den neste boken som plukkes opp og leses.
Jævla Drittsystem!
For å ikke virke for pretensiøs så vil jeg også nevne boken Jævla Drittsystem av Jonas Söderström. En bok om “Hvordan IT-systemer kan ødlegge arbeidsdagen og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen”. Det er sannsynligvis akkurat slik du tenker at den er. Full av eksempler på hvordan programmer som skulle gjøre arbeidsdagen vår enklere faktisk har endt opp med å ødlegge den i stedet.
For mer virker det som enhver oppdatering til Windows har som hensikt å gjøre arbeidsflyten litt vanskeligere. Og hver sikkerhetspolicy ender opp med å gjøre systmene med usikre. (Fordi du snart er nødt til å skrive ned passordet ditt på gule lapper, eller fordi du må ha en maskin nummer 2 som ikke er med i sikkerhetshysteriet for å faktisk kunne utføre arbeidsoppgavene dine)
Hva gjør man når skjermen i stua – som hverken er innenfor garanti- eller reklamasjonstid – pluselig slutter å virke? Putter den i ovnen så klart!
Okay, det høres sært ut. Jeg skal innrømme det. Men her er greia. Skjermen jeg har i stua sluttet plutselig å virke. No signal sto det. Jeg byttet HDMI-inngang, samme resultat. Faktisk virket ingen av de 4 HDMI-inngangene.
Et kjapt Google-søk på “LG HDMI No signal” viser at dette er et ganske kjent problem, kanskje spesielt med skjermer fra LG. Det første treffet jeg sjekket var en kar som brukte hårføner for å varme opp HDMI-kontrolleren på hovedkortet til en TV, med godt resultat. Men jeg eier ikke hårføner, så den ble litt vrien.
Så snublet jeg over noen YouTube-videoer om folk som tok ut hovedkortet og la det i stekeovnen. Ganske mange gjorde det. Så fant jeg en nettside som forklarte grunnen til at dette virker. Og den forklaringen var såpass god at jeg tenkte at dette må jeg nesten prøve selv. Det eneste jeg risikerte var jo brann i leiligheten.
Kort fortalt: Etter flere års bruk, med oppvarming og nedkjøling, så har loddepunktene blitt dårlige, og til slutt kommer ikke alle signalene frem. Ved å varme dem opp til +/- 200 grader celsius smelter loddetin og fester seg på nytt når det kjøles ned. Logikken er solid, selv om fremgangsmåten er noe spesiell.
Det skal sies at det luktet ganske stramt etter steking, og en del merkelapper på hovedkortet hadde begynt å smelte. Skal du prøve noe slikt kan det være greit å følge med. Og ikke legg hovedkortet rett på metall i ovnen. Bruk papp eller stekepapir, noe som ikke leder strøm, men som også kan fange opp eventuelle loddetin som drypper av kortet. Du vil ikke ha det liggende i stekeovnen.
Men trikset virket.
14. november: Trisket holdt rett over en måned, så nå er det sort skjerm igjen. Vurderer en runde med varmepistol for å se om jeg får liv i den igjen. Men jeg ser ikke bort fra at det kan bli nytt apparat på Black Friday.
Pannekaker, blåbær og lønnesirup… maple syrup. Nei, dette er ikke blitt en matblogg, det bare ser sånn ut.
Av og til lager jeg mat, og av og til tar jeg bilder av mat jeg har laget. Og nå har jeg altså laget pannekaker og tatt bilder av dem. Fort gjort. Pannekakene ble også spist, men det ble ikke fotografert.
Så her er greia. Jeg har aldri laget pannekaker før. Pannekakene på bildet er altså de føste jeg lager, noensinne. De ble laget på en søndag. Nei, lørdag? En helg. Hvis det var på søndagen så hadde jeg hjemmelaget grytebrød til frokost, hvis det var på en lørdag, vel, ingen grytebrød. La oss si at det var på en søndag. Nystekt grytebrød og fersk kaffe til frokost, pannekaker til lunsj, solskinn… Høres ikke feil ut det.
Oppskrift
Okay, denne oppskriften er hentet fra NRK.no, som i tur sikkert har hentet den en annen plass. Finner ikke linken igjen, men jeg har bilde på mobilen av hvordan oppskriftne så ut, noe som forøvrig er ett godt tips: Knips bilde av oppskrift, så vet du hva du trenger å handle på vei hjem fra jobb/skole eller Nav?
Forresten. Når jeg fant denne oppskriften sto det at disse ingrediensene holdt til 1 porsjon, hva nå enn det er. For å oversette. Dette holder til 2–3 personer.
Ingredienser
5 dl hvetemel
2 ss sukker
1 ts salt
1 1/2 ts bakepulver
5 dl lettmelk
2 stk egg
4 ss smør
2 dl maple sirup (kun til servering, kan sløyfes)
Fremgangsmåte
Smelt smør og la det avkjøles.
Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Vipps… visp sammen egg og melk og hell blandingen i melet under omrøring. Rør til røren er glatt, og tilsett deretter smeltet smør.
Varm litt smør i en stekepanne. Tilsett 3 ss røre og la den flyte utover. Pannekakene skal være ca. 12 cm i diameter. Når røren begynner å stivne snus pannekakene og stekes gylne på den andre siden. Pass på å ikke ha for sterk varme.
