Author: Tor Håkon Haugen

  • På tur: Valhest

    Da var turen kommet til Valhest. Egentlig hadde jeg tenkt å gå fra Aksdalsbrekka, men siden jeg ikke har vært på Valhest siden barneskolen, konkluderte jeg med at det kunne være smart å følge en merket sti denne gangen. Turen fra Aksdalsbrekka ville også vært røft dobbelt så lang i luftlinje, og det er en linje jeg sjelden følger.

    Valhest
    Ingenting å utsette på været.

    Tysvær kommune har listet opp tre alternative ruter til Valhest. De forskjellige startpunktene er Stakkestad, Lilleland (ved fylkesgrensa) og Alvanuten. Jeg gikk for Stakkestad, som også betyr at jeg gikk fra Stakkestad. Veien hit er godt merket, det er også godt med parkeringsplasser. For å komme seg fra parkeringen til stien må man gå gjennom et gårdstun.

    Valhest
    Langt, langt borte (men i denne galaksen) ligger Valhest.

    Turen begynner egenlig ganske greit. Man går gjennom litt gjørme, mer gjørme, en bekk og litt mer gjørme. Så begynner plutselig en stigning som er nok til at jeg innser tre ting:

    • Jeg kunne kanskje vært i bedre form.
    • Denne T-skjorta bør kanskje ikke brukes på jobb i morgen.
    • Nå er jeg utrolig glad for at jeg tok med vann.

    Naturligvis går punkt en fort over. Når kroppen har fått opp temperaturen og hjertet har fått tilbake den normale rytmen går resten av turen smertefritt. Og selv når jeg returnerer til bilen føler jeg at jeg kunne gått i flere timer til. De to andre punktene står jeg imidlertid fast på.

    Valhest
    Godt merket. Selv på loddrette stier.

    Omtrent hele veien opp kan man se Steinsfjellet i sør-vest. Når man kommer seg litt opp i høyden ser man også Alvanuten og Hodnafjell.

    Valhest
    Hodnafjellet i bakgrunnen.
    Valhest
    Godt merket oppe i høyden også.

    Rett før toppen møter jeg fem personer (og en hund) som tar en pause før tilbaketuren. Disse har gått fra Lilleland. Snakker om løst og fast, og jeg nevner min orginale plan om å gå fra Aksdalsbrekka. Det kommer for en dag at jeg er min fars sønn, og jeg lar meg stadig overraske over hvor mye folk jeg ikke kjenner vet. Jeg noterer at jeg må huske å hilse, så går jeg til toppen mens gruppen på 5 + 1 begynner på turen hjemmover.

    Valhest
    Slik ser altså en topp på 313 meter ut.
    Valhest
    Jeg kan ta kreative bilder også.

    På denne turen har jeg slått på GPS-en i telefonen. Det eneste tallet jeg stoler på her er tiden det tok å komme seg tur/retur Stakkestad – Valhest – Stakkestad. Jeg brukte ganske nøyaktig 3 timer. Så begynner det å bli interessant. Visstnok har jeg gått intet mindre enn 1770 kilometer og hatt en gjennomsnitshastighet på 1195 km/t. Men skulle jo bare mangle når jeg har vært innom en oljerigg i nordsjøen før jeg avsluttet turen i Sverige.

    Valhest
    Tatt på tilbaketuren. Ikke langt igjen til bilen nå.

    Rett før jeg kommer tilbake til bilen møter jeg årets huggorm. Rettelse, årets første levende huggorm. Den blir litt irritert over at jeg absolutt skal prøve å få tatt bilde av den. Den stikker av mens den hvesser. Bildene blir naturligvis ubrukelige. Slår meg til ro med at det kommer flere sjanser.

    Her snakker vi om en absolutt fantastisk tur, og som jeg garantert kommer til å ta flere ganger i sommer.

    Flere bilder kan sees på Flickr.

  • Bildene har kommet

    For en uke siden la jeg inn en bestilling på å få to av mine bilder på det store lerretet. Nei, ikke på kino, til stueveggen. I dag lå hentelappen i postkassen. Det er vel unødvendig å si at middagen måtte vike noen minutter til fordel for en ekstra tur til post-i-butikk-butikken.

    Jeg har begynt å åpne pandoras eske.

    Bildene ser ut til å være forsvarlig pakket. I tillegg til bildet hadde ExtraFilm også lagt ved en faktura. “Åh, du skulle ikke…”

    Fotografen må være dyktig, for dette ser bra ut.

    Det som skjer når man bestiller bilde på lerret er at bildet brettes rundt en ramme, vanligvis av tre, det er altså ingen ramme rundt bilde. Noe jeg liker godt da det gir mer dybde i rommet. Det er forsåvidt noe man bør tenke på når før man bestiller så man ikke ender opp med en person brettet rundt kanten.

    Ingen personer brettet rundt her. Bra.

    Har tidligere bestilt lerret hos JapanPhoto. Husker ikke helt om brettemetoden var den samme, men skal ikke ha så mye å si for resultatet. En ting ExtraFilm gjør som JapanPhoto ikke gjorde, er å stifte fast en vaier bakpå rammen som brukes når man vil henge opp bildet. For det vil man vanligvis, henge det opp altså.

    Vaieren gjør det mye lettere å henge opp bildet.

    Alt i alt er jeg kjempefornøyd med bildene. Det var riktignok litt merker på kanten på det ene bildet, men det er forhåpenligvis ikke noe man legger merker til i det daglige.

    To bilder tett i tett.

    Avsluttningsvis kan jeg jo vise et bilde av lerretet jeg fikk fra JapanPhoto. Det trente øyet ser kanskje at dette bildet har et litt annet størrelsesformat.  For der ExtraFilm kan levere både 80×60 og 90×60 cm, hvis sistnevnte er rett format i forhold til mitt kamera, kunne JapanPhoto bare levere 80×60.

    80×60 centimeter med høstfarger.

    Det blir nok ikke lenge til jeg bestiller flere bilder her, for dette gav mersmak. Jeg har jo fremdeles godt med veggplass, og prisen på rundt 1700 for to bilder i denne størrelsen er ikke avskrekkende.

    Oppdatering: ExtraFilm har endret navn til SmartPhoto.

  • På tur: Søre-Åsen og Håvåshytta

    Begge disse turene er med i Gå tur i Tysvær, og begge er lette. Her snakker vi grusvei omtrent frem til postkassen med kodeordet. Iallefall hvis du går fra Tysværsiden når du skal til Håvåshytta.

    Ja, hvilken vei skulle man egenlig?

    Turen til Håvåshytta er “13 km turveg tilgjengelig med barnevogn” som det står i brosjyren, og det stemmer nok ganske godt. Her snakker vi flatt terreng. Hvis du ikke skal ta med barnevogn vil jeg anbefale å gå fra Stemmen ved Eivindsvatnet eller Steinsfjellet i stedet. Mer har jeg egenlig ikke å si om den saken.

    Jeg hadde litt større forventninger til Søre-Åsen. Det begynner bra med en skogssti, men den ender fort opp på hva jeg vil kalle en skogsvei. Det dukker etterhvert opp flere skilt som proklamerer en skogssti, men som oftest snakker vi her om skogsvei. Mistenker også at jeg gikk “feil” vei de få gangene jeg faktisk var på en sti ettersom alle skiltene jeg møtte pekte i motsatt rettning, altså der jeg kom fra.

    Velger å følge alle skilt som peker ut i skogen – Grusveien er kjedelig.

    Begge disse to siste turene er tilrettelagt barnefamilier, noe som er et godt tiltak, men personlig er jeg nok på jakt etter mer. Enkelte områder i Søre-Åsen har nok hatt en fantastisk utsikt, men det hjelper lite når den nå preges av anleggsområder og veier. Bilstøy kan jeg klare meg uten hvis jeg skal slappe av med kaffe og en matbit i naturen.

    Skeptisk.

    Konklusjon: Helt greie turer – men får ikke følelsen av å være i naturen. Enkelt og greit.

  • Har bestilt utskrift av to bilder på lerret

    Jeg har tidligere bestilt et av mine bilder på 60×80 lerret fra JapanPhoto. Det gav mersmak, og nå har jeg bestilt ytterligere to bilder som skal bli skrevet ut på lerret. Eneste minuset med JapanPhoto er at dem ikke tilbyr en god løsning for å få bildene ut i 3:2 formatet som blir brukt på digitale speilreflekskamera.

    I stedet har jeg bestilt hos ExtraFilm som i tillegg til å tilby utskrift på 60×80, også tilbyr utskrift på 60×90. Totalpris inkludert frakt ligger på rett under 1.700 kroner. Jeg kommer til å skrive en ny bloggpost når bildene dukker opp.

    Nedenunder er de to bildene jeg har valgt å skrive ut på lerret og som skal opp på stueveggen.

    Leirå, Nedstrand
    Leirå, Nedstrand
    Hodnafjell, Tysvær
    Hodnafjell, Tysvær

  • På tur: Leirå i Nedstrand

    Av alle turene jeg har gått som er med i Gå tur i Tysvær i år, er dette absolutt favoritten så lang. Kan være fordi jeg aldri har vært her før, selv om det er en løgn. Har et vagt minne om en skoletur den gang jeg var ung, eller må jeg skrive yngre? Uansett; Dette er en helt fantastisk plass.

    Leirå i Nedstrand
    1/100 sec at f/9 – Canon 5D

    Ulempen med å ta denne turen, hvis du bor i Aksdal eller lengre borte, er sannsynligvis også dens styrke. Du må nemlig kjøre et godt stykke for å komme til Nedstrand, men er været fint vil du neppe bli skuffet. På sommerstid er nok dette en populær badeplass, så ta med kone, barn, barnebarn og oldebarn når været og temperaturen tillatter det. På kjøreturen er det også mye fin natur å se på.

    Nedstrand
    Litt utenfor stien, men likevel godt merket.

    På denne turen hadde jeg en vag plan om å bruke GPS-data til å lage et kart over stiene. Det fikk jeg ikke til, noe som kanskje er likegreit ettersom det ville blitt en hån mot dem som har laget stiene. Misforstå meg rett, det er lett å finne veien ut til neset hvor fyret og kodeordet ligger. Men på veien tilbake klarte jeg naturligvis å rote meg litt utenfor stien. Ettersom det er et nes har man heldigvis ikke så mange valg, man kommer frem til slutt.

    Nedstrand
    Fyr her!

    I tillegg til kodeordet ligger det også en “gjestebok” ute ved fyret. En rask titt avslører at det finnes folk som er her nærmest daglig, enkelte navn går hyppigere igjen enn mitt, for å si det slik.

    Dette er mer en bare en lett tur. Her er det også en god del historie, deriblant flere gravrøyser fra bronsealderen. Her kan man også se Nessa-skulen som ble bygget på Nessa i 1863, og som ble senere restaurert og gjennoppført på Leirå.

    Nedstrand
    Nessa-skulen. Oppført i 1863 på Nessa, senere flyttet.
    Nedstand
    Postkassen med det rare i ligger foran huset til venstre.

    Dette er ikke en tur som tar lang tid, med mindre man bor et stykke unna og vil rekne med kjøring. Har man det travelt burde man glatt klare turen fra parkeringsplassen til fyret på godt under 10 minutter, men hva er da vitsen?

    Her skal jeg utvilsomt tilbake. Rolig og fredelig plass. Finner man ikke roen her har sannsynligvis badesesongen startet. Det hadde den (heldigvis) ikke i dag. God tur!

    Flere bilder kan sees på Flickr.