Category Archives: Essay

I nostalgiens fengslende grep

Essay, Norsk,

Jeg kan like gjerne innrømme det: Jeg har lett for å ta vare på ting jeg ikke trenger – i nostalgiens navn, selvsagt. Dessuten vet man jo aldri når man får brukt for noe. Ja, bortsett fra det jeg har funnet den siste uka da, det er jeg ganske sikker på.

Det er en fin linje mellom det å være en samler, og det å bare samle på ting. Jeg kunne sagt at jeg balanserer hårfint på den grensen – men det ville vært en løgn. Sannheten er nok at jeg har gått over den grensen for en god stund siden.

Etter at jeg i forrige uke skrev om hvor tafatt webdesign har blitt, begynte jeg å lure på om jeg hadde noen eksempler på mine egne verk fra 2000-tallet liggende. Og det er det gode muligheter for at jeg har, for det mangler ikke på ting jeg har tatt vare på fra den perioden.

Nostalgiens skraphaug

En liten titt inn på rommet jeg bruker som oppbevaringsplass var ganske avslørende.

For hva skal jeg egentlig med min første bærbare datamaskin? En IBM ThinkPad X31 – produsert i 2003 – med 1.4 GHz prosessor, 256 MB ram (oppgradert til 1 GB) og med 40 GB harddisk. I perfekt stand, i alle fall var den det inntil laderen sluttet å virke for cirka ti år siden.

Eller hva med en Xbox? Den originale fra 2002, med mod chip og større harddisk. Jeg har nesten ingen spill til den, men hva så?

Jeg fant til og med en stasjonær PC der inne. Den var ikke vanskelig å se heller, med sine 67 cm i høyden og 23 kilo, er det ikke akkurat noe man tar under armen. Jeg fant en til, men den ble brukt som bord, så den var det lettere å overse.

Et nostalgisk bilde av innsiden av en datamaskin. I forgrunnen sees fire harddisker, i bakgrunnen hovedkort med prosessor og vifte.

Noe av det nyere jeg hadde liggende var faktisk en iPad. Første utgave, fra 2010, selvsagt. Fungerer helt fint, men kanskje litt treig. Helt umulig å få fatt i apper er det også, Apple sluttet å støtte den alt i september 2012.

Mer enn bare elektronikk

Men det er ikke bare datamaskiner jeg har samlet på. I en eske fant jeg 7 sesonger med Buffy (the Vampire Slayer) på CD. Skulle jeg ønske å se den serien igjen, noe jeg har svært liten tro på, så vil jeg tippe den finnes i bedre kvalitet på en eller annen strømmetjeneste. Dessuten er jo CD-ROM-en utryddingstruet.

Listen over artefakter jeg har samlet på er altså lang, men neppe særlig spennende. Kanskje med unntak av Bubble Booble på kassett. Det må da være et samleobjekt? Nei, vent, det var bare omslaget som er originalt. Nei, her er det ikke mye å skryte over.

Ikke fant jeg det jeg egentlig lette etter heller, noe som kanskje er like greit. Jeg har en mistanke om at hukommelsen pynter litt på sannheten, og at jeg aldri var så god på webdesign – men jeg kan leve godt på minnene.

Det er en ting til jeg må innrømme – denne gangen overfor meg selv: Her må det ryddes.

Tipper du ikke så den komme.

Webdesign var mer innovativt før

Essay, Norsk,

Påstand: Webdesign var mer innovativt før. Sånn, da var det sagt. Webdesign var, i mine øyne, et mer innovativt og kreativt felt på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, enn det er i dag.

I min ungdom, før jeg viste hva jeg ville bli – noe jeg for så vidt er usikker på enda – lekte jeg med webdesign. Jeg husker at jeg satt på ungdomsskolen og pugget HTML-tags og tenkte på hvordan jeg kunne bruke rammeløse tabeller for å lage det ultimate innen webdesign.

Jeg vokste opp samtidig med internet, og vært vitne til webbens utvikling. Fra “under construction”-animasjoner (i hopetall) og “hit counters” på GeoCities og Anglefire, hvor man kunne ha sin egen personlige hjemmeside – helt gratis; til søkemotorer, katalogtjenester og andre som knivet om å bli din startside; til perioden hvor flash var “hot”, noe den nå så definitivt er “not”, og alt var “best viewed” i Netscape eller Internet Explorer. Ok, så er det ikke alt jeg savner fra denne perioden.

Forresten; Hvis du vil gjennoppleve, eller oppleve for første gang, slik nettet så ut på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kan du besøke Web Design Museum. Eller du kan benytte deg av Internet Archives WayBack Machine, som har en imponerende samling nettsider i sitt tidsarkiv. Til og med en kopi av min blogg med innhold jeg trodde var tapt for alltid.

Et mangfold av utrykk

Når jeg vokste opp var nettet et mangfold av kreative utrykk. Viljen til å eksperimentere var større når man måtte skrive koden selv. Det er i alle fall min teori. Jeg vil si at fremveksten av blogg-plattformer sannsynligvis har tatt livet av mang en designerspire.

Duncan Hopkins webdesign slik det så ut i 1997.

De fleste personlige nettsidene som finnes i dag er i form av en weblogg, eller bare blogg om du vil – enten fra WordPress eller Blogger som er de to største. Disse gjør det enkelt å publisere innhold, men gir relativt liten frihet til å leke med design. Misforstå meg rett; det er absolutt mulig, men terskelen er blitt så høy – og valgene av ferdige design så mange – at de færreste gidder å gjør et forsøk.

Streite kommersielle nettsteder

Også de kommersielle nettstedene har blitt streite og stilrene, og i prosessen mistet sin visuelle identitet. Lego, for eksempel, brukte før mønsteret på toppen av legobrikken aktivt i sin visuelle profil – først som bakgrunn, senere i menyer og knapper – mens det i dag bare logo og fargevalg som skiller dem fra en hvilken som helst annen kommersiell nettsted.

Ikke alt var bedre før

Selvsagt var ikke alt bedre før, som jeg så vidt var inne på tidligere. Det fantes også et overveldende utvalg av horrible nettsider, med blinkende tekst og grelle farger. Dette har også Web Design Museum fått med seg, og har sin egen utstilling med “Bad and Ugly Websites” – dårlige og stygge nettsider. Til og med vår egen norske Arngren er representert.

Konservative kristne var heller ikke så redd regnbuefargene da, som nettsiden til Dokimos fra 2001 er et bevis på. Hvis du virkelig vil deg selv vondt, besøk nettsidene via Internet Archives WayBack Machine. Regnbuefargene er nemlig i bevegelse. I dag ville en slik nettside måtte advare om faren for epilepsi før du fikk klikke deg videre.

Men de var i alle fall en del av et mangfoldig utrykk.

Mobil først

Noe som kanskje i størst grad har påvirket utviklingen er mobiltelefonen. Sannsynligheten for at du leser dette på en mobiltelefon er ganske stor. På 90-tallet var sannsynligheten ganske mye mindre, faktisk var den ikke-eksisterende. Dermed visste man hvilken plattform man hadde publikum på. Det var på PC (inkludert Mac), og det var gjerne på 800×600 piksler, og senere 1024×768. Tro meg, du fikk beskjed om hvilken skjermoppløsning du burde ha – i tillegg til hvilken nettleser du burde bruke.

Nå er det “mobile first” som gjelder. Mobiltelefon først. Alt innhold må tilpasses slik at det lett kan konsumeres på en mobiltelefon eller et nettbrett. Spillereglene er endret. Mulighetene er mange, men det er også mer komplisert å forholde seg til. Et webdesign som skal fungere like bra på alle skjermflater er ikke like lett som én oppløsning, én nettleser.

Nostalgi

Når jeg ser tilbake – med mine nostalgiske briller – så føler jeg at vi har tapt noe på veien. Magien er borte. Eventyret over. Eller kanskje det bare er jeg som har blitt voksen, og alle de magiske nettsidene drukner i utvalget.

Kanskje jeg skulle gått tilbake til ungdommen, børste støv av gamle kunster, og lage min egen personlige hjemmeside – slik jeg mener det bør se ut.