Først prøvde den å dra frem kablene bak TV-benken. Ikke bare en gang, men gang på gang var den under TV-benken for å dra i kabelrotet. Så suste den rett ut på gangen for å tygge på en skolisse. Hvem skulle tro at en robotstøvsuger kunne være så underholdene.
Den første dagen fulgte jeg spent etter. Jeg var nysgjerrig på den, og den var nysgjerrig på verden. Min verden. Og litt etter litt dukket det opp et kart over leiligheten på telefonen min.
Mindre svevestøv
Ryddeprosjektet jeg begynte på har altså gått over i en ny fase. For når rotet forsvinner, åpenbarer støvet seg. Og støvet har hatt gode vekstvilkår. Men dette handler om mer enn bare de store hybelkaninene – det jeg virkelig vil til livs er svevestøv. Det usynlige støvet som du vanligvis bare ser i sollys, og som legger seg som et tynt lag på alle overflater.
Det var en kommentar fra en kollega som gjorde at jeg begynte å tenke seriøst på å kjøpe meg en robotstøvsuger: Nemlig at det var mye mindre støv som la seg i bokhyllene etter at han skaffet seg en slik robot. Og det er jo logisk nok: En robotstøvsuger som kjører rolig frem og tilbake langs gulvet kaster ikke opp så mye støv som det jeg gjør når jeg støvsuger.
Valg av robotstøvsuger
Her gjorde jeg kort prosess. Jeg søkte på nett og fant en test fra 2020, og valgte robotstøvsugeren som kom på andreplass. En Xiaomi Roborock S5 Max. På førsteplass lå storebroren, S6 MaxV. Forskjellen var visstnok at storebroren ikke spiser sokker, mens alle andre i testen var tilbøyelige til å tygge på alt som lå i veien.
Men med en prisforskjell på neste to og et halvt tusen var valget egentlig ganske lett. Jeg legger tross alt ikke sokkene mine på gulvet, lenger.
Roboten har ingen problemer med å komme seg over de fleste dørlistene i leiligheten, men badegulvet kan den bare drømme om å støvsuge. Der har noen lagt lista for høyt.
Kanskje det mest overraskende er at du kan velge blant en håndfull språk som roboten kan bruke å kommunisere på. For å presisere, det mest overraskende er at du kan velge av en håndfull språk hvor halvparten er kinesisk. En robotstemme? Selvsagt. Animestemme? Jada. Babystemme? Eh, ja, faktisk.
Jeg har satt min til tysk. Føler liksom at den er mer bestemt nå. ACHTUNG! SCHNELL!
En ryddigere leilighet
En positiv effekt – bortsett fra at det er mindre støv – er at jeg nå må være flinkere til å holde gulvene fri for ting robotstøvsugere spiser når du snur ryggen til. Altså må skoene plasseres i skohylla, og sokkene (som jeg aldri legger på gulvet) kan ikke ligge på gulvet.
Området under TV-benken er satt opp som en «no-go» sone. Det samme er vaskerommet, hvor den kommer seg inn, men ikke ut igjen. Og filleryen i yttergangen er byttet ut med en dørmatte. En som ikke lar seg dytte rundt så lett.
En som derimot gladelig lar seg dytte rundt er robotstøvsugeren. Jeg håper kunstig intelligens er en god del år unna, for oppgjøres time kan bli stygt. Og her i huset vil oppgjøret komme på tysk, hvis jeg ikke har satt språket til noe annet innen den tid.
