Tag Archives: tur

På tur: Moldebrekka

Friluftsliv, Norsk, På tur, , , ,

Endelig en tur i regi av noen andre enn meg selv. Nok en gang har en kollega tatt på seg oppgaven å føre oss til fjells. Invitasjonen var ikke til å ta feil av.

Det kan jo være flere enn meg som i sommer er blitt litt ekstra brei over den delen man sitter på, og som trenger å bevege seg litt.

Det siste kan jeg være enig i. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg sitter på magen. Det er iallfall den som har vokst i takt med at lommeboka har krympet. Godt ferien er over.

Vi begynte turen ved Eikesdalvegen og gikk opp til Veldehytta. Det går traktorvei helt opp til hytta, men ikke lenger. Herfra må man ha fottøyet i orden.

Mange gode turalternativer åpenbarer seg når man er ved Veldehytta.
Mange gode turalternativer åpenbarer seg når man er ved Veldehytta.

Turen opp til Moldebrekka tok oss rundt 1 time og 30 minutter, inkludert en liten stopp på Veldehytta for å signere gjesteboka. Det var mye bløtt terreng den første delen fra hytta, men det ble selvsagt mye bedre i høyden.

Rett etter at vi hadde nådd toppen kom dessverre tåka rullende innover oss, og landskapet ble erstattet av en grå masse.

Utsikt fra Moldebrekka mot Ølensvåg.
Utsikt fra Moldebrekka mot Ølensvåg.
Vi satte kursen videre i nytt "landskap"
Vi satte kursen videre i nytt “landskap”

På vei nedover lettet været igjen, og når vi var vel fremme på parkeringsplassen så tittet sola frem.

Det ble dessverre lite gode bilder fra denne turen. Overskyet vær gjorde lyset flatt, noe som er flott for detaljbilder, men dårlig når man skal prøve å fange litt landskap. Regntunge skyer hadde gjort seg mye bedre. Men man kan ikke kontrollere været.

Litt informasjon og kart

Moldebrekka, eller Moldbrekka, ligg på 619 meter over havet i Vindafjord kommune. Vår rundtur (se kart) var på 10,5 kilometer. En del av dette gikk utenom oppmerket sti. Totalt brukte vi 3 timer på denne turen, inkludert pauser. Men jeg vi si vi holdt godt tempo når vi først var i gang.

Vår rundtur. Veldehytta ligger der de tre linjene møtes.

 

På tur: Gråhårjo

Friluftsliv, Norsk, På tur, , , , ,

Med sine 740 meter er Gråhårjo så absolutt et av høydepunktene i Vindafjord. Så når finværet meldte sin ankomst i slutten av mai, tok en kollega på seg oppgaven å guide frivillige opp til toppen en fredags ettermiddag.

E-posten var lovende og lokket umiddelbart.

For at dere ikke skal bli alt for slappe i den enden dere sitter på hele dagen, så vil undertegnede påta seg jobben å guide dere opp Gråhorjo (740 m.o.h.) på Bjoa. Vi tar naturligvis den brattestes veien.

Når fredagen kom var vi 16 stykker som møtte opp ved vannverkets renseanlegg på Bjoa klar for en fjelltur i sol, og med en temperatur på godt over 20 grader.

De første hundre meterne går på en fin grusvei, men vi dreier ganske fort av mot venstre og kommer inn på en grovere skogsvei. Derfra er det noen hundre meter til det nok en gang går til venstre, og vi begynner på den første sikkelige oppstigningen.

Sånn går det mesteparten av veien. Oppover. I enkelte partier flater det litt ut, mens i to-tre andre går man faktisk litt nedover før man tar fatt på en ny oppstigning. Det er ikke mye utsikt å snakke om før vi bryter tregrensen, men derfra tar den seg til de grader opp også.

 

Det merkelige med slike høye fjelle er at man så si aldri ser toppen. Man tror man ser toppen, men når man er nesten oppe ser man nok en topp stige opp i bakgrunnen. Slik gikk turen oppover. En ny topp avløste den forrige.

Rett før siste topp ligger et vann, og rett etter begynner sannsynligvis den tøffeste oppstigningen. Jeg er usikker på om stien faktisk går opp der, men det er jo gjerne på “sjarmør”-etappen at konkurranseinstinktet slår til. Her snakker vi armer og bein for å kjempe seg oppover.

Det er den høyeste toppen jeg har gått opp til nå, og den kan jeg anbefale på det varmeste. En sikkelig kosetur. Ikke glem niste og vann, og kle deg etter forholdene. Det kan være stor variasjon i effektiv temperatur med en slik høydeforskjell.

Da er det vel ikke annet å gjøre enn å ønske en god tur. Og husk: det finnes alltid en ny topp bak den gamle.

Mer informasjon om Gråhårjo kan leses på Bjoanett.

På tur: Rossafjellet

Friluftsliv, Norsk, På tur, ,

Rossafjellet er ein av dei høgaste toppane i Nedstrandsfjella, med sine 574 meter over havet.

Turen til Rossafjellet starter på samme plass som turen til Stølanuten, og det er kun den siste kilometeren at stien deler seg. Fra parkeringsplassen og til toppen er det circa 3 kilometer. Faktisk kan man gå flere turer med samme utgangspunkt fra Gurigjerde, så utenom Rossafjellet kan du gå til:

  • Stølanuten – 2,6 kilometer
  • Skrubburdnuten – 4,3 kilometer
  • Dalvanuten – 4,6 kilometer

God tur!

På tur: Helgelandsfjellet

Friluftsliv, Norsk, På tur,

Helgelandsfjellet ligg i Førre, og turen opp startar i Førresdalen. Parkering på kveldstid og i helger ved Førresdalen barnehage. På dagtid i vekedagar kan ein stå langs vegen inn til barnehagen. Følg vegen videre nedover Førresdalen forbi caravansenteret til ein kjem til balløkke/lekeplass. Følg akebakken opp til toppen, ta til høgre på toppen av akebakken og følg stien til topps. På toppen (219 moh) er det flott utsikt! Turen opp tar ca 30 min. (Hentet fra brosjyren til Tysvær Kommune)

Da er det endelig duket for en ny post i kategorien “På tur”

Jeg har vært på Helgelandsfjellet før, men det må være over 15 år siden, sannsynligvis lenge før dagens tursti var påtenkt. Mens dagens tursti går i lett terreng fra vest, husker jeg at jeg tok turen fra sør-øst hvor det er både skog og steinrøyser.

Turen er ikke særlig lang, ei heller særlig krevende, til gjengjeld gir den deg god utsikt over både Aksdal, Førre og Frakkagjerd. Sånn sett er den en fin familietur, og det er noe særegen med å se bebyggelse ovenfra. Man får et helt annet syn på både avstandsforhold og hvordan byggninger og byggefelt ligger i forhold til hverandre.

Fra bunn av akebakken hvor man går opp og til toppen er det circa 500 meter i luftlinje, så jeg vil anslå at turen opp (om man følger stien) er et sted mellom 700-800 meter. I tillegg kommer jo alt fra hvor man parkerer utenom, hvis man da ikke velger å gå hjemmefra for de som har muligheten til det.

På toppen står den kjente “Frisk i friluft”-postkassen med kodeordet. Til forskjell fra alle andre turer jeg har gått, så står det ikke noe trivia på arket i postkassen, kun stedsnavn og kodeord. Så da får jeg hoste opp noe trivia selv.

Helgelandsfjellet ligg 219 moh, og gir utsikt både mot Aksdal, Førre og noen andre plasser. For 100 år siden var bebyggelsen her noe ganske annet enn den er i dag.

Sånn, da var det gjort. Da er det vel bare å ønske dere en god tur.

På tur: Hest

Fotografering, Friluftsliv, Norsk, På tur, , ,

Tur nummer 11 av 12 av Gå tur i Tysvær falt på Hest i Nedstrand, rett og slett fordi det var kortest avstand hjemmefra. Jeg har sikkert sagt det før, men det skader ikke å gjenta; Veien som går mot Nedstrand har en helt eksepsjonell natusik, ett ord jeg har laget ved å blande “natur” og “utsikt”. Forhåpenligvis kommer jeg med bilder derifra i løpet av sommeren, men jeg gir ingen garantier.

Utsikt fra toppen av Hest.

Det finnes flere stier opp til Hest. Jeg er veldig usikker på hvilken jeg valgte, så det er kanskje likegreit å legge ved et kart til hvor jeg parkerte. Her har Gulesider anbefalt en kjørerute fra Espevik til sluttpunktet; Jeg kjørte den litt lengre veien på vestsiden av kartet. Det var før jeg viste hvor jeg egenlig skulle.

Kart over Hest, Nedstrand
Klikk for å åpne kartet i Gulesider

Turstien opp er lett å se, det er beklageligvis også turstiene ned. Ja, etter å ha hatt en kort pause på toppen med bamsemums og vann, valgte jeg naturligvis feil sti på vei nedover. Oppdaget rimelig fort at noe var galt og trasket tilbake mot toppen. Innser at jeg her driver dårlig egenreklame for min egen stedsans, og vil påpeke at den ikke er like dårlig som jeg gir inntryk av. Når det er sagt kunne det vært greit med en sikkelig GPS.

Ser du nøye på det øverste bildet, litt til høyre for midten, så ser du hvilken effekt et steinbrudd har på landskapet. La oss ta en nærmere titt.

Steinuttaket til Amrock ved Espevik
Steinuttaket til Amrock ved Espevik.

Dette bildet er tatt med et 200mm fast-objektiv. Det ble litt for nært egenlig, så der og da skulle jeg ønske jeg hadde ett 70-200mm zoom-objektiv i stedet. Men det er jo et spørsmål om pris og vekt. Nok om det.

Steinuttaket satt til side er det ingenting å si på utsikten. Herfra kan man se Bokn, godt synlig med sin TV-antenne; Kårstø, godt synlig med sitt Statoil-anlegg og Borgøy, med sin litt spesielle nut, som forøvrig kan sees rett til venstre for anlegget til Amrock (se øverste bilde – alle bildene kan sees på Flickr).

Turen starter rolig på en god grusvei. Det varer ikke lenge.

Dette var nok en rolig tur, og passer nok de aller fleste. Iallefall den turen jeg valgte. Til nå er det kun turen til Ørnå jeg vil se på som en krevende tur. Altså; Lett tur som belønnes med god utsikt.

Se bilder på Flickr.