Monthly Archives: October 2020

Webdesign var mer innovativt før

Essay, Norsk,

Påstand: Webdesign var mer innovativt før. Sånn, da var det sagt. Webdesign var, i mine øyne, et mer innovativt og kreativt felt på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, enn det er i dag.

I min ungdom, før jeg viste hva jeg ville bli – noe jeg for så vidt er usikker på enda – lekte jeg med webdesign. Jeg husker at jeg satt på ungdomsskolen og pugget HTML-tags og tenkte på hvordan jeg kunne bruke rammeløse tabeller for å lage det ultimate innen webdesign.

Jeg vokste opp samtidig med internet, og vært vitne til webbens utvikling. Fra “under construction”-animasjoner (i hopetall) og “hit counters” på GeoCities og Anglefire, hvor man kunne ha sin egen personlige hjemmeside – helt gratis; til søkemotorer, katalogtjenester og andre som knivet om å bli din startside; til perioden hvor flash var “hot”, noe den nå så definitivt er “not”, og alt var “best viewed” i Netscape eller Internet Explorer. Ok, så er det ikke alt jeg savner fra denne perioden.

Forresten; Hvis du vil gjennoppleve, eller oppleve for første gang, slik nettet så ut på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kan du besøke Web Design Museum. Eller du kan benytte deg av Internet Archives WayBack Machine, som har en imponerende samling nettsider i sitt tidsarkiv. Til og med en kopi av min blogg med innhold jeg trodde var tapt for alltid.

Et mangfold av utrykk

Når jeg vokste opp var nettet et mangfold av kreative utrykk. Viljen til å eksperimentere var større når man måtte skrive koden selv. Det er i alle fall min teori. Jeg vil si at fremveksten av blogg-plattformer sannsynligvis har tatt livet av mang en designerspire.

Duncan Hopkins webdesign slik det så ut i 1997.

De fleste personlige nettsidene som finnes i dag er i form av en weblogg, eller bare blogg om du vil – enten fra WordPress eller Blogger som er de to største. Disse gjør det enkelt å publisere innhold, men gir relativt liten frihet til å leke med design. Misforstå meg rett; det er absolutt mulig, men terskelen er blitt så høy – og valgene av ferdige design så mange – at de færreste gidder å gjør et forsøk.

Streite kommersielle nettsteder

Også de kommersielle nettstedene har blitt streite og stilrene, og i prosessen mistet sin visuelle identitet. Lego, for eksempel, brukte før mønsteret på toppen av legobrikken aktivt i sin visuelle profil – først som bakgrunn, senere i menyer og knapper – mens det i dag bare logo og fargevalg som skiller dem fra en hvilken som helst annen kommersiell nettsted.

Ikke alt var bedre før

Selvsagt var ikke alt bedre før, som jeg så vidt var inne på tidligere. Det fantes også et overveldende utvalg av horrible nettsider, med blinkende tekst og grelle farger. Dette har også Web Design Museum fått med seg, og har sin egen utstilling med “Bad and Ugly Websites” – dårlige og stygge nettsider. Til og med vår egen norske Arngren er representert.

Konservative kristne var heller ikke så redd regnbuefargene da, som nettsiden til Dokimos fra 2001 er et bevis på. Hvis du virkelig vil deg selv vondt, besøk nettsidene via Internet Archives WayBack Machine. Regnbuefargene er nemlig i bevegelse. I dag ville en slik nettside måtte advare om faren for epilepsi før du fikk klikke deg videre.

Men de var i alle fall en del av et mangfoldig utrykk.

Mobil først

Noe som kanskje i størst grad har påvirket utviklingen er mobiltelefonen. Sannsynligheten for at du leser dette på en mobiltelefon er ganske stor. På 90-tallet var sannsynligheten ganske mye mindre, faktisk var den ikke-eksisterende. Dermed visste man hvilken plattform man hadde publikum på. Det var på PC (inkludert Mac), og det var gjerne på 800×600 piksler, og senere 1024×768. Tro meg, du fikk beskjed om hvilken skjermoppløsning du burde ha – i tillegg til hvilken nettleser du burde bruke.

Nå er det “mobile first” som gjelder. Mobiltelefon først. Alt innhold må tilpasses slik at det lett kan konsumeres på en mobiltelefon eller et nettbrett. Spillereglene er endret. Mulighetene er mange, men det er også mer komplisert å forholde seg til. Et webdesign som skal fungere like bra på alle skjermflater er ikke like lett som én oppløsning, én nettleser.

Nostalgi

Når jeg ser tilbake – med mine nostalgiske briller – så føler jeg at vi har tapt noe på veien. Magien er borte. Eventyret over. Eller kanskje det bare er jeg som har blitt voksen, og alle de magiske nettsidene drukner i utvalget.

Kanskje jeg skulle gått tilbake til ungdommen, børste støv av gamle kunster, og lage min egen personlige hjemmeside – slik jeg mener det bør se ut.

Goodreads

Norsk

En gang før sommeren — sannsynligvis rundt den tiden jeg kjøpte meg et Kindle-lesebrett — opprettet jeg en profil hos Goodreads. Nettsiden hvor man kan registrere bøker man har lest, samt gi dem en karakter fra 1 til 5, eventuelt også skrive en liten anmeldelse.

En lesestol og et bord med en stabel av bøker.

Jeg meldte meg også på “2020 Reading Challenge”, og satte meg målet om å få lest 12 bøker i løpet av året. Ikke et avskrekkende stort tall, men heller noe jeg vil kalle et realistisk mål. Bøkene det ser ut som jeg foretrekker er uansett ikke i den skjønnhetslitterære sjangeren — og noen av dem kan ta litt tid å fordøye.

Vel, nå har jeg nådd målet, og forhåpentligvis klarer jeg minst fire til før året er omme, for det er røft det antallet bøker jeg leser nå. Siden disse er i ulik sjanger, så lar de seg greit kombinere, alt etter hva jeg føler for og hvor mye tid jeg har satt til rådighet.

12 av 12

Bøkene jeg har lest hittil i år, i noe tilfeldig rekkefølge. Halvparten er lest i papirformat, den andre halvdelen på lesebrett.

Av disse så er det tre bøker jeg vil trekke frem:

Educated, av Tara Westover. Dette er — uten tvil — den beste boken jeg har lest i år. I listen over har jeg lenket til de jeg har skrevet om de forskjellige bøkene, så jeg kommer ikke til å skrive noe mer om dem her.

De to andre er Shoe Dog, av Phil Knight. Mannen som startet Nike. Og The Ride of a Liftetime, av Rober Iger. CEO i The Walt Disney Company.

Basert på dette, og listen over, så er det vel lett å se at mine preferanser ligger innen sjangeren memoarer. Både Idea Man og Bossypants tilhører samme kategori.

Neste bok på listen

Av de bøkene jeg leser nå, så er det Grensen, av Erika Fatland, som har fanget meg mest. En liten murstein på litt over 600 sider, hvor jeg nå har kommet meg 1/3 igjennom.

Erika har besøkt alle landene som grenser til Russland og skrevet bok om dette. Ikke nok med det, men hun har også seilt Nordøstpassasjen, så sånn sett har hun reist langs hele grensen til Russland. Ikke bare den som er delt med andre land.

I tillegg er jeg godt i gang med Never Split the Difference, av Chriss Voss, og Agent Running in the Field, av John le Carré.

3 kjappe om 3 bøker

Norsk

Fullførte 3 bøker i sommer — og nå er det høst — så det sier vel sitt om hvor lite jeg har brydd meg med å skrive om disse. Ene boken var god, andre var interessant og den tredje begynte greit men ble litt uspiselig etterhvert.

Kanskje like greit å ta dem i den rekkefølgen.

Idea Man — Paul Allen

Paul Allen startet Microsoft sammen med Bill Gates. Første halvdel handler om tiden før og tiden i Microsoft. Om dynamikken, om hva som fungerte og ikke fungerte, og til slutt om hvordan han valgte å forlate firmaet for å “oppleve mer av livet”, som han skriver. Bør nevnes at det valget ble gjort etter en kreftdiagnose, hvor han innså at livet var for skjørt til å ofre helsa for en jobb.

Andre halvdel handler om prosjektene har drev med etter tiden i Microsoft. Her er det en del om ulike bedrifter han har investert i, men også han interesse for basketball, og hans eierinteresser i et lag. Jeg har glemt hvilket. Den sportslige biten var uinteressant for meg.

Terningkast 5.

Unlimited Memory — Kevin Horsley

Kevin var (er?) rekordholder i noe innen det å huske ett-eller-annet. Paradoksalt nok husker jeg ikke dette. Boken inneholder flere forskjellige teknikker for å huske. Utrolig nok husker jeg fremdeles de fleste eksemplene i boken på hva man kan huske, men jeg har egentlig ikke tatt dem i bruk for mine egne ting, med ett unntak. Nummer. Jeg har begynt å bruke teknikken for å huske ulike numre.

Boken var god, men for å få god effekt bør jeg nok lese deler av den om igjen. Heldivis har jeg tatt noen notat underveis, så jeg bør lett finne frem til “høydepunktene”.

Terningkast 4

Master Your Mind – – D. E. Boyer

Boken inneholder egentlig det samme man finner i de fleste selvhjelpsbøker, og sånn sett er den grei, spesielt hvis du ikke har lest slike bøker før. Men rundt halvveis så dukker det opp en del “røde flagg”, som jeg vil kalle dem. Forfatteren trekker plutselig inn en del konspiratoriske teorier, og det ødlegger veldig fort veldig mye. Selv om alt som er skrevet før er ryddig og greit, så fikk jeg en følelse for at siste del av boken var farget rundt disse ulike teoriene.

Terningkast: 2