Author: Tor Håkon Haugen

  • I don’t keep bookmarks, I keep tabs

    Ever since browsers added tabs – and the ability to restore them on start up – I’ve been using them almost religiously. Bookmarks, on the other hand, was never my thing. And while I do have them, 219 to be precise, I don’t use them. They are out of sight, whereas my tabs aren’t.

    Right now, I have 30 tabs open in Chrome (I just closed four to tidy up a bit) and 26 in Edge. I have kind of a system, with emphasis on “kind of”, where Edge is used for work-related sites that require login and Chrome is used for (almost) everything else.

    Tabs are like to-do lists, ever-growing and mostly ignored.

    So, to close a few – and at the same time expose some of my various interests – I will post some of them here. That way I can close a few tabs, keeping just this page open instead.

    (I see the irony, no need to point out that this will end up as a glorified bookmark)


    On Corona

    All I need to know about the corona situation in Norway (in Norwegian). This page is gold if you like graphs and statistics. It’s also an exception to my general rule of not reading VG (it’s a tabloid newspaper after all).


    On security and cloud (advent calendar 2020)

    You would assume it was possible to read one article per day during December – this was an advent calendar after all – yet it didn’t happen. I never got around to reading any of them. Not one. I’ll might get to them, eventually, once they are outdated.


    On learning Vim

    I use Vim as my coding editor, for the most part – I’ve written about it before (in Norwegian). My plan is to read these guides some rainy day, so it could be any day now, according to the forecast. Could even be today.


    On programming

    Reading material or just for reference; I don’t know yet, but I still kept them around.


    On stories

    The name of this site should be self-explanatory.


    On Linux productivity

    I use Linux – maybe I could learn a new trick or two. Or maybe I’ll just pretend I’ll find the time to read 89 pages on various Linux tools I’ll never use again.


    On algorithms

    Algorithms, they are all around us, might as well learn a few. The fact that this site contains 26 e-books – one in what I assume is Chinese – didn’t stop me from keeping it in a tab for months. But will I ever read one of them? Will you? Let me know in the comments section.


    On ports and pools

    Network ports and connection pools, that is. Obviously work related … I don’t have a pool.


    On calculus

    What is it? Let’s find out … another day.


    On the Internet

    It’s no secret: I miss the old Internet, or at least the idea of the old Internet.


    There you have it: 16 tabs I can close, pretending I will read them later – just like I’ll pretend to clean up my bookmarks.

  • Elon Musk: Tesla, SpaceX, and the Quest for a Fantastic Future

    Elon Musk in front of a SpaceX Dragon capsule
    “OnInnovation Interview: Elon Musk” by OnInnovation is licensed under CC BY-ND 2.0

    Ashlee Vance har skrevet en bok om Elon Musk (2015) — og jeg har lest den.

    Elon Musk er mest kjent som mannen bak både bilprodusenten Tesla og romfartsorganisasjonen SpaceX. Boken tar for seg — i all hovedsak — disse 6 områdene:

    De viktigste læringspunktene

    De viktigste poengene jeg har trukket ut av boken er:

    • Musk tror på det han gjør — og han går “all in”.
    • Les mye, det er en enkel måte å lære på
    • Prøv å forstå det grunnleggende og bygg videre på kunnskapen.
    • SpaceXs mål er ikke å tjene mest mulig penger — men tjene nok til å realisere målet om å kolonisere planeten Mars. Alt handler om å nå denne visjonen.
    • Musk vil ikke miste kontrollen fordi han er redd andre eiere vil prioritere økonomisk gevinst.
    • De fleste produsenter er ikke interessert i ekte innovasjon, men å redusere risiko og tilby små forbedringer over (relativ lang) tid.
    • Etablerte bedrifter er for byråkratiske til å gjennomføre store endringer.
    • Musk forstår at selv om noe “alltid har blitt gjort sånt”, så betyr det ikke at det er den eneste (eller beste) måten å gjøre noe på.
    • Musk spør ansatte om hva de gjør for å tilegne seg deres kunnskap.
    • Sett mål som gjerne er 10x dagens bransjestandard og jobb hardt for å nå det. Om du ikke når målet så kan du likevel hatt en fremgang på 3x eller 4x enn alle andre.

    Mine tanker: Tenk stort. Ikke la deg begrense av “etablerte normer”. Forstå hva du driver med.

    Elon Musk er en “serieentreprenør” — hvor han tidligere kunne avfeies som en litt eksentrisk fyr som var heldig med Zip2 og X.com/PayPal, så er det klart at han faktisk vet hva han driver med. Men hadde Tesla og SpaceX gått tom for penger (noe som var en reell fare) så ville vi sannsynligvis husket han annerledes.

    Vertikal integrasjon

    På mange måter har Elon Musk benyttet seg av vertikal integrasjon. Produksjonsteknikker i SpaceX kan nyttiggjøres i Tesla og omvendt. Teknologien til Solar City med solceller og batterier hjelper til med strømproduksjon til Teslas ladenett.

    Elon Musks prosjekter

    X.com (PayPal)

    • X.com — Bank på Internett før Internett var “voksent”
    • Møtte stor motstand fra etablerte og fra regulativer.
    • Slo seg sammen med PayPal og senere endret navn til PayPal
    • Musk ble erstattet av Peter Thiel som CEO mens han var på ferie

    Tesla

    • De fleste bilprodusenter kjøper deler fra andre bedrifter. De fleste biler ganske like, og dermed også “immune” mot store forandringer. Å oppdatere elektronikk og styringssystemene i bilen kan ta år fordi det er så mange aktører involvert.
    • Tesla har (av nødvendighet) lært å produsere det meste selv, og utrolig nok funnet ut at dette på sikt er både billigere og bedre.
    • Elon så på komponentsammensetningen i et batteri og fant ut at summen av elementene var mye billigere enn hva batterier ble solgt for og konkluderte med at det burde være mulig å produsere mye billigere batteri. (ref. forstå det grunnleggende, ikke ta noe for gitt — first principle thinking)
    • Tok en stor risiko ved å bygge ut Teslas ladenett i USA og senere Europa, samtidig som kundene ble lovet gratis lading. Dette ble gjort mens Tesla enda slet med å produsere og levere nok biler.

    SpaceX

    Mål: Kolonisere planeten Mars.

    • Observasjonen til Musk var at romfartsindustrien hadde stagnert siden månelandingen. Det var ingen driv. Ingen ambisjoner. De etablerte institusjonene handlet på gammel vane og — kanskje ikke overraskende — var utrolig konservative og holdt seg unna alt som minnet om risiko. Kanskje ikke helt unaturlig etter katastrofene med romfergene.
    • Reduser kostnader, sats på gjenbruk. Romfart er dyrt — alt som kan brukes flere ganger trekker ned den totale kostnaden.

    Solar City

    Startet av fetterne til Musk, med god hjelp av Musk (angivelig hans idé) — senere kjøpt av Tesla.

    Interessante observasjoner:

    • Ingen andre firmaer i bransjen tilbød en ferdig løsning til sluttkunder. Du måtte selv bestille inn solceller og senere finne noen som kunne montere.
    • Ingen andre firmaervar interesserte i å dra teknologien videre, men satt på gjerdet og ventet på bedre teknologi og rimeligere priser.

  • Robotstøvsuger – Husarbeid som underholdning

    Først prøvde den å dra frem kablene bak TV-benken. Ikke bare en gang, men gang på gang var den under TV-benken for å dra i kabelrotet. Så suste den rett ut på gangen for å tygge på en skolisse. Hvem skulle tro at en robotstøvsuger kunne være så underholdene.

    Den første dagen fulgte jeg spent etter. Jeg var nysgjerrig på den, og den var nysgjerrig på verden. Min verden. Og litt etter litt dukket det opp et kart over leiligheten på telefonen min.

    Mindre svevestøv

    Ryddeprosjektet jeg begynte på har altså gått over i en ny fase. For når rotet forsvinner, åpenbarer støvet seg. Og støvet har hatt gode vekstvilkår. Men dette handler om mer enn bare de store hybelkaninene – det jeg virkelig vil til livs er svevestøv. Det usynlige støvet som du vanligvis bare ser i sollys, og som legger seg som et tynt lag på alle overflater.

    Det var en kommentar fra en kollega som gjorde at jeg begynte å tenke seriøst på å kjøpe meg en robotstøvsuger: Nemlig at det var mye mindre støv som la seg i bokhyllene etter at han skaffet seg en slik robot. Og det er jo logisk nok: En robotstøvsuger som kjører rolig frem og tilbake langs gulvet kaster ikke opp så mye støv som det jeg gjør når jeg støvsuger.

    Valg av robotstøvsuger

    Her gjorde jeg kort prosess. Jeg søkte på nett og fant en test fra 2020, og valgte robotstøvsugeren som kom på andreplass. En Xiaomi Roborock S5 Max. På førsteplass lå storebroren, S6 MaxV. Forskjellen var visstnok at storebroren ikke spiser sokker, mens alle andre i testen var tilbøyelige til å tygge på alt som lå i veien.

    Men med en prisforskjell på neste to og et halvt tusen var valget egentlig ganske lett. Jeg legger tross alt ikke sokkene mine på gulvet, lenger.

    Robotstøvsuger på vei over en dørkarm.
    “Buster” på vei over en dørterskel for å finne mer støv

    Roboten har ingen problemer med å komme seg over de fleste dørlistene i leiligheten, men badegulvet kan den bare drømme om å støvsuge. Der har noen lagt lista for høyt.

    Kanskje det mest overraskende er at du kan velge blant en håndfull språk som roboten kan bruke å kommunisere på. For å presisere, det mest overraskende er at du kan velge av en håndfull språk hvor halvparten er kinesisk. En robotstemme? Selvsagt. Animestemme? Jada. Babystemme? Eh, ja, faktisk.

    Jeg har satt min til tysk. Føler liksom at den er mer bestemt nå. ACHTUNG! SCHNELL!

    En ryddigere leilighet

    En positiv effekt – bortsett fra at det er mindre støv – er at jeg nå må være flinkere til å holde gulvene fri for ting robotstøvsugere spiser når du snur ryggen til. Altså må skoene plasseres i skohylla, og sokkene (som jeg aldri legger på gulvet) kan ikke ligge på gulvet.

    Området under TV-benken er satt opp som en «no-go» sone. Det samme er vaskerommet, hvor den kommer seg inn, men ikke ut igjen. Og filleryen i yttergangen er byttet ut med en dørmatte. En som ikke lar seg dytte rundt så lett.

    En som derimot gladelig lar seg dytte rundt er robotstøvsugeren. Jeg håper kunstig intelligens er en god del år unna, for oppgjøres time kan bli stygt. Og her i huset vil oppgjøret komme på tysk, hvis jeg ikke har satt språket til noe annet innen den tid.

  • Krig og Fred i USA – og et historisk presidentvalg

    For å sitere Finn Bjelke: – Det har vært litt av en uke.

    Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om noe helt annet. Men det har skjedd ting denne uken som har gjort at verden har holdt pusten. Ja, jeg sikter til bLest – Litteraturfesten i Tysvær – hvor navn som Egil Hegerberg (Bare Egil band), Gry Blekastad Almås, Erika Fatland, og Hans Olav Lahlum som sto på programmet.

    Erika Fatland fortalte om sin reise i Himalaya.
    Erika Fatland forteller om sin reise i Himalaya under litteraturfesten bLest.

    Ja – også har det vært en ting til: Valget av ny president i USA.

    President-elect Joe Biden

    Joseph Robinette Biden Jr. er utropt til USAs 46. president, drøyt fire døgn etter at stemmelokalene stengte dørene. Man kan mene mye om Joe Biden, men at han blir den eldste presidenten i USAs historie kan ingen benekte.

    Jeg er ikke sikker på om nok en hvit gammel mann er det rette for USA. Men alternativet til Joe Biden – Donald Trump – er også en hvit gammel mann.

    Det som overrasker meg mest, er hvor mange stemmer som har gått til Trump. Mye av dette kan tilskrives kristenkonservative velgere. For selv om Trump er skilt flere ganger, og sagt og gjort ting som ikke akkurat er forenlige med bibelen, så har han vært tydelig i de kristens absolutte kjernesak: Abortspørsmålet.

    I NRK podkasten Krig og Fred (04.11.2020 – Stemmene som avgjør Amerika) intervjues Janne Myrdal. Hun flyttet til USA for over 35 år siden og sitter nå som statssenator for Nord-Dakota. På spørsmål om hvilke saker som er viktig, sier hun på klingende norsk: – Olje og energi, men også abortsaken står veldig sentralt. Hun følger opp med at ikke noe er viktigere enn abortsaken.

    Det er liksom noe uvant over å høre en norsk, kvinnelig stemme, snakke så tydelig om abortspørsmålet. I Norge virker det ganske fjernt. Det vanlige er å høre det tydelig av, ja, nettopp, hvite gamle menn.

    Galskapen er ikke over

    For mens Joe Biden ble av de store nyhetsbyråene utropt som vinner av presidentvalget, spilte Trump selv golf, mens hans advokat, Rudy Giuliani, en pressekonferanse på et hagesenter – godt plassert mellom et krematorium og en pornobutikk.

    Spørsmålet nå er hvordan Trump-leiren vil reagere på resultatet. I skrivende stund har Trump ikke godtatt valgnederlaget, han har sågar gått ut og sagt at han selv vant valget.

    Jeg frykter Trump kan komme med uttalelser som kan hisse opp sine kjernevelgere til å gjøre voldelige opptøyer. Og med et så splittet Amerika – hvor tross alt i overkant av 70 millioner mennesker stemte på Trump – kan det vise seg å bli ganske farlig.

    For det er lite som tyder på at Trump vil gå stille ut av det hvite hus. Han er rett og slett en dårlig taper, til tross for at han faktisk har mye erfaring med å tape.

    Han har også vist ganske autoritære trekk de fire årene han har sittet som president, noe jeg har skrevet om før. Så spørsmålet er hvilket handlingsrom han nå har, om noen, til å prøve å holde fast på makten.

    Første kvinnelige visepresident

    Kanskje det mest oppløftende med valgresultatet er Kamala Harris. Hun blir den første kvinnelige visepresidenten i USAs historie. Og ikke nok med det; hun blir også den første fargede visepresident i USA.

    Jeg håper dette er det som vil bane vei for USAs første kvinnelige president. Joe Biden er som sagt gammel, og det er mulig han ikke stiller til gjenvalgt om fire år. Uansett om han sitter fire eller åtte år så har Kamala Harris nå gode kort på hånd for å bli demokratenes neste presidentkandidat.

    For det er dette jeg tror er fremtiden til USA. Det er på tide å bytte ut noen av de hvite, gamle mennene, og få inn noe ungt og fargerikt. Alexandria Ocasio-Cortez er jo et navn som er på vei opp og frem.

  • I nostalgiens fengslende grep

    Jeg kan like gjerne innrømme det: Jeg har lett for å ta vare på ting jeg ikke trenger – i nostalgiens navn, selvsagt. Dessuten vet man jo aldri når man får brukt for noe. Ja, bortsett fra det jeg har funnet den siste uka da, det er jeg ganske sikker på.

    Det er en fin linje mellom det å være en samler, og det å bare samle på ting. Jeg kunne sagt at jeg balanserer hårfint på den grensen – men det ville vært en løgn. Sannheten er nok at jeg har gått over den grensen for en god stund siden.

    Etter at jeg i forrige uke skrev om hvor tafatt webdesign har blitt, begynte jeg å lure på om jeg hadde noen eksempler på mine egne verk fra 2000-tallet liggende. Og det er det gode muligheter for at jeg har, for det mangler ikke på ting jeg har tatt vare på fra den perioden.

    Nostalgiens skraphaug

    En liten titt inn på rommet jeg bruker som oppbevaringsplass var ganske avslørende.

    For hva skal jeg egentlig med min første bærbare datamaskin? En IBM ThinkPad X31 – produsert i 2003 – med 1.4 GHz prosessor, 256 MB ram (oppgradert til 1 GB) og med 40 GB harddisk. I perfekt stand, i alle fall var den det inntil laderen sluttet å virke for cirka ti år siden.

    Eller hva med en Xbox? Den originale fra 2002, med mod chip og større harddisk. Jeg har nesten ingen spill til den, men hva så?

    Jeg fant til og med en stasjonær PC der inne. Den var ikke vanskelig å se heller, med sine 67 cm i høyden og 23 kilo, er det ikke akkurat noe man tar under armen. Jeg fant en til, men den ble brukt som bord, så den var det lettere å overse.

    Et nostalgisk bilde av innsiden av en datamaskin. I forgrunnen sees fire harddisker, i bakgrunnen hovedkort med prosessor og vifte.

    Noe av det nyere jeg hadde liggende var faktisk en iPad. Første utgave, fra 2010, selvsagt. Fungerer helt fint, men kanskje litt treig. Helt umulig å få fatt i apper er det også, Apple sluttet å støtte den alt i september 2012.

    Mer enn bare elektronikk

    Men det er ikke bare datamaskiner jeg har samlet på. I en eske fant jeg 7 sesonger med Buffy (the Vampire Slayer) på CD. Skulle jeg ønske å se den serien igjen, noe jeg har svært liten tro på, så vil jeg tippe den finnes i bedre kvalitet på en eller annen strømmetjeneste. Dessuten er jo CD-ROM-en utryddingstruet.

    Listen over artefakter jeg har samlet på er altså lang, men neppe særlig spennende. Kanskje med unntak av Bubble Booble på kassett. Det må da være et samleobjekt? Nei, vent, det var bare omslaget som er originalt. Nei, her er det ikke mye å skryte over.

    Ikke fant jeg det jeg egentlig lette etter heller, noe som kanskje er like greit. Jeg har en mistanke om at hukommelsen pynter litt på sannheten, og at jeg aldri var så god på webdesign – men jeg kan leve godt på minnene.

    Det er en ting til jeg må innrømme – denne gangen overfor meg selv: Her må det ryddes.

    Tipper du ikke så den komme.