Yuval Noah Harari – forfatteren bak Sapiens og Homo Deus – har skrevet boken 21 Lessons for the 21st Century. Boken handler om utfordringene menneskeheten står overfor med tanke på kunstig intelligens, bioteknologi, klimakrise og falske nyheter for å nevne noen.

---

Hvor Sapiens tok for seg menneskenes historie, og Homo Deus tar for seg fremtiden, handler denne boken om hvilke utfordringer vi står overfor i dag. Vil kunstig intelligens ta over jobbene våre? Vil bioteknologi føre til at vi lever lenger. Kanskje vil utviklingen i bioteknologien skape nye supervirus som setter menneskeheten i fare, eller nye supermennesker som vil lage et helt ny rase og nytt klasseskille?

Though the challenges are unprecedented, and thought the disagreements are intense, humankind can rise to the occasion if we keep our fears under control and be a bit more humble about our views.

Yuval Noah Harari

Kunstig intelligens

Ganske tidlig i boken er et avsnitt om hvordan Googles AlphaZero og Stockfish – begge dataprogrammer – spiller sjakk mot hverandre. Stockfish har samlet år med teori, klassiske åpning- og avslutnings-teorier. I tillegg kan den beregne opp mot 70 millioner trekk i sekunder. AlphaZero derimot fikk programmert inn reglene og satt til å spille mot seg selv, og etter bare 4 timer spilte den seg opp på et svært godt nivå.

Når AlphaZero og Stockfish 8 spilte mot hverandre, vant AlphaZero 28 ganger av 100, tapte 0 og hadde uavgjort på de resterende 72. Det som overraskende her var at AlphaZero hadde i utgangspunktet kun reglene å forholde seg til, ingen spillteori, og lærte seg spillet derfra. Det andre som var overraskende var at AlphaZero kun beregnet rundt 80.000 trekk per sekund, mot Stockfish 70 millioner, og fremdeles kom best ut.

Så utgangspunktet disse to programmene hadde var ganske forskjellige. Den ene – Stockfish – var matet med informasjon som kom fra menneskelige sjakkspillere, altså basert på menneskelig oppførsel. Mens AlphaZero fikk et sett med regler og ble satt til å spille mot seg selv for å lære seg hva som var bra og dårlige trekk, og dermed spille helt ulikt en hva et menneske ville gjort.

Tenk om det var slik vi lærte opp selvkjørende biler – lær dem trafikkreglene og la dem prøve og feile på egenhånd. Det ville blitt en katastrofe. Det hele minner meg litt om filmen WarGames fra 1983, hvor en datamaskin blir satt til å styre USAs atomvåpen og beregne hvilken fremgangsmåte som er best for å vinne ved hjelp av simulerte angrep. Spoiler alert: I en atomkrig er det ingen vinnere.

Kunstig intelligens ≠ bevissthet

Yuval poengterer at kunstig intelligens og bevissthet ikke er det samme. For selv om dette er noe som går igjen i science fictions så mener han at kunstig intelligens ikke vil utvikle bevissthet med det første. Han begrunner dette med at siden det er menneske som skaper maskin, så må menneske også først forstå sin egen bevissthet før vi kan lære en maskin å oppnå bevissthet. Men det som er virkelig farlig er at maskiner – og dermed kunstig intelligense – vil blindt følge sin herre. Om vedkomne er ond eller god; en maskin vil alltid utføre sine oppgaver uten å protestere. Og akkurat her kan utfallet være katastrofalt.

Kunnskap og globale problemer

Det individuelle menneske vet på mange måter mindre nå enn i steinalderen. Bare tenk litt på det. Steinaldermenneske viste hvor maten kom fra. I dagens komplekse verden støtter vi oss mer og mer på den kollektive kunnskapen enn den individuelle.

You know less then you think

Yuval Noah Harari

I 2015, før denne boken var ferdig, holdt Yuval en TED talk – Why humans run the world – hvor han enkelt forklarer vår suksess. I kampen om å overleve ville ikke enkeltmenneske ha klart seg særlig bra. En sjimpanse ville mye lettere finne mat og overleve på en øde øy enn et menneske.

Mennesker er mye flinkere til å sammarbeide i større grupper enn noe annet dyr på planeten. Men selv om vi på enkelte områder er globale – tenk internett – så er vi fremdeles fragmenterte i grupper.

For selv om vi er én sivilisasjon så holdes vi fremdeles igjen av blant annet religion og nasjonalisme. Begge deler har som hensikt å bygge gruppetilhørighet, men det innebærer også at man har en eller flere motgrupper. Og våre globale utfordringer – slik som klimakrisen – må løses i globalt felleskap.

Falske nyheter

Det er liten tvil om at falske nyheter – fake news – er et problem nå i det 21. århundre. Men er falske nyheter noe nytt, eller har det bare fått ny oppmerksomhet med sosiale medier?

Men Yuval går lengre tilbake. For hva har vel ikke religion gjort for falske nyheter opp igjennom? Hele premisset for en ideologi er å få flest mulig følgere, og da må man ha en forlokkende historie flest mulig kan identifisere seg med. Religion handler om historiefortelling, hvorvidt den er sann eller ikke er ikke så viktig.

…og hvorfor vi tror på dem

For enten det gjelder religion, nasjonalisme eller politikk. Mennesker er opphengt – ja, faktisk besatt – av historier. Hele vår identitet er knyttet til historier. Historier om ditt liv, din familie, om hvor fortreffelig landet ditt er, og hvor god akkurat din religion er. Det er dette som skiller oss fra andre dyr. Evnen til å lage en historie, å kunne forestille seg ting for vårt indre øye.

Yuval mener at jo mer du ofrer for en histoie, jo mer tror du på den. Og tanken er enkel; mennekser liker ikke å bli lurt. De liker ikke å innrømme å ha blitt lurt, hverken for seg selv eller overfor andre. La oss ta historien med hekser og heksebrenning som eksempel.

Enten er historien om hekser sann, og du har gjort noe godt, eller så har du blitt lurt og – hva verre er, du er tvers igjennom ond – som har vært med på å brenne noen. Og hvem vil vel ha blitt lurt og være ond. Nei, da er det lettere å tro på historien og beholde sitt selvbilde som en god person.

Bioteknologi

Et annet poeng som blir dratt frem i boken handler om utviklingen inne bioteknologi. De siste tiårene har verden blitt mer globalisert, vi har definert menneskerettigheter og genrelt sett har folk fått mer og mer like rettigheter her i verden.

Det er riktignok fremdeles forskjell på de rike, middelklassen og arbeiderklassen, men skillene har blitt visket mer og mer ut. Og alt sett under et så har ikke rike nødvendigvis vært smartere, penere eller hatt bedre helse enn folk flest. Men i en verden hvor bioteknologien gjør fremskritt så er det ikke utenkelig at folk med penger kan kjøpe seg bedre helse, bedre kognitive evner, bli sterkere eller penere. Denne teknologien mener Yuval kan lage et permanent skille mellom rik og fattige mennesker.

Religion

En interessant observasjon av Yuval er at religion, til tross for at den har tapt på områder som medisin og landbruk, fremdeles holder en sterk posisjon. Ikke bare det, men i ganske stor grad har religiøse ledere klart å tilpasse og omtolke religiøse tekster til å passe inn i samtidens kontekst. En hver religiøs stat kan finne religiøse tekster som underbygger deres politikk, enten det gjelder økonomi eller å gå til krig.

Yuval gjør også et poeng rundt at kulturer som tillot dyrking av flere guder også var langt med tolerant overfor andre livssyn. Når monoteismen utviklet seg – du skal ikke ha andre guder enn meg – så ble de ulike religionene mer fiendlig innstilt til hverandre.

Og et lite tankekors når det kommer til religion, moral og etikk. Er det slik at religiøse mennesker har bedre moral enn ikke-troende?

Moral og etikk er ikke noe som er født i en religion, men adoptert inn, fordi den har alltid vert tilstede. Man trenger ikke de 10 bud for å ikke slå ihjel eller stjele. Vi er sosiale dyr som forstår smerte, og som vet at samarbeid og tillitt er viktig for å overleve.