Blog

  • På tur: Gråhårjo

    Med sine 740 meter er Gråhårjo så absolutt et av høydepunktene i Vindafjord. Så når finværet meldte sin ankomst i slutten av mai, tok en kollega på seg oppgaven å guide frivillige opp til toppen en fredags ettermiddag.

    E-posten var lovende og lokket umiddelbart.

    For at dere ikke skal bli alt for slappe i den enden dere sitter på hele dagen, så vil undertegnede påta seg jobben å guide dere opp Gråhorjo (740 m.o.h.) på Bjoa. Vi tar naturligvis den brattestes veien.

    Når fredagen kom var vi 16 stykker som møtte opp ved vannverkets renseanlegg på Bjoa klar for en fjelltur i sol, og med en temperatur på godt over 20 grader.

    De første hundre meterne går på en fin grusvei, men vi dreier ganske fort av mot venstre og kommer inn på en grovere skogsvei. Derfra er det noen hundre meter til det nok en gang går til venstre, og vi begynner på den første sikkelige oppstigningen.

    Sånn går det mesteparten av veien. Oppover. I enkelte partier flater det litt ut, mens i to-tre andre går man faktisk litt nedover før man tar fatt på en ny oppstigning. Det er ikke mye utsikt å snakke om før vi bryter tregrensen, men derfra tar den seg til de grader opp også.

     

    Det merkelige med slike høye fjelle er at man så si aldri ser toppen. Man tror man ser toppen, men når man er nesten oppe ser man nok en topp stige opp i bakgrunnen. Slik gikk turen oppover. En ny topp avløste den forrige.

    Rett før siste topp ligger et vann, og rett etter begynner sannsynligvis den tøffeste oppstigningen. Jeg er usikker på om stien faktisk går opp der, men det er jo gjerne på “sjarmør”-etappen at konkurranseinstinktet slår til. Her snakker vi armer og bein for å kjempe seg oppover.

    Det er den høyeste toppen jeg har gått opp til nå, og den kan jeg anbefale på det varmeste. En sikkelig kosetur. Ikke glem niste og vann, og kle deg etter forholdene. Det kan være stor variasjon i effektiv temperatur med en slik høydeforskjell.

    Da er det vel ikke annet å gjøre enn å ønske en god tur. Og husk: det finnes alltid en ny topp bak den gamle.

    Mer informasjon om Gråhårjo kan leses på Bjoanett.

  • På tur: Rossafjellet

    Rossafjellet er ein av dei høgaste toppane i Nedstrandsfjella, med sine 574 meter over havet.

    Turen til Rossafjellet starter på samme plass som turen til Stølanuten, og det er kun den siste kilometeren at stien deler seg. Fra parkeringsplassen og til toppen er det circa 3 kilometer. Faktisk kan man gå flere turer med samme utgangspunkt fra Gurigjerde, så utenom Rossafjellet kan du gå til:

    • Stølanuten – 2,6 kilometer
    • Skrubburdnuten – 4,3 kilometer
    • Dalvanuten – 4,6 kilometer

    God tur!

  • På tur: Helgelandsfjellet

    Helgelandsfjellet ligg i Førre, og turen opp startar i Førresdalen. Parkering på kveldstid og i helger ved Førresdalen barnehage. På dagtid i vekedagar kan ein stå langs vegen inn til barnehagen. Følg vegen videre nedover Førresdalen forbi caravansenteret til ein kjem til balløkke/lekeplass. Følg akebakken opp til toppen, ta til høgre på toppen av akebakken og følg stien til topps. På toppen (219 moh) er det flott utsikt! Turen opp tar ca 30 min. (Hentet fra brosjyren til Tysvær Kommune)

    Da er det endelig duket for en ny post i kategorien “På tur”

    Jeg har vært på Helgelandsfjellet før, men det må være over 15 år siden, sannsynligvis lenge før dagens tursti var påtenkt. Mens dagens tursti går i lett terreng fra vest, husker jeg at jeg tok turen fra sør-øst hvor det er både skog og steinrøyser.

    Turen er ikke særlig lang, ei heller særlig krevende, til gjengjeld gir den deg god utsikt over både Aksdal, Førre og Frakkagjerd. Sånn sett er den en fin familietur, og det er noe særegen med å se bebyggelse ovenfra. Man får et helt annet syn på både avstandsforhold og hvordan byggninger og byggefelt ligger i forhold til hverandre.

    Fra bunn av akebakken hvor man går opp og til toppen er det circa 500 meter i luftlinje, så jeg vil anslå at turen opp (om man følger stien) er et sted mellom 700-800 meter. I tillegg kommer jo alt fra hvor man parkerer utenom, hvis man da ikke velger å gå hjemmefra for de som har muligheten til det.

    På toppen står den kjente “Frisk i friluft”-postkassen med kodeordet. Til forskjell fra alle andre turer jeg har gått, så står det ikke noe trivia på arket i postkassen, kun stedsnavn og kodeord. Så da får jeg hoste opp noe trivia selv.

    Helgelandsfjellet ligg 219 moh, og gir utsikt både mot Aksdal, Førre og noen andre plasser. For 100 år siden var bebyggelsen her noe ganske annet enn den er i dag.

    Sånn, da var det gjort. Da er det vel bare å ønske dere en god tur.

  • Bug when Updating Virtual Hardware in VMware

    Just realized how fragile a virtual machine can be.

    Yesterday I logged into a Windows server and found that some programs were missing (python among others). No big deal. I just assumed that someone else had removed them to free up space or something. Then I found a few files I knew I had both edited and deleted. And the files I knew I had touched suddenly had a timestamp dating back to 2008. Luckily this isn’t a critical production machine, but never the less, how could this happen?

    When I checked the vCenter log, I found that the virtual hardware on this particular VM was updated just short of 24 hours earlier. The VM also contained a system generated snapshot dated 2008. The Windows event log, however, where having a gap from 2010 till 2012 (current day).

    What has happened is this:

    • The VM was powered off.
    • The virtual hardware was upgraded.
    • When the machine was turned back on, the system reverted back to a previous snapshot (without logging it), thus overwriting the current image.

    There are several things here that I find “scary”. The first is that the VM went back using an older system state without even logging it.

    The second “scary” thing is that the system generated snapshot was wrongly labeled with the year 2008, when it clearly contained data from 2010 (We actually tested this by reverting to this image just to check. We had nothing to loose anyway).

  • ITIL v3 Foundation Certified

    In a personal/work related note; I’ve been ITIL 2011 ® Foundation Certified.

    (Sorry in advance to everyone anyone searching for actual information about ITIL.)