Tag Archives: fotografi

Statistikk

Hvor mange bilder har du tatt totalt, hvor mange har du slettet?  Hvor mange bilder tar du før du sitter igjen med det ene gode?

Under Haugesund Triatlon tok jeg litt over tusen bilder. Siden dette er et arrangement med mye action og bevegelse så sier det seg nesten selv at ikke alle var verdt å ta vare på. Men så slo en tanke meg; hvor lenge kan jeg regne med at kamerat holder ut?

Jeg har et orginalt Canon 5D. Det nærmer seg 10 år gammelt, og det er ingen hemmelighet at et speilreflekskamera før eller siden vil svikte. Canon oppgir at 5D sin lukker (shutter) til å holde ut sånn cirka 100.000 bilder. Mitt første speilrefleks, Canon 350D, kun 50.000.

Begge disse kamerane mangler en teller som holder styr på hvor mange bilder som er tatt totalt, på nyere kamera så er dette informasjon som er lett å få fatt i. Men så fikk jeg en tanke. Alle bildene jeg har tatt vare på ligger ganske godt organisert. Kamera tar bilde med løpenummer fra 0000 (eller 0001?) til 9999. Så hvis jeg leser inn alle filene jeg har i kronologisk rekkefølge, og fyller hullene og tar høyde for filer som passerer 0-punktet. Ja, da har jeg vel ett tall som ikke burde være så langt unna sannheten? Det blir ikke helt perfekt, men mye bedre enn ingenting.

Siden alle bildene lå i en grei katalogstruktur med “{år}/{år}-{måned}-{dag}/ {filnavn}”, så var det en enkel sak å hente ut filnavnene i kronologisk rekkefølge:

E:\> dir /b/s/l/o:gnd Lightroom > filer.txt

Den kommandoen gjør følgende:

/b – lister kun filene, ingen metainformasjon som størrelse, dato, e.l.
/s – viser filer i katalogen kommandoen kjøres mot og alle underkataloger.
/l – skriver ut listen kun med små bokstaver (“IMG” blir til “img”).
/o:gnd – lister i sortert ordre etter (g) katalog (n) navn på fil og (d) dato, eldste først.

Den siste kunne jeg ha spart meg siden filene allerede lå sortert i katalogstrukturen. Jeg har kjørt kommandoen i ettertid uten sortering på dato og det har ikke endret resultatet.

Etter denne kommandoen endte jeg opp med en liste på 77.057 linjer. Ikke alle filene var bildefiler, men disse kunne enkelt sorteres bort ved å filtrere ut kun linjer som sluttet på .cr2. Canons proprietære filformat for rå-filer. Da endte jeg opp med en liste på “kun” 26.257 filer.

Eksempel på liste som ble generert av kommando "dir /b/s/l/o:gnd"

Ett annet problem var at listen inneholdt både filer fra 5D og fra 350D kameraene. Her tenkte jeg først å sortere på størrelse, siden 5D har en mye større sensor og dermed også produserer større filer. Et greit skille her ville vært på 10MB, alt under var 350D alt over 5D. Men så oppdaget jeg at 350Den laget filer som het “img_{nummer}.cr2”, mens 5D hadde byttet ut den første karakteren med en underscore. Lykketreff! Å spørre filesystemetet etter størrelsen for hver enkelt fil ville tatt mye lengre tid enn å kun filtrere på filnavnet.

Med denne informasjonen lagte jeg et lite python-script som tok for seg listen, registrerte alle filene den fant og fylte inn hullene. Når en fil var 9976 og den neste 0019, så tok den ganske enkelt 9999 – 9976 og la dette sammen med 19. Denne fremgangsmåten virker fint så lenge det ikke mangler 10.000 sammenhengede filer, noe som er lite trolig.

Første gang brukte jeg den første fila den fant som utgangspunkt, men siden kamera nesten er nødt til å ha tatt bilde nummer èn så fyller den nå ut hullet mellom første fil den finner og 1.

Resultatet ble da som følger:

Canon 5D
 Found: 12262 (18.69%)
 Lost : 53336 (81.30%)
 Total: 65598
 Canon 350D
 Found: 13995 (20.23%)
 Lost : 55169 (79.76%)
 Total: 69164

Det som er interessant her, bortsett fra at 350en ser ut til å ha gått over de 50.000, er hvor jevnt det er mellom antall bilder som er beholdt og antall bilder som er slettet på de respektive kamerane.

Jeg skal ikke påstå at hvert 5. bilde er et gullkorn, men det ser ut til å være den magiske grensen mellom hva som jeg anser som brukbart og hva som er totalt ubrukelig.

Bildene har kommet

For en uke siden la jeg inn en bestilling på å få to av mine bilder på det store lerretet. Nei, ikke på kino, til stueveggen. I dag lå hentelappen i postkassen. Det er vel unødvendig å si at middagen måtte vike noen minutter til fordel for en ekstra tur til post-i-butikk-butikken.

Jeg har begynt å åpne pandoras eske.

Bildene ser ut til å være forsvarlig pakket. I tillegg til bildet hadde ExtraFilm også lagt ved en faktura. “Åh, du skulle ikke…”

Fotografen må være dyktig, for dette ser bra ut.

Det som skjer når man bestiller bilde på lerret er at bildet brettes rundt en ramme, vanligvis av tre, det er altså ingen ramme rundt bilde. Noe jeg liker godt da det gir mer dybde i rommet. Det er forsåvidt noe man bør tenke på når før man bestiller så man ikke ender opp med en person brettet rundt kanten.

Ingen personer brettet rundt her. Bra.

Har tidligere bestilt lerret hos JapanPhoto. Husker ikke helt om brettemetoden var den samme, men skal ikke ha så mye å si for resultatet. En ting ExtraFilm gjør som JapanPhoto ikke gjorde, er å stifte fast en vaier bakpå rammen som brukes når man vil henge opp bildet. For det vil man vanligvis, henge det opp altså.

Vaieren gjør det mye lettere å henge opp bildet.

Alt i alt er jeg kjempefornøyd med bildene. Det var riktignok litt merker på kanten på det ene bildet, men det er forhåpenligvis ikke noe man legger merker til i det daglige.

To bilder tett i tett.

Avsluttningsvis kan jeg jo vise et bilde av lerretet jeg fikk fra JapanPhoto. Det trente øyet ser kanskje at dette bildet har et litt annet størrelsesformat.  For der ExtraFilm kan levere både 80×60 og 90×60 cm, hvis sistnevnte er rett format i forhold til mitt kamera, kunne JapanPhoto bare levere 80×60.

80×60 centimeter med høstfarger.

Det blir nok ikke lenge til jeg bestiller flere bilder her, for dette gav mersmak. Jeg har jo fremdeles godt med veggplass, og prisen på rundt 1700 for to bilder i denne størrelsen er ikke avskrekkende.

Oppdatering: ExtraFilm har endret navn til SmartPhoto.