Category Archives: Norsk

Bok: Lær deg å leve

Mer nærvær, mindre stress. Denne boken fra Mats og Susan Billmark er liten og lettlest. I tillegg til det vanlige pedagogiske så inneholder boken også en del personlige historier fra de to forfatterene. Om stresset og utbrentheten og hvordan de søkte hjelp for å komme seg ovenpå.

Jeg har lest selvhjelpsbøker før, og denne inneholdt ikke noe nytt med unntak fra de personlige historiene. Denne boken går ikke i dybden eller utbroderer, den går rett på sak og forklarer det hele enkelt og greit. Sånn sett kan den absolutt være verdt å ta en titt på.

Denne typen bøker inneholder mye det samme. Kort fortalt; prioriter deg selv, lær å si nei, våg å bryt negative vaner (negative vaner kan også gi positive følelser, så her lønner det seg å liste opp fordeler/ulemper). Forandringer er oftest positive selv om det føles skummelt der og da.

En annen selvhjelpsbok jeg vil anbefale er The Subtle Art of Not Giving a F*ck av Mark Manson. Denne bokens hovedpoeng er å bruke energi på det som faktisk betyr noe, og ikke alt det andre, og spesielt ikke på ting du ikke kan gjøre noe med. Igjen så handler det om å kunne si nei, og om å ikke ta eierskap for andres følelser. Altså ikke få dårlig samvittighet når du sier nei til noen. Si også hva du mener og stå for det du sier.

Men det er en ting å lese slike bøker og noe ganske annet å prøve å etterleve rådene som står i dem. Angst, uro og stress er noe man aktivt må jobbe med for å redusere eller å bli kvitt. Det krever en forandring hos deg selv, og ingen andre enn du kan foreta disse endringene.

Du må ta ansvar for din egen situasjon. Og akkurat det kan være en ganske krevende øvelse.

Ferie og bøker

Jeg har – for første gang på mange år – reist på en sikkelig ferie, av typen utland. Og hvilket bedre tidsfordriv finnes det når man skal fly enn å lese bøker?

Jeg pakket to bøker, men etter å så si ha lest ut den ene på flyet (og flyplassen), innså jeg at jeg sannsynligvis måtte gå til innkjøp av minst en bok til, til hjemreisen. Bøkene som ble lest var:

  • Ali Smith – Høst (Autumn)
  • Mark Manson – The Subtle Art of Not Giving a F*ck
  • Michael Crichton – Jurassic Park

I tillegg kjøpte jeg “Pride and Prejudice” av Jane Austen, men denne boken ble litt for tung å lese på fly, språket er tross alt fra 1813, og “A Farwell to Arms” av Ernest Hemingway.

Ali Smith – Høst

Denne kjøpte jeg noen dager før avreise fordi jeg ble invitert med på en lesesirkel på Twitter under emneknaggen #boktwitter. Dette var boka som ble foreslått lest.

Et post-brexit mesterverk

The Atlantic

Angrer litt på at jeg ikke fant denne på orginalspråket, for den ble kanskje litt forvirrende på norsk. Dette er ikke noe bokanmeldelse, men jeg kan si så mye at det minnet mye om Umberto Eco sine senere verk i måten det sjongleres med tidsepoker på.

Mark Manson – The Sublte Art of Not Giving a F*ck

Det meste ligger i tittelen. Dette er en bok som ikke holder igjen på ordet som ligger i tittelen. Du kan selv gjette på hvilket ord det er. Boka er full av eksempler forfatterens eget liv, vil jeg anta, og går i veldig korte trekk ut på at man må lære seg å ikke bry seg for mye om alt og alle, men rett og slett bry seg om det som betyr noe i livet.

Michael Crichton – Jurassic Park

Ja, den Jurassic Park. Boka bak filmen. Som det sto på forsiden: “Discover how it all began before you see the moive” – Kanskje litt sent nå, filmen kom jo tross alt i 1993 og var STOR på alle mulige måter. I tillegg så er det ganske stor forskjell på boka og filmen.

Hovedpersonene er mye de samme, kjente navn. Men det er åpenbart at manuset til filmen er sterkt bearbeidet. Disse folkene har helt andre personligheter enn i filmen, også handlingen er anderledes, men med noen kjente elementer for de som har sett filmen.

Likte du filmen så kan boken varmt anbefales. Det er som å se en helt ny Jurassic Park film.

Bok: Her er Dagsrevyen

Viggo Johhansen, mangeårig journalist og programleder, har skrevet bok om livet bak kulissene i Dagsrevyen. Fra oppstarten og helt frem til i dag tar han for seg folkene, lederene, kontroversene, programlederene og livet generelt på Marienlyst.

Boken, som har undertittelen “Makten og menneskene bak nyhetene”, er delt opp i 6 deler:

  • De første lederne
  • Politisk
  • Utenriks
  • Maktkamp
  • Nyhetsankrene
  • En æra er over

I tillegg til tekst så inneholder boken en del bilder fra NRK nå og da, med mest vekt på “da”.

Boken gir et godt innblikk i oppbyggingen av norges største – og viktigste
– nyhetsformidler gjennom flere tiår.

På tur: Straumane og Søre Åsen

Med disse to turene unnagjort har jeg tatt over halvparten av turene for Tysvær i Telltur. Da har jeg spart de lengste – og mest utfordrende – til slutt.

Straumane og Søre Åsen er to lette turer på henholdsvis 2,3 og 2,5 kilometer fra bilen og tilbake. Cirka.

Straumane

Her har jeg vært bare en gang før, og det var tilbake i juni 2008, hvor Tysvær kommune i forbindelse med midsommarfest inviterte til en fotovandring med Jan Rabben. Det er i hovedsak to stier som går nedover, den ene er litt lenger enn den andre. Eller man kan ta det som en rundtur. Det er verdt å merke seg at den lenste stien kan være litt mer gjørmete.

Selve Struamane er en smal kanal mellom Førlandsfjorden og Vågen i Tysværvåg. Som navnet tilsier så kan det være en del strøm her, noe som for så vidt er godt synlig når man ser på vannet som kruser seg.

Søre Åsen

Det er 9 år siden jeg gikk til Søre Åsen sist, og da var jeg tydligvis skeptisk. Har jeg endret mening siden sist?

Den første skogsstien er godt merket, og ganske hyggelig å gå. Men så kommer man til en skogsvei som har blitt brukt når man henter ut skog, og herfra var det dårlig merket frem til neste skogssti. Såpass dårlig merket at jeg fulgte skogsveien i feil retning en stund før jeg oppdaget det. Hint; Ta til høyre når du kommer opp på skogsveien igjen.

Følg skogsveien et lite stykke til den svinger mot høyre, da skal det være en tursti i yttersvingen. Deretter er det rimelig lett å finne frem, men det gjelder å ha øynene med seg.

Så var turen bedre denne gangen? Ja, jo, for så vidt. Turen er kort uansett hvordan du snur og vender på det, men den delen som er natursti er vakker. Denne gangen hørte jeg heller ikke noe særlig til bilstøy, slik jeg skrev sist.