Category Archives: Norsk

Factfulness

Jeg har vært en stor fan av Hans Rosling helt siden jeg snublet over en av hans TED talks på YouTube — the magic washing machine. Siden har jeg sett de fleste som ligger der, så når jeg oppdaget boken var det egentlig ikke mye å lure på.

Før du leser videre foreslår jeg at du tar “the Gapminder test” — Gapminder er en organisasjon — startet av Hans Rosling sammen med sin sønn og svigerdatter — for å spre informasjon om bærekraftig global utvikling. Denne testen vil fortelle avsløre hvor godt eller dårlig du forstår verden.

Boken er delt inn i 11 kapitler, hvor ti av dem tar for seg ulike instinkter vi må passe oss for, og et kapittel om “factfulness i praksis”. De ti instinktene er:

  • Gapsinstinktet
  • Forverringsinstinktet
  • Rettlinjeinstinktet
  • Fryktinstinstinktet
  • Størrelsesinstinktet
  • Generaliseringsinstinktet
  • Skjebneinstinktet
  • Ensidighetsinstinktet
  • Kritikkinstinktet
  • Hasteinstinktet

For å ta dem raskt i rekkefølge. Gapsinstinktet forteller oss gjerne at det er et “gap”, typisk mellom “oss” og “dem”. I-land og U-land. Rike og fattige. Men dette stemmer ikke. Hvis man sorterer mennesker på en graf basert på inntekt så vil man se at det ikke er et stort “gap” mellom de rike og fattige. Det er en overgang.

Her er en graf fra SSB som viser antall mennesker som har en gitt inntekt. Det er ikke et gap mellom fattig og rik. Det er en overgang.

Forverringsinstinktet handler om at man tror alt blir verre. Eller rettere sagt, man legger merke til alt som blir verre. For det er jo oftest negative nyheter som trekkes frem. Gradvise forbedringer får sjelden oppmerksomhet.

Rettlinjeinstinktet. Hvis det er noe vi mennesker er flinke til, så er det å fylle ut manglende informasjon. Vi kan se på en graf og foretille oss hvilken rettning det bærer. Dette er en av grunnene til at noen tror at verdens befolkning vil øke inn i evigheten. Men alle tall indikerer at befolkningsveksten vil flate ut.

Dere ser sikkert tegningen nå — og gjør du ikke det kan du trøste deg med at boken er full av tegninger, bilder og grafer. Og en god dose anekdoter fra et rikt liv.

Om du ikke leser boken — lov meg å se en video til — for du har vel sett videoen jeg linket til på toppen?

Steve Jobs

Plukket opp på en flyplass i Polen — Boken om Steve Jobs av Walter Isaacson er en innsiktsfull bok på 531 sider fordelt på 42 kapitler (og en epilog).

Boken går kronologisk frem — men hvert kapittel kan også gå litt tilbake i tid for å forklare konteksten. Flere av kapittlene er knyttet til de største endringene hos Apple. Fra å produsere datamaskiner til å gå inn i musikkindustrien med iPod og iTunes, til å gå inn i telefonbransjen med iPhone.

Boken forteller om en person som ser verden nærmest i sort hvitt, og ekstremt opptatt av detaljer. Du er enten et geni eller en idiot. Et produkt er enten genialt eller søppel. Og Steve Jobs hadde ingen problemer med å si ifra om hva han syntes.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boken er hvordan Steve Jobs og Apple jobbet for å fornye seg selv. Det er nok av eksempler på firmaer som har gått konkurs fordi de ikke våget å utfordre seg selv. Å lansere iPhone ville naturlig nok gå på bekostning av iPod, men ved å la vær ville noen andre sannsynligvis ta det markedet på sikt.

Noe annet som var interessant var å lese om hvordan iPod hjalp til med å dra salget av Machintosh siden iPod i starten kun var kompatibel med Mac. Og hvordan iTunes var vinn-vinn både for Apple og for musikkindustrien som helhet.

Gjennom boken forteller Steve om hvor viktig ærlighet og sammarbeid er innad i et firma. Ærlighet — kanskje brutal sådan — for å ikke lure seg selv til å tro at man er bedre enn man egentlig er, og sammarbeid for å lage produkter som er “unified”. Et eksempel som dras frem er hvordan Sony — som hadde både PC, musikkspiller og eget plateselskap — ikke klarte å få avelingene til å jobbe sammen og gi forbrukere et produkt som virket sømløst. Apple fikk dette til med iPod og iTunes. Hardware, software, tett integrert.

For Steve Jobs var det viktig å ha høye mål. Noe å strekke seg etter. Å få til et teknologisk gjennombrudd var ikke nok i seg selv. Teknologien i seg selv var aldri produktet, det var helheten som var viktig. Bruksområdet. Det hjalp ikke med banebrytende teknologi hvis du ikke kunne få den inn i en brukervennlig og vakker innpakning.

Kanskje det mest overraskende i boken om Steve Jobs var hvor emosjonell han var som person. Ikke i klassisk forstand, for han lot seg ikke påvirke for mye av andre menneskers følelser. Men han viste hvordan han kunne utnytte andres følelser for å enten gjøre dem oppspilt eller rive dem ned. Men mer interessant var hans egne følelser. I følge boken kunne Steve ofte gråte etter uenigheter.

En bok jeg trygt kan anbefale.

Bokliste

I perioder kjøper jeg bøker raskere enn jeg rekker å lese dem. Det er litt som med faner i nettleseren, jeg åpner flere nettsider og tenker at disse, disse skal jeg lese når jeg bare får litt mer tid.

Mitt nyeste tilskudd i samlingen — Permanent Record av Edward Snowden — plukket jeg opp på Den Lille Bokbutikken i Haugesund i dag.

Jeg har satt opp en liste — i tilfeldig rekkefølge — over bøker jeg håper å få gjort unna i løpet av høsten/vinteren. Kjenner jeg meg selv rett så vil en del stå igjen når vårken kommer, mens noen andre har kommet til (og blitt lest) før den tid.

  • Steve Jobs — Walter Isaacson (påbegynt)
  • Factfulness — Hans Rossling (påbegynt)
  • Permanent Record — Edward Snowden
  • Kusnten å tenke klart — Rolf Dobelli (påbegynt)
  • The Catcher in the Rye — J.D. Salinger
  • Ninteen Eigthy-Four — George Orwell
  • Det er ledelse — Bjarne Berg Wig
  • Sapiens — Yuval Noah Hariri
  • 12 Rules for Life — Jordan B. Peterson
  • Educated — Tara Westover
  • Hjernen er Stjernen — Kaja Nordengen
  • Frank Aarebrot — Liv Skotheim og Martin Larsen Hirth (påbegynt)
  • Grensen — Erika Fatland

Lista over bøker som står uleste er sannsynligvis over dobbelt så lang, men dette er de utvalgte “få” — så får vi se da, hva jeg rekker.

Steinrik – En uautorisert biografi om Stein Erik Hagen

Denne uautoriserte biografien tar for seg livet til Stein Erik Hagen. Fra han begynte å jobbe i farens butikk, åpnet sin første Rimi 500 som 19-åring, hvordan han ble Norges rikeste og frem til i dag.


Det er ikke tvil om at Stein Erik Hagen har jobbet hardt for å bli rik, men han har ofte blitt fremstilt som snobbete og arrogant. Og det er muligens noe i det. Men det er ikke gamle penger han lever på. Han har jobbet hardt for dem.

Veldig kort fortalt omhandler boken:

  • Idéen til Rimi 500
  • De første butikkene
  • Sammarbeid med ICA
  • Nederlenderene kjøper seg inn i Rimi og ICA og gjør ham til…
  • Norges rikeste
  • Feider med Røkke og Reitan
  • Orkla
  • Ut av skapet

En grei biografi, hvis du liker slikt.

CIA i Norge – Den hemmelige historien

Noen ganger er det mest behagelig å ikke vite. Slik avsluttes boken til Geir Jan Johansen som tar for seg CIAs aktiviteter på Norsk jord fra krigens slutt og frem til 2010.


En spennende bok fra start til slutt. Hvis innholdet i denne boken er korrekt så er det ganske oppsiktsvekkende med tanke på det som jeg vil anta er allmenn kjent. Amerikanske ubåter i norske fjorder. Samarbeid med Redningsselskapet for å drive spionasje. Brudd på svalbardtraktaten. Flybase på norsk jord uten å informere egen regjering.

Sistnenvte hadde sammenheng med at statsministerens kone hadde ett forhold til en KGB-agent, noe som gjorde det hele litt pikant.

Som om ikke det var nok; pensjonerte, norske, etterettning- og politi jobbet i 2010 for den Amerikanske ambassaden for å spionere på nordmenn som demonstrerte eller på annen måte opptrådte mistenkelig. Noe TV2 fikk merke da de ville finne ut om det var en sannhet i dette. En del av disse ble tatt – ikke for spionase – men for skatteundragelse da pengene de fikk fra Amerikanerene ikke var rapportert inn.

Anbefales.