Category Archives: Norsk

Årets turmål

Hvert år legger Friluftsrådet Vest — i sammarbeid med Telltur.no — ut en liste med turmål som gir poeng. Målet mitt er, som hvert år, å ta alle i Tysvær og noen i omegn.

Jeg har i flere år vært begeistret for de 10 turmålene som har blitt utstyrt med koder man kan samle sammen. Faktisk var jeg så begeistret at jeg opprettet en Facebook gruppe i 2010. Men denne gruppen er ikke særlig aktiv lenger, og jeg har ikke akkurat gjort så mye selv heller de siste årene for å holde liv i den.

Før kom turmålene som brosjyre i postkassen hvor man kunne skrive inn kodeordene, sitt eget navn og adresse, og sende eller levere inn til kommunen. Nå er dette digitalisert gjennom et sammarbeid med andre Friluftsråd i landet, og gjennom nettstedet Telltur.no kan man nå registere alle sine turer.

Klarer man å besøke 50 unike turmål i regionen til Friluftsrådet Vest vanker det en liten premie. Hver kommune har i snitt 10 mål, så det sier seg selv at man må litt utenfor sin egen stue for å klare det antallet.

Som nevnt så er målet mitt først og fremst å ta alle turene i Tysvær, pluss noen i omegn. Hittil at jeg besøkt Helgelandsfjellet, Håvåshytta og Aksdalsvatnet i Tysvær, og Krokavassnuten i Haugesund.

Håvåshytta har hittil vært den mest krevende. I stede å dra fra Nodland på Tysværsiden, så gikk jeg først til Krokavassnuten fra Haugesund, videre til Håvåshytta og tilbake. Turen fra Tysvær kan tas med joggesko nærmest året rundt, mens stien gjennom byheiene er mer kupert og til dels myrete.

Turmål i Tysvær

Til slutt noen bilder tatt i løpet av uka som gikk.

Presten, Haugesund

Bølger ved Kvalen Fyr

Skiftende vær og kraftig vind kan kan gi gode fotomuligheter ved kysten. Når solen bryter igjennom skydekket kan man få et helt utrolig lys, og det kombinert med sjøsprøyt vil kunne gi en helt annen dybde i bildene enn hva ellers ville vært tilfelle.

Lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund

Jeg dristet meg ut til Kvalen fyr i Haugesund med kamera, et halvfullt batteri og et tomt minnekort. I tillegg til et teleobjektiv på kamera, så hadde jeg med meg både vidvinkel- og makro-objektiv i ryggsekken.

Det var opplett men overskyet mens jeg kjørte ut til Haugesund. Men når jeg parkerte begynte det selvfølgelig å regne. Heldigvis gikk det over i løpet av et par minutter. Så da var det bare å få på hals og lue, og komme seg ut og gå mot fyrlykta.

I løpet av den timen jeg brukte på å fylle minnekortet var det overskyet, kom litt mer regn, sol og avsluttningsvis overskyet igjen. Jeg ble med andre ord våt og tørr igjen før jeg var tilbake i bilen. Jeg hadde solblender på teleobjektivet, men det hjalp lite mot regn i vind, noe jeg ikke merket før jeg sjekket utstyret etter at jeg hadde kommet hjem. Det var kommet mye vann på frontelementet, og det synes også på bildene som ble tatt. Det ble betydelig blassere resultat enn før regnet.

Markør utenfor Kvalen, Haugesund

Etter regnet så ble jeg nødt til å varme fingrene noen minutter, for vann og vind på bar hud er ikke særlig behagelig. Den perioden hvor de beste bølgene og lyset var tilgjengelig, var det også et utelandsk par som absolutt skulle valse helt ned til fyret. Man har selvfølgelig ikke enrett på motivet, men det var jo litt irriterende.

Litt mer skummelt var det å se hvor langt ut noen folk er villige til å gå for å ta en selfie. For å si det slik, se på det øverste bilde; Hadde vedkomne stått der hun sto når den bølgen kom, så ville hun sannsynligvis ha mistet fotfeste. Ville hun bli skylt på sjøen? Kanskje, kanskje ikke. Men gjennomvåt? Garantert.

En stund etter at solen tittet frem byttet jeg til vidvinkel-objektiv. Det var også da jeg ble bevisst på hvor mye ledig kapasitet jeg hadde igjen på minnekortet. Jeg ble mer og mer konservativ på avtrekkeren når jeg så at antall mulige bilder krøp ned under 200. Man kan jo bare tenke seg hvordan det hadde vært med analog film, hvor 24 bilder per rull var normalen.

Lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund. Tatt med vidvinkel.

Jeg begynner å få et relativt stort arkiv med bilder fra Kvalen fyr nå. Det jeg mangler er snø og is, både i stille farvann men også i en sikkelig vinterstorm. Det hadde vært kult å hatt i arkivet.

Rent tenkisk så må jeg si at jeg er imponert over batterikvaliteten på kameraet, et Canon 5D mark II. Canon oppgir antall bilder til mellom 750 til 850 på et batteri. Jeg gikk ut med 52 % batterikapasitet og fikk tatt 1231 bilder, altså fullt opp et 32 GB minnekort, og kom hjem med litt over 30 % batterikapasitet. Det skal nevnes at jeg har slått av skjermen på kamera, og på den måten sparer en god del strøm. Det jeg bruker skjermen til er stikkprøver for å sjekke historgrammet, altså at bildene er eksponert korrekt.

Det ble altså en relativt kald affære, men jeg koste meg hele tiden. Og til syvende og sist så er det jo det er jo det det handler om. Å ha det kjekt.

Nærbilde av lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund
Kvalen fyr

Årets første tur unnagjort

På den siste dagen i februar, en solrik torsdag, valgte jeg å avspasere noen timer og gå til Valhest. Slik ble årets første først tur et faktum.

Toppen av Valhest

Planen var først å gå til Valhest på lørdagen, men etter å ha sett værutsiktene for helgen, og deretter å ha sett ut vinduet, bestemte jeg meg for å avspasere noen timer for å få unnagjort turen mens det enda var dagslys. Og ikke bare dagslys, men med sol og blå himmel.

Som jeg har skrevet om før, så tar turen cirka 3 timer tur/retur, inkludert en liten stopp på toppen. Dette gjelder hvis du går fra Stakkestad vel og merke. Jeg har ikke tatt tiden fra hverken Liland eller Aksdal, men ifølge Ut.no så tar førstnevnte 1,5 timer og sistnevnte 30 minutter. Akkurat den siste der er jeg skeptisk til. Ut.no skriver forresten også at turen fra Stakkestad tar 2 timer en vei.

Jeg tenker alltid på turen som flere parti eller etapper. Et flatt parti, et bratt parti, et flatt parti, et bratt parti og til slutt et flatt parti. På siste etappe går man på rent fjell, mens på de andre er det mer myr og gress som gjelder. Og med “flatt parti” så mener jeg ikke at det er paddeflatt, men mer normal stigning. Du skjønner tanken når du har gått løypa selv.

Det føltes uansett godt å komme i gang med litt lett turgåing.

Ryggsekk på toppen av Valhest
En stor stein som kan sees på Vei opp til Valhest

God nyttår!

Nytt år, ny bloggpost. Blogg-post? Blogg… post. Postblogg.

Fyrverkeri

I fjor klarte jeg å publisere hele 3 poster her på bloggen. I år håper jeg å klare å få ut flere, foråhpentligvis uten at det går for mye ut over kvaliteten. Bortsett fra denne posten her da, og kanskje et par til. Også kan vi jo fort diskutere om det har vært noe kvalitet tidligere, i så fall er jeg jo ganske trygg.

Nyttårsforsett

Jeg tror ikke på nyttårsforsett. Jeg tror på forsett i seg selv, bare ikke at man er nødt til å vente til nyttår før man iverksetter sine planer om et nytt og bedre liv. Eller noe helt annet; hvis det er det som er målet. Men uansett. Nå har jo nyttår nettopp vært, så da kan jeg likegodt prøve meg på et par.

  1. Lese mer. Jeg har en stadig voksende boksamling — riktignok ikke imponerende, men nok til at jeg ikke har fått lest alt. Så i år skal jeg prøve å sette til sides litt mer tid til å lese bøker. Det kan være skjønnhetslitteratur eller faglitteratur. Nå i romjulen fikk jeg lest “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Anbefales for folk som interesserer seg for slikt.
  2. Dyrke mine interesser. I løpet av fjoråret så var ikke kamera så mye med ut på tur som tidligere, og det synes jeg er trist. Kroppen min var heller ikke like mye med ut på tur som tidligere, og det er tilsvarende trist. Og i dag regner det, så jeg ser ikke for meg at jeg kommer meg over dørstokkmila i dag heller. Til gjengjeld ble det mye golf i fjor, takket være en varm sommer. Og det ble mange besøk hos kiropraktor for å fikse en ødelagt rygg som følge av mye golf i fjor.
  3. Finne ut hva som gjør meg lykkelig, og forhåpenligvis bli lykkelig. Dette punktet burde kanskje stått på toppen. Men igjen; hvis punkt 2 på denne listen kan jo fort vise seg å være veien å gå for å komme til punkt 3. Og punkt 1 kan være fin å ha de dagene punkt 2 har en litt høy dørterskel.

Bøker

Denne kan jeg fort angre på, men siden jeg har lyst til å lese mer så får jeg kanskje stikke hode frem og skrive hva jeg leser/har lest også.

Game Engine Black Book: Doom

Som tidligere nevnt ble jeg nettopp ferdig med “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Boken tar for seg hvordan spillet Doom ble laget. Boken tar for seg hvordan spillmotoren virket, hvordan PC-en var på den tiden, grafikk, trivia, intervjuer. Den går faktisk så langt som å omtale, i stor detalj, hvordan alle konsoller som Doom ble portet til faktisk virket (eller ikke virket). Boken er rikt illustrert og har et omslag som tar vare på fingeravtrykkene dine til ettertiden.

Hvis du vil vite hva det går i uten å kjøpe boken så har Fabien masse gode eksempler på bloggen sin, og her er det mye gull fra før han bestemte seg for å skrive om både Doom og Wolfenstein 3D i bokform.

Frank Aarebrot – Hele norges professor

Denne boken om Frank Aarebrot dukket opp under juletreet i år. Og siden den ikke har rukket å finne vei inn i en bokhylle så er det stor sannsynlighet for at dette blir den neste boken som plukkes opp og leses.

Jævla Drittsystem!

For å ikke virke for pretensiøs så vil jeg også nevne boken Jævla Drittsystem av Jonas Söderström. En bok om “Hvordan IT-systemer kan ødlegge arbeidsdagen og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen”. Det er sannsynligvis akkurat slik du tenker at den er. Full av eksempler på hvordan programmer som skulle gjøre arbeidsdagen vår enklere faktisk har endt opp med å ødlegge den i stedet.

For mer virker det som enhver oppdatering til Windows har som hensikt å gjøre arbeidsflyten litt vanskeligere. Og hver sikkerhetspolicy ender opp med å gjøre systmene med usikre. (Fordi du snart er nødt til å skrive ned passordet ditt på gule lapper, eller fordi du må ha en maskin nummer 2 som ikke er med i sikkerhetshysteriet for å faktisk kunne utføre arbeidsoppgavene dine)

No Signal – Når HDMI-inngangene ikke vil mer

A LG motherboard producing the "No signal" message

Hva gjør man når skjermen i stua – som hverken er innenfor garanti- eller reklamasjonstid – pluselig slutter å virke? Putter den i ovnen så klart!


Okay, det høres sært ut. Jeg skal innrømme det. Men her er greia. Skjermen jeg har i stua sluttet plutselig å virke. No signal sto det. Jeg byttet HDMI-inngang, samme resultat.  Faktisk virket ingen av de 4 HDMI-inngangene.

Et kjapt Google-søk på “LG HDMI No signal” viser at dette er et ganske kjent problem, kanskje spesielt med skjermer fra LG. Det første treffet jeg sjekket var en kar som brukte hårføner for å varme opp HDMI-kontrolleren på hovedkortet til en TV, med godt resultat. Men jeg eier ikke hårføner, så den ble litt vrien.

Så snublet jeg over noen YouTube-videoer om folk som tok ut hovedkortet og la det i stekeovnen. Ganske mange gjorde det. Så fant jeg en nettside som forklarte grunnen til at dette virker. Og den forklaringen var såpass god at jeg tenkte at dette må jeg nesten prøve selv. Det eneste jeg risikerte var jo brann i leiligheten.

Kort fortalt: Etter flere års bruk, med oppvarming og nedkjøling, så har loddepunktene blitt dårlige, og til slutt kommer ikke alle signalene frem. Ved å varme dem opp til +/- 200 grader celsius smelter loddetin og fester seg på nytt når det kjøles ned. Logikken er solid, selv om fremgangsmåten er noe spesiell.

Det skal sies at det luktet ganske stramt etter steking, og en del merkelapper på hovedkortet hadde begynt å smelte. Skal du prøve noe slikt kan det være greit å følge med. Og ikke legg hovedkortet rett på metall i ovnen. Bruk papp eller stekepapir, noe som ikke leder strøm, men som også kan fange opp eventuelle loddetin som drypper av kortet. Du vil ikke ha det liggende i stekeovnen.

Men trikset virket.

14. november: Trisket holdt rett over en måned, så nå er det sort skjerm igjen. Vurderer en runde med varmepistol for å se om jeg får liv i den igjen. Men jeg ser ikke bort fra at det kan bli nytt apparat på Black Friday.