Category Archives: Fotografering

Bølger ved Kvalen Fyr

Skiftende vær og kraftig vind kan kan gi gode fotomuligheter ved kysten. Når solen bryter igjennom skydekket kan man få et helt utrolig lys, og det kombinert med sjøsprøyt vil kunne gi en helt annen dybde i bildene enn hva ellers ville vært tilfelle.

Lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund

Jeg dristet meg ut til Kvalen fyr i Haugesund med kamera, et halvfullt batteri og et tomt minnekort. I tillegg til et teleobjektiv på kamera, så hadde jeg med meg både vidvinkel- og makro-objektiv i ryggsekken.

Det var opplett men overskyet mens jeg kjørte ut til Haugesund. Men når jeg parkerte begynte det selvfølgelig å regne. Heldigvis gikk det over i løpet av et par minutter. Så da var det bare å få på hals og lue, og komme seg ut og gå mot fyrlykta.

I løpet av den timen jeg brukte på å fylle minnekortet var det overskyet, kom litt mer regn, sol og avsluttningsvis overskyet igjen. Jeg ble med andre ord våt og tørr igjen før jeg var tilbake i bilen. Jeg hadde solblender på teleobjektivet, men det hjalp lite mot regn i vind, noe jeg ikke merket før jeg sjekket utstyret etter at jeg hadde kommet hjem. Det var kommet mye vann på frontelementet, og det synes også på bildene som ble tatt. Det ble betydelig blassere resultat enn før regnet.

Markør utenfor Kvalen, Haugesund

Etter regnet så ble jeg nødt til å varme fingrene noen minutter, for vann og vind på bar hud er ikke særlig behagelig. Den perioden hvor de beste bølgene og lyset var tilgjengelig, var det også et utelandsk par som absolutt skulle valse helt ned til fyret. Man har selvfølgelig ikke enrett på motivet, men det var jo litt irriterende.

Litt mer skummelt var det å se hvor langt ut noen folk er villige til å gå for å ta en selfie. For å si det slik, se på det øverste bilde; Hadde vedkomne stått der hun sto når den bølgen kom, så ville hun sannsynligvis ha mistet fotfeste. Ville hun bli skylt på sjøen? Kanskje, kanskje ikke. Men gjennomvåt? Garantert.

En stund etter at solen tittet frem byttet jeg til vidvinkel-objektiv. Det var også da jeg ble bevisst på hvor mye ledig kapasitet jeg hadde igjen på minnekortet. Jeg ble mer og mer konservativ på avtrekkeren når jeg så at antall mulige bilder krøp ned under 200. Man kan jo bare tenke seg hvordan det hadde vært med analog film, hvor 24 bilder per rull var normalen.

Lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund. Tatt med vidvinkel.

Jeg begynner å få et relativt stort arkiv med bilder fra Kvalen fyr nå. Det jeg mangler er snø og is, både i stille farvann men også i en sikkelig vinterstorm. Det hadde vært kult å hatt i arkivet.

Rent tenkisk så må jeg si at jeg er imponert over batterikvaliteten på kameraet, et Canon 5D mark II. Canon oppgir antall bilder til mellom 750 til 850 på et batteri. Jeg gikk ut med 52 % batterikapasitet og fikk tatt 1231 bilder, altså fullt opp et 32 GB minnekort, og kom hjem med litt over 30 % batterikapasitet. Det skal nevnes at jeg har slått av skjermen på kamera, og på den måten sparer en god del strøm. Det jeg bruker skjermen til er stikkprøver for å sjekke historgrammet, altså at bildene er eksponert korrekt.

Det ble altså en relativt kald affære, men jeg koste meg hele tiden. Og til syvende og sist så er det jo det er jo det det handler om. Å ha det kjekt.

Nærbilde av lanternen ytterst på Kvalen, Haugesund
Kvalen fyr

Årets første tur unnagjort

På den siste dagen i februar, en solrik torsdag, valgte jeg å avspasere noen timer og gå til Valhest. Slik ble årets første først tur et faktum.

Toppen av Valhest

Planen var først å gå til Valhest på lørdagen, men etter å ha sett værutsiktene for helgen, og deretter å ha sett ut vinduet, bestemte jeg meg for å avspasere noen timer for å få unnagjort turen mens det enda var dagslys. Og ikke bare dagslys, men med sol og blå himmel.

Som jeg har skrevet om før, så tar turen cirka 3 timer tur/retur, inkludert en liten stopp på toppen. Dette gjelder hvis du går fra Stakkestad vel og merke. Jeg har ikke tatt tiden fra hverken Liland eller Aksdal, men ifølge Ut.no så tar førstnevnte 1,5 timer og sistnevnte 30 minutter. Akkurat den siste der er jeg skeptisk til. Ut.no skriver forresten også at turen fra Stakkestad tar 2 timer en vei.

Jeg tenker alltid på turen som flere parti eller etapper. Et flatt parti, et bratt parti, et flatt parti, et bratt parti og til slutt et flatt parti. På siste etappe går man på rent fjell, mens på de andre er det mer myr og gress som gjelder. Og med “flatt parti” så mener jeg ikke at det er paddeflatt, men mer normal stigning. Du skjønner tanken når du har gått løypa selv.

Det føltes uansett godt å komme i gang med litt lett turgåing.

Ryggsekk på toppen av Valhest
En stor stein som kan sees på Vei opp til Valhest

Fotoshoot med Focaccia

Focaccia

For noen dager siden fant jeg en oppskrift på Focaccia som bare måtte prøves. Og når jeg først var i gang rigget jeg like godt opp noen blitslys og dokumentere resultatet.


Jeg skal ikke skrive noe særlig om selve bakeprosessen, den er nemlig rett frem når man følger oppskriften. Deigen ble satt kvelden i forveien, så den hadde god tid til å heve seg.

Oppsettet

Litt om selve lysoppsettet. Alle bildene ble tatt med blitslys på stativ fra kamera venstre, denne blitsen ble satt til 1/64 styrke. Det er en hvit paraply mellom blits og bakverk for å gjøre lyset mykere. I tillegg til det lyset så har jeg på det øverste bilde gjemt en blits bak Focacciaen med styrke 1/128. Det er dette lyset som gjør at saltflakene på toppen glinser (se bilde under for eksempel med og uten ekstra blits).

Focaccia

Jeg prøvde ulike vinkler og oppstilling av bakverkene, men jeg ble mest fornøyd med bilde hvor vinkelen er rett på. I utgangspunktet forsøkte jeg å skjære en bit så tynn at blitslyset skulle vise igjennom Focacciaen, men det viste seg at bakverket var for mykt til at jeg klarte å skjære tynt nok.

Focaccia

Utstyr

Bildene ble tatt med Canon 5D Mark II og et  Canon 100mm macro-objektiv. Blitsene var Canon Speedlite 580EX II som ble fjernstyrt med Yongnuo RF-605C. På hovedlyset brukte jeg en hvit paraply for å få en mykere lyskilde.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke noen av bildene, så kan vi gjøre en avtale.

Klikk på bildene for å se dem i større størrelse.

 

Haraldshaugen – Norges eneste riksmonument

Haraldshaugen og fire norske flagg som vaier i vinden

Haraldshaugen, norges eneste riksmonument, står rett nord for Haugesund sentrum. En 17 meter høy grantittobelisk omkranset av 29 bautasteiner.


Haraldshaugen i HaugesundDet er et majestetisk skue. Å se riksmonumentet rage til værs ute ved havgapet. Bare tanken på at denne obelisken ble reist for over 100 år siden, ja, nesten 150, er nærmest ubegripelig.

Riksmonumentet, sammen med landets eneste “rosa” rådhus, må være Haugesunds sterkeste merkevare. Joda, filmfestivalen og sildajazzen er kanskje bedre kjent. Men de er til gjengjeld begivenheter som det bare er mulig å oppleve i en tidsbegrenset periode i året.

Historien om monumentet er for så vidt godt fortalt på Wikipedia.

Og hvis du nå først har bestemt deg for å besøke Haraldshaugen, så kan jeg anbefale å gå kyststien ut mot Kvalen Fyr i samme slengen. Hvis været, og ikke minst klærne, tillater det. Det går beitedyr på området hele året, og det er derfor også båndtvang hvis du har med husdyr. Husk også å plukke opp eventuelle etterlatenskap.

Bildene er tatt med Canon 5D Mark II og Tamron 28-75mm f/2.8 og Canon 70-200mm f/4L objektiv. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke noen av bildene, så kan vi gjøre en avtale.

Klikk på bildene for å se dem i større størrelse.

Haraldsstøtta med gule blomster i forgrunnenEn måke sitter på en av de 29 bautaene som omkranser Haraldsstøtta

Bilder fra Kvalen Fyr i Haugesund

Kvalen Fyr i Kvalsvik, Haugesund

Kvalen fyr er en fyrlykt som står ytterst på Kvalsvik ved den nordre innseilingen til Haugesund. Selve fyret har stått mer eller mindre uendret siden før andre verdenskrig.


Kom, mai, du skjønne milde. Starten på mai måned har vært intet mindre enn fantatisk værmessig. Fra regn, snø og slaps i slutten av april til sol og sommerstemning i løpet av første uka i mai.

Kvalen FyrSøndag og mandag, 7. og 8. mai, gikk jeg langs kyststien fra riksmonumentet Haraldshaugen ut til Kvalen fyr for å få tatt noen fine bilder i lyset fra solnedgangen.

Første kvelden var det fin temperatur og lite vind, så en lett t-skjorte holdt faktisk overraskende lenge. På mandagen derimot var det absolutt nødvendig med både genser og jakke hvis man hadde planer om å stå stille over tid. Faktisk var det så kraftige vindråser at det av og til var en utfordring å plante foten trygt ute på svaberget.

Kyststien er godt tilrettelagt for nær sagt alle brukere, og det er flere alternativer å velge mellom. Den lengste ruta går fra Killingøymoloen i sør til Kvalsvik i nord. Det er tilrettelagt parkering ved Killingøy, Haraldshaugen og ved badeplassen i Kvalsvik. Merk at det er båndtvang hele året da det går beitedyr her.

Det kan blåse godt ytterst ved fyrlykta, så jeg vil anbefale at man kler seg litt bedre enn man først tror at man trenger, gjerne med en vindtett jakke, og heller ta av seg litt hvis det skulle vise seg å bli for varmt. Vær også forsiktig helt nede ved sjøen, husk at bølgene kan slå godt opp mot land og at svaberget kan være sleipt å gå på når det er vått.

Bildene er tatt med Canon 5D Mark II og Tamron 28-75mm f/2.8 eller Canon 70-200mm f/4L objektiv. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke noen av bildene, så kan vi gjøre en avtale.

Klikk på bildene for å se dem i større størrelse.

Kvalen Fyr tatt ovenfor badeplassen i Kvalsvik