Category Archives: Fotografering

Stemningsbilder på vei til jobb

Det er utrolig fint landskap på vei både til og fra der jeg jobber. Og akkurat nå passer soloppgang og solnedgang ganske bra med arbeidsdagen, noe som gjør det mye lettere å være på rett sted til rett tid uten å måtte bruke for mye av fleksitidsordningen.

Denne uken har det i tillegg vært veldig fint vær. Temperaturer på +/- 0 grader, klar luft og noen hint av lette skyer som kan gi litt tekstur i landskapet. Litt dybde om man vil.

Vatsvatnet
En liten holme i Vatsvatnet, Vindafjord kommune.

Det er sikkert en del kollegaer som har lurt på om jeg har hatt bilproblemer der jeg står parkert langs veien. Jaktet på det rette motivet, og det rette lyset. Bilde over er bare ett av mange hvor jeg prøvde forskjellige utsnitt, vinkler og brennvidde.

Isvik i Skjold, Vindafjord kommune
Isvik i Skjold, Vindafjord kommune.

Rett før soloppgang kommer de varme fargene i spill. Og dette i kombinasjon med refleksjon i stille vann gir noe helst spesielt. Her har jeg valgt å bruke silhuetten av trær som forgrunn. Legg merke til at trærne ikke er “høyere” enn vannet i bakgrunnen, og dermed står sterkere frem i bildet. Hadde jeg tatt bilde lengre nedenfra så ville tretoppene forsvunnet i mørket fra fjellene i bakgrunnen.

Jeg er en stor tilhenger av å få mest mulig rett i kamera. Så bildene du ser her har kun vært igjennom mindre justeringer i Lightroom. Da snakker vi om det som vanligvis blir gjort med bilder tatt i RAW-format. Fargekorreksjon, kontrast og eventuell beskjæring/retting av horisont. I enkelte tilfeller må jeg også fjerne støv som ligger på kamerasensoren i påvente av neste rens.

Har du kjørt forbi en plass du synes ser fin ut i soloppgangen? Ta med deg kamera neste gang og unn deg litt kvalitetstid før jobben. Det kan ha en ganske beroligende effekt hvis du gjør det rett.

Fra arkivet: 16. mai 2009

Jeg har tatt et dykk i arkivet og sett om det er noen bilder der som tåler dagens lys. Eller i dette tilfelle, litt kveldssol. Alle bildene er tatt rundt Stakkestadvatnet i Tysvær.

Stakkastadvatnet
Kveldssol ved Stakkestadvatnet

Det er spesielt en ting som slår meg med dette bildet. Og det er forhåpenligvis noe du ikke kan se nå lenger. Dette bilde ble tatt før jeg gikk til anskaffelse av sensorrens. Bilde var full av små flekker, og med det så mener jeg en plass mellom 50 og 60 større og mindre støvflekker.

Her er en litt annen komposisjon fra omtrent samme sted men litt tidligere på kvelden.

Stakkestadvatenet
Kveldssol ved Stakkestadvatnet

Og enda litt tidligere, rundt 15 minutter før de to øverste, tok jeg dette.

IMG_9900
Hytteidyll

Kanskje jeg skulle tatt en kveldstur der igjen. Det er noen år siden sist.

Rett sted til rett tid

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

I et par dager nå har jeg gått opp til Helgelandsfjellet og prøvd å fange Aksdal badet i kveldslyset fra solen. Og i går skjedde det. Sentrum lå badet i gull-farget lys, mens mørke skyer truet bak fjelltoppene. Det var simpelthen perfekt. Fargene, kontrastene, alt passet. Problemet var bare at akkurat den dagen så var jeg ikke på Helgelandsfjellet. Jeg sto hjemme og så ut gjennom kjøkkenvinduet.

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

I dag prøvde jeg meg igjen. De mørke skyene var borte. De hadde flyttet seg vestover, der solen går ned. Med det resultat at solen forsvant litt tidligere enn forventet. Altså litt før jeg var på toppen, før kamera var klart. Regla kan du alt.

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

Jeg får trøste meg med bi-effekten av turene opp og ned resulterer i en helsegevinst.

Siste rest av sommer

Uka som gikk ser ut til å ha vært det siste forsøket på å få litt sommervær til vestlandet, med temperaturer godt opp mot, og av og til over, 20 grader. Vi kan bare håpe på å få noen fine høstdager i tiden fremover. Så langt så lover ikke Yr annet enn regn så lang varslet viser.

Det er nå når høsten nærmer seg at det litt “magiske” lyset dukker opp. Gjerne i kombinasjon med lett morgentåke og dis over vann som fremdeles er litt varmere enn luften rundt. Så onsdags morgen sto jeg litt tidligere opp enn normalt. Pakket turklær og kamerautstyr, og satte kursen mot ett fint vann hvor jeg satset på at soloppgangen ville gjøre landskapet om til noe eventyrlig.

Fra klokken 7 til litt over 8 sto jeg i disen og ventet på at solen skulle bryte igjennom mens jeg prøvde å gjette meg til hva som kunne være mulige motiv, og hvor lyset først ville treffe. Når de første solstrålene slapp gjennom var det ett syn ut av en annen verden. Men komposisjonen jeg hadde satt opp badet dessverre i skygge, så da var det bare å gå etter lyset og prøve å se hva som kunne virke.

Når alt kom til alt så ble ikke resultatet helt som forventet. Men det er slik man lærer av. Denne gangen hadde jeg feilberegnet hvor solen ville bryte igjennom, hva som ville bli opplyst og hva som ville stå igjen i skyggen. Det betyr ikke at bildene ble dårlige, men rett og slett at jeg hadde sett for meg noe annet når jeg sto opp den morgenen.

På fredagen, etter en lang og slitsom uke, og med dystre værutsikter fra lørdagskvelden og fremover, bestemte jeg meg for å ta en sikkelig kveldstur for å nyte stillheten og solnedgangen. Fra Valhest.

Litt etter klokken 6 om kvelden parkerte jeg på Stakkestad og satte kursen mot Valhest. En tur jeg har gått mange ganger før. Kanskje ikke den mest teknisk krevende, men som helt klart får opp temperaturen ganske fort med sin “rett-på-sak” stigning ganske tidlig.

Denne kvelden var det en del skyer, og en stund så det ikke ut som det ville bli noen sikkelig solnedgang. Men jeg vet bedre. Den ville komme frem fra skyen den gjemte seg bak når den bare kom lavt nok i horisonten. Det er noe helst spesielt med det varme lyset som kommer når kveldsolen lyser opp fjell og fjord.

Hodnafjellet bader i lys fra kveldssola.

I rundt en halvtime gikk jeg rundt på toppen og prøvde å finne de beste utsnittene og det beste lyset. Både med normalobjektiv (50mm) og ett teleobjektiv (200mm). Og når solen til slutt forsvant var jeg godt fornøyd. Både med bildene, men mest av alt den fantastiske følelsen av å ha latt tankene få fri og bare nyte naturens stillhet.

I retning Vikebygd og Gråhorjo.

På vei ned så begynte, som vanlig, mitt høyre kne å skape seg. Heldigvis gav det seg litt når den verste nedstigningen var unnagjort, og jeg slapp å ta smertestillende for å sove om natten. På vei ned kom også påminnelsen om at det nå fort blir mørkt etter at solen har gått ned i horisonten. Hadde det vært overskyet ville nok turen ned blitt en større utfordring enn den ble, men herfra bør jeg nok tenke på å pakke hodelykt også når jeg skal ut på tur om kvelden.

Som jeg nevnte innledningsvis; vi kan bare håpe på å få noen fine høstdager i tiden fremover. Det er få ting som kan måle seg med morgen- eller kveldssol i kombinasjon med friske høstfarger på trærne. Og skulle disse fine høstdagene komme, så har jeg litt oppspart fleksitid på jobb som lett kan ofres.