Ser ut som planen min med å publisere ett bilde om dagen på pixelpost ikke går helt etter planen, jeg må tydligivis skjerpe meg litt. Har ikke fått tatt noe særlig nye bilder den siste uken, så nå når jeg endelig oppdaterer så er det med et bilde fra arkivet. Nærmere bestemt 8. august 2006.
Noen bilder har jeg riktignok tatt, men det er mest lek med blits innendørs. Likevel, det må jo gjøres med stil. Det mest krevende, utenom å fly frem og tilbake mellom hver gang jeg setter på selvutløseren, er å få fokus til å treffe. Bildet under er tatt med 200mm, og da sier deg seg selv (for de som kjenner faget), at fokusområdet kan være rimelig smalt. Jeg opererte på en plass mellom f/7.1 og f/8 for å være på den sikre siden.
Ja, jeg har pyntet meg for anledningen. Hvem kan vel motstå enn mann med slip?
Nå som høsten er godt i gang, og vinteren står for døren, har jeg funnet frem de to blitsene mine i håp om å produsere noen godt opplyste bilder. Nedenunder er resultatet etter en kjapp lek med to blitser og en vifte.
Det står en Canon 580EXII på kamera (full styrke) som er rettet mot en hvit vegg bak kamera som sørger for å kaste lyset rundt i rommet. I tillegg står det en blits til venstre (1/32 styrke) som slenger lys omtrent 90 grader på meg. Der står også vifta, derav skyggen.
Syntes sidelyste gav en fin dybde i skjorta, og vifta gjorde at slipset ikke hang rett ned. Det er forøvrig en liten hodeskalle på slipset, sees nok best i større oppløsning på Flickr.
Det har tydligvis vært såpass kjølig i Aksdal sentrum at noen har sett seg nødt til å kle på trærne.
Strikke glede, strikke fryd. Bindestreken ble derimot utestrikket.Nasjonalromantisk.
Etter å ha sett bildet ovenfor mistenker jeg at strikkeriet kan stamme fra så langt tilbake som 17. mai 2010. Kall meg gjerne arkeolog, men det hjelper ikke. Det er fremdeles vill gjetting som er mitt fagfelt.
Arbeiderene har gått hjem, bare strikkebenken står igjen.
Det er ikke første gangen jeg ser et stunt som dette. Ehm, rettelse; det er første gang jeg ser et stunt som dette, men jeg har sett det før. På nett altså, ikke i norge. Det vil si; jeg satt i Norge og så på nett noen som hadde strikket i utlandet.
Utsikt sørover mot Stavanger. I bildet ser Hindaråvåg og Lysevatnet.
Stølanuten ligg i Nedstrand, helt sør-øst i Tysvær kommune, og er kommunens nest høyeste fjell med 577 moh. Når man kommer opp blir man belønnet med en helt fantastisk utsikt.
Utsikten nordover mot Vatsfjorden og Åmsosen. På venstre hånd sees Lysevatnet.
Turen begynner fra parkeringsplassen på Gurigjerde. Det står skilt mot Gurigjerde til venstre rett før man kommer til Nedstrand sentrum. Veien er smal og svingete, men man kommer omsider opp. Parkeringsplassen er godt merket med P-skilt. Også veien videre er lett å skjønne. Det står blant annet et skilt merket “Til fjells” – Det kan ikke misforstås.
Det er ganske bratt nedover mot Lysevatnet.Dette paret traff jeg også på Ørnå for noen uker siden.
Der det er fint vær treffer man også fine folk. Paret på bilde ovenfor traff jeg også på Ørnå for noen uker siden. Kanskje jeg burde starte å notere navn på de jeg møter.
Ettersom Stølanuten ligg i Nedstrand, ser man naturlig nok også Nedstrandsfjorden hvor plattformen Alexander L. Kielland ligger nedsenket. I dag dras fremdeles plattformer forbi her, men de går nordover inn i Yrkefjorden og videre inn i Vatsfjorden hvor de hugges opp på anlegget til AF Decom på Raunes.
Fra Stølanuten ser man det meste.
Etter turen på Stølanuten satte jeg kursen ned mot Nedstrand sentrum hvor jeg inntok en bedre middag på Café Nais. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Naturen fra Skjoldastraumen og inn til Nedstrand er helt fantastisk.
Skal jeg kjøpe meg et hus her, eller holder det med hytte?
Tur nummer 11 av 12 av Gå tur i Tysvær falt på Hest i Nedstrand, rett og slett fordi det var kortest avstand hjemmefra. Jeg har sikkert sagt det før, men det skader ikke å gjenta; Veien som går mot Nedstrand har en helt eksepsjonell natusik, ett ord jeg har laget ved å blande “natur” og “utsikt”. Forhåpenligvis kommer jeg med bilder derifra i løpet av sommeren, men jeg gir ingen garantier.
Utsikt fra toppen av Hest.
Det finnes flere stier opp til Hest. Jeg er veldig usikker på hvilken jeg valgte, så det er kanskje likegreit å legge ved et kart til hvor jeg parkerte. Her har Gulesider anbefalt en kjørerute fra Espevik til sluttpunktet; Jeg kjørte den litt lengre veien på vestsiden av kartet. Det var før jeg viste hvor jeg egenlig skulle.
Klikk for å åpne kartet i Gulesider
Turstien opp er lett å se, det er beklageligvis også turstiene ned. Ja, etter å ha hatt en kort pause på toppen med bamsemums og vann, valgte jeg naturligvis feil sti på vei nedover. Oppdaget rimelig fort at noe var galt og trasket tilbake mot toppen. Innser at jeg her driver dårlig egenreklame for min egen stedsans, og vil påpeke at den ikke er like dårlig som jeg gir inntryk av. Når det er sagt kunne det vært greit med en sikkelig GPS.
Ser du nøye på det øverste bildet, litt til høyre for midten, så ser du hvilken effekt et steinbrudd har på landskapet. La oss ta en nærmere titt.
Steinuttaket til Amrock ved Espevik.
Dette bildet er tatt med et 200mm fast-objektiv. Det ble litt for nært egenlig, så der og da skulle jeg ønske jeg hadde ett 70-200mm zoom-objektiv i stedet. Men det er jo et spørsmål om pris og vekt. Nok om det.
Steinuttaket satt til side er det ingenting å si på utsikten. Herfra kan man se Bokn, godt synlig med sin TV-antenne; Kårstø, godt synlig med sitt Statoil-anlegg og Borgøy, med sin litt spesielle nut, som forøvrig kan sees rett til venstre for anlegget til Amrock (se øverste bilde – alle bildene kan sees på Flickr).
Turen starter rolig på en god grusvei. Det varer ikke lenge.
Dette var nok en rolig tur, og passer nok de aller fleste. Iallefall den turen jeg valgte. Til nå er det kun turen til Ørnå jeg vil se på som en krevende tur. Altså; Lett tur som belønnes med god utsikt.
