Category Archives: På tur

På tur: Grindeneset

May 5, 2010Fotografering, Friluftsliv, Norsk, På turgrindeneset, turTor Håkon Haugen

I går var planen å slappe av. Og hva er vel bedre avslapping enn bilvask eller turgåing? Neida, planen var faktisk en rolig kveld hjemme. Men hvem kan vel sitte inne når sola skinn?

Grindeneset er ikke en tur som inngår i Gå tur i Tysvær i år, men det er jo ingen grunn til å la vær å gå. Dette var en såpass spontan tur at jeg valgte en litt annen utrustning enn vanlig. Blant annet lot jeg vannflaska ligge igjen hjemme og tok i stede med meg en vond hals. Her er det viktig å prioritere.

Vanligvis pleier jeg å ta med meg en fotobag med et par ekstra objektiv, igjen valgte jeg bort dette og gikk kun for kamerahus, et Canon 5D, og 17-40mm f/4L objektiv. Resten av kamerautstyret lot jeg altså ligge igjen i bilen sammen med skjerfet som var tiltenkt halsen. Det siste var en ren forglemmelse.

Det blir litt for drygt å si at alle turstier leder til Hodnafjell. Men samtlige turer jeg har gått i år har faktisk god utsikt mot akkurat det fjellet. Grindeneset er intet unntak.

En rask gjennomgang av turene avslører imidlertid at det ikke stemmer helt. Men la oss ta en rask oppsummering likevel. Foruten om Hodnafjell, som er en tur hvor man kan se Hodnafjellet omtrent hele tiden, kan man også se Hodnafjellet når man går til Valhest, Ådnafjell, Alvanuten, Grindeneset og Svebakken. Og flere skal det bli når jeg har fått gått litt mer.

Riktignok er det ikke like god utsikt når man kommer frem på alle disse stedene. Men til det trekker jeg frem regla om at det er “turen som er målet”. Ingen kan argumentere mot det…

Er fristet til å skrive “kom deg ut mens det enda er dagslys”, men når jeg sitter her klar til å trykke på “publiser”, har klokken nettopp bikket over halv ti. Det ser mørkt ut. Kanskje vi skal gå for en god kvelds i stedet?

God tur! (bort til kjøkkenet altså)

På tur: Sandbekken

May 3, 2010Fotografering, Friluftsliv, Norsk, På turgå tur i tysvær, sandbekken, turTor Håkon Haugen

Tur nummer 8 av 12 i Gå tur i Tysvær. Nettet snører seg sammen. Egenlig hadde jeg planer om å ta denne turen i løpet av helgen sammen med Valhest, men en så liten og rask tur kan likegodt gjennomføres en ettermiddag. I følge brosjyren tar rundturen circa 1 time. Min klokke brukte mindre enn 30 minutter, og den hang jeg ganske tett på.

Sandbekken blir brukt som leirskole, museum og friluftsliv. Området ligg ved storavatnet og blir hyppig brukt til roing i både kano og kajakk.

Det er både god parkering og skilting. Turstien er også bedre skiltet i år enn den var for to år siden, her snakker jeg av erfaring. Ettersom jeg vet at jeg ikke kommer til å bruke stor mer enn 30 minutter på stien, bruker jeg en time på å rusle rundt og ta bilder av stort og smått. Hjemme er det nok ingen som stikker av med oppvasken, så det er ingen hast.

Når jeg så begynner på turen ser jeg tydlige spor at jeg ikke er den første som går her i år. Et rimelig bløtt terreng får ta æren for det sporet.

Det er sånn circa halveis jeg kommer på at jeg glemte å impregnere skoene sist jeg vasket dem, altså i går. Omtrent samtidig husker jeg også at postkassen med kodeordet betimelig er plassert midt i ei myr.

På bildet ovenfor er et eksempel på hvordan det ser ut andre plasser på Sandbekken, og ikke langs turstien. Men jeg anbefaler folk å utforske dette flotte landområdet. Bare ikke forvent å finne postkasser med kodeord overalt.

Dette er en lett tur, og skal man først pakke bilen og dra ungene ut her kan man godt finne på en del andre aktiviteter mens man er her.

Skal ikke se bort fra at det er en god badeplass, og det er nok også muligheter for ballspill. Men akkurat i dag var nok neppe dagen for badminton (vind). Synd, for jeg hadde både racket og flue med.

Bør kanskje nevne at ryktene forteller at dette er et sted med mye huggorm, selv har jeg flere minner om mygg. Har en fornemmelse på at vi kalte stedet for “mygbekken” når jeg gikk på barneskolen.

Se flere bilder på Flicrk.

På tur: Valhest

May 2, 2010Fotografering, Friluftsliv, Norsk, På turtur, valhestTor Håkon Haugen

Da var turen kommet til Valhest. Egentlig hadde jeg tenkt å gå fra Aksdalsbrekka, men siden jeg ikke har vært på Valhest siden barneskolen, konkluderte jeg med at det kunne være smart å følge en merket sti denne gangen. Turen fra Aksdalsbrekka ville også vært røft dobbelt så lang i luftlinje, og det er en linje jeg sjelden følger.

Tysvær kommune har listet opp tre alternative ruter til Valhest. De forskjellige startpunktene er Stakkestad, Lilleland (ved fylkesgrensa) og Alvanuten. Jeg gikk for Stakkestad, som også betyr at jeg gikk fra Stakkestad. Veien hit er godt merket, det er også godt med parkeringsplasser. For å komme seg fra parkeringen til stien må man gå gjennom et gårdstun.

Turen begynner egenlig ganske greit. Man går gjennom litt gjørme, mer gjørme, en bekk og litt mer gjørme. Så begynner plutselig en stigning som er nok til at jeg innser tre ting:

Jeg kunne kanskje vært i bedre form.
Denne T-skjorta bør kanskje ikke brukes på jobb i morgen.
Nå er jeg utrolig glad for at jeg tok med vann.

Naturligvis går punkt en fort over. Når kroppen har fått opp temperaturen og hjertet har fått tilbake den normale rytmen går resten av turen smertefritt. Og selv når jeg returnerer til bilen føler jeg at jeg kunne gått i flere timer til. De to andre punktene står jeg imidlertid fast på.

Omtrent hele veien opp kan man se Steinsfjellet i sør-vest. Når man kommer seg litt opp i høyden ser man også Alvanuten og Hodnafjell.

Rett før toppen møter jeg fem personer (og en hund) som tar en pause før tilbaketuren. Disse har gått fra Lilleland. Snakker om løst og fast, og jeg nevner min orginale plan om å gå fra Aksdalsbrekka. Det kommer for en dag at jeg er min fars sønn, og jeg lar meg stadig overraske over hvor mye folk jeg ikke kjenner vet. Jeg noterer at jeg må huske å hilse, så går jeg til toppen mens gruppen på 5 + 1 begynner på turen hjemmover.

På denne turen har jeg slått på GPS-en i telefonen. Det eneste tallet jeg stoler på her er tiden det tok å komme seg tur/retur Stakkestad – Valhest – Stakkestad. Jeg brukte ganske nøyaktig 3 timer. Så begynner det å bli interessant. Visstnok har jeg gått intet mindre enn 1770 kilometer og hatt en gjennomsnitshastighet på 1195 km/t. Men skulle jo bare mangle når jeg har vært innom en oljerigg i nordsjøen før jeg avsluttet turen i Sverige.

Rett før jeg kommer tilbake til bilen møter jeg årets huggorm. Rettelse, årets første levende huggorm. Den blir litt irritert over at jeg absolutt skal prøve å få tatt bilde av den. Den stikker av mens den hvesser. Bildene blir naturligvis ubrukelige. Slår meg til ro med at det kommer flere sjanser.

Her snakker vi om en absolutt fantastisk tur, og som jeg garantert kommer til å ta flere ganger i sommer.

Flere bilder kan sees på Flickr.

På tur: Søre-Åsen og Håvåshytta

April 24, 2010Fotografering, Friluftsliv, Norsk, På turhåvåshytta, søre-åsenTor Håkon Haugen

Begge disse turene er med i Gå tur i Tysvær, og begge er lette. Her snakker vi grusvei omtrent frem til postkassen med kodeordet. Iallefall hvis du går fra Tysværsiden når du skal til Håvåshytta.

Håvshytta — Ja, hvilken vei skulle man egenlig?

Turen til Håvåshytta er “13 km turveg tilgjengelig med barnevogn” som det står i brosjyren, og det stemmer nok ganske godt. Her snakker vi flatt terreng. Hvis du ikke skal ta med barnevogn vil jeg anbefale å gå fra Stemmen ved Eivindsvatnet eller Steinsfjellet i stedet. Mer har jeg egenlig ikke å si om den saken.

Jeg hadde litt større forventninger til Søre-Åsen. Det begynner bra med en skogssti, men den ender fort opp på hva jeg vil kalle en skogsvei. Det dukker etterhvert opp flere skilt som proklamerer en skogssti, men som oftest snakker vi her om skogsvei. Mistenker også at jeg gikk “feil” vei de få gangene jeg faktisk var på en sti ettersom alle skiltene jeg møtte pekte i motsatt rettning, altså der jeg kom fra.

Begge disse to siste turene er tilrettelagt barnefamilier, noe som er et godt tiltak, men personlig er jeg nok på jakt etter mer. Enkelte områder i Søre-Åsen har nok hatt en fantastisk utsikt, men det hjelper lite når den nå preges av anleggsområder og veier. Bilstøy kan jeg klare meg uten hvis jeg skal slappe av med kaffe og en matbit i naturen.

Konklusjon: Helt greie turer – men får ikke følelsen av å være i naturen. Enkelt og greit.

På tur: Leirå i Nedstrand

April 21, 2010Fotografering, Friluftsliv, Norsk, På turLeirå, Nedstrand, tur, TysværTor Håkon Haugen

Av alle turene jeg har gått som er med i Gå tur i Tysvær i år, er dette absolutt favoritten så lang. Kan være fordi jeg aldri har vært her før, selv om det er en løgn. Har et vagt minne om en skoletur den gang jeg var ung, eller må jeg skrive yngre? Uansett; Dette er en helt fantastisk plass.

Leirå i Nedstrand — 1/100 sec at f/9 – Canon 5D

Ulempen med å ta denne turen, hvis du bor i Aksdal eller lengre borte, er sannsynligvis også dens styrke. Du må nemlig kjøre et godt stykke for å komme til Nedstrand, men er været fint vil du neppe bli skuffet. På sommerstid er nok dette en populær badeplass, så ta med kone, barn, barnebarn og oldebarn når været og temperaturen tillatter det. På kjøreturen er det også mye fin natur å se på.

Nedstrand — Litt utenfor stien, men likevel godt merket.

På denne turen hadde jeg en vag plan om å bruke GPS-data til å lage et kart over stiene. Det fikk jeg ikke til, noe som kanskje er likegreit ettersom det ville blitt en hån mot dem som har laget stiene. Misforstå meg rett, det er lett å finne veien ut til neset hvor fyret og kodeordet ligger. Men på veien tilbake klarte jeg naturligvis å rote meg litt utenfor stien. Ettersom det er et nes har man heldigvis ikke så mange valg, man kommer frem til slutt.

I tillegg til kodeordet ligger det også en “gjestebok” ute ved fyret. En rask titt avslører at det finnes folk som er her nærmest daglig, enkelte navn går hyppigere igjen enn mitt, for å si det slik.

Dette er mer en bare en lett tur. Her er det også en god del historie, deriblant flere gravrøyser fra bronsealderen. Her kan man også se Nessa-skulen som ble bygget på Nessa i 1863, og som ble senere restaurert og gjennoppført på Leirå.

Nedstand — Postkassen med det rare i ligger foran huset til venstre.

Dette er ikke en tur som tar lang tid, med mindre man bor et stykke unna og vil rekne med kjøring. Har man det travelt burde man glatt klare turen fra parkeringsplassen til fyret på godt under 10 minutter, men hva er da vitsen?

Her skal jeg utvilsomt tilbake. Rolig og fredelig plass. Finner man ikke roen her har sannsynligvis badesesongen startet. Det hadde den (heldigvis) ikke i dag. God tur!