Category: Norsk

  • I dag kjøpte jeg VG

    I dag kjøpte jeg, for første gang i år, VG, og det utelukket basert på informasjon jeg fikk via Twitter. For å klargjøre litt; Noen jeg følger på Twitter, som i skrivende stund er 222 stykker, hvor mange som er norske aner jeg ikke, refererte til en video på VG hvor en kar fra VG snakket fint og flott om hvordan han hadde sendt sine fotografer ut for å forevige Norge i løpet av 24 timer og at resultatet skulle på trykk i VG Fredag. Et fredags magasin, tilfelle navnet ikke gav det bort. Jeg har såpass liten tro på VG at jeg vanligvis ikke klikker på lenker dit. Men, som Twittere sikkert kjenner til, så er 140 tegn liten plass hvis man skal formidle en melding sammen med nettadressen, så derfor forkortes gjerne nettadressene. Og når man har forkortet en adresse er det umulig å si hvor du havner før du klikker på den.

    Uansett. Jeg kjøpte altså VG, og VG Fredag, hvor temaet var foto. Et tema som forresten interesserer meg noe grenseløst, eller iallefall over middels. Her var det først en liten “lær å ta gode bilder” skole, skrevet av en av VGs fotografer, husker ikke navnet, er neppe viktig. Rimelig god artikkel, men terper på det samme gamle som vi egenlig vet. Gå nærmere motivet, ta mye bilder og drit i å stille opp ungene forran kamera. Oppstilte bilder blir sjelden bra.

    Etterpå var det en pen samlig bilder hvor noen var spredt over to sider, mens andre var litt mindre. Felles var en god og informativ billedtekst, hvor overkant mye av informasjonen var hentet fra Wikipedia og SSB. Ble fort litt mye tall, men greit nok, informativt var det jo. Resten av avisa leste jeg egenlig ikke så nøye, men fikk med meg at Snåsamannen brenner brev. Nyttig informasjon. De rosa sidene, også kalt sportsbilaget, droppet jeg i det hele. Kort fortalt kostet hele stasen meg 15 kroner. Var det verdt det? Sannsynligvis ikke. Kommer jeg til å kjøpe VG igjen i nær fremtid? Neppe.

    Jeg vil ha aviser som skriver om nyheter, og som gjerne bruker litt tid på gravende journalistikk. Jeg tiltrekkes ikke av store, sorte fonter som bærer sjokkerende overskrifter. “Slik var Jackson-barnas HEMMELIGE LIV” er ikke sjokkerende, ei heller interessant. Iallefall ikke som førstesidestoff. Det samme står forøvrig på forsiden av Se & Hør, riktignok litt anderledes formulert, men så stiller vel VG kanskje i samme klasse.

    Til sist vil jeg berømme fotografene i VG for en god jobb. For meg virket det som mer solid arbeid enn det journalistiske ord som står skrevet på trykk, men det kan vel kanskje ikke skyldes på journalistene, men mer avisens ledere som presser ned tiden per reportasje og presser opp antall dårlige nyheter med overskrifter som kan regnes som en parodi på seg selv.

  • Når skal bransjen våkne?

    This is in Norwegian, sorry….

    Dagbladet.no publiserte i dag artikkelen “Annenhver så filmen i opptak“, og handler om hvordan PVR-dekodere, Personal Video Recorder, griper om seg. Som eksempel viser dem til nyinnspillingen av filmen “Planet of The Apes”, hvor 47 prosent av seerne så den i opptak.

    Jeg skal ikke gjengi alt her, ettersom det naturligvis er best å lese artikkelen i sin fulle helhet på Dagbladet.no, men jeg ønsker å sitere min egen kommentar på artikkelen her:

    Ut fra disse tallene bør jo bransjen snart innse at folk ønsker å se hva det vil, når det vil.

    Ren spekulasjon; Men jeg vil tippe at flesteparten av TV-seriene som blir lastet ned her i Norge er serier som ikke sendes på norsk TV når den slippes i orginallandet, og når den først dukker opp så er det på et klokkeslett som ikke passer folk flest.

    RiksTV er ikke et digitalt fremskritt. Jeg venter fremdeles på dagen når man kan sette sammen TV-tilbudet selv. Kanal for kanal, eller enda bedre, program for program.

    Med PVR-dekoder er man et lite stykke på vei, men man må fremdeles betale for alt man ikke er interessert i å se.

  • Dagbladet.no kan skade datamaskinen

    Ble litt overrasket når jeg fikk opp denne meldingen når jeg skulle lese på Dagbladet.no lørdag 21. februar.

    Advarsel

    Dette er en advarsel som Google har kommet med, og som er bakt inn i Googles egen nettleser, Chrome. Til syvende og sist er det tydligvis nettbutikken mpx.no som er synderen. Også denne siden blir man advart mot å besøke av Google.

  • Marte Thorsby og IFPI

    Nok engang har Marte Thorsby vært i media og uttalt seg om ting hun tydligvis ikke har peiling på. I følge Dagbladet.no gir hun nå Telenor 2 ukers frist til å sperre norske brukere ute fra ThePirateBay.

    Mener hun oppriktig og seriøst at sensur er veien å gå i et demokrati? At indekseringstjenester som ThePirateBay, Google, Sesam og Kvasir ikke har livets rett?

    Søk gjort på ThePirateBay peker kun til torrent-filer, og disse inneholder som kjent ikke informasjon som er beskyttet av opphavsrett. Et raskt søk på hvilken som helst av de andre tjenestene peker derimot både direkte til mp3-filer, pdf-filer av bøker og annet materiell som er beskyttet av opphavsrett. Er ikke disse andre tjenestene verre da?

    Eller er det kun det faktum at ThePirateBay har kategorisert informasjonen så grundig som gjør at IFPI reagerer og ønsker å sperre tilgangen for det norske folk?

    Forresten; Enda ett kjapt søk på ThePirateBay gir meg side opp og side ned med torrenter som linker til helt lovlige filer. Skal IFPI nekte meg tilgang til dem også?

    Loven er som kjent lik for alle. Faller det en dom i Norge som skal hindre norske brukere å nå ThePirateBay forventer jeg at myndighetene utøver samme praksis mot samtlige andre søketjenester tilgjengelig på nettet i dag.

  • Nyttårsforsett

    Har aldri hatt noe sans for nyttårsforsett. For det første er hele ideen med å vente til nyttår for å faktisk ta en besluttning ganske teit, for det andre er sannsynligheten stor for at man glemmer hva man… uhm… vel, nok om det.

    I år, det vil si neste år. Nei, i år. Fra og med i dag, kanskje i morgen, skal jeg begynne å lese hovedartiklene på den norske og engelske utgaven av Wikipedia. Sannsynligheten for å følge opp dette er sånn passe god. Noen dum ide er det jo ikke. Lærerik, ja. Dum, nei.

    Det andre, som er en gjenganger, er at jeg skal skrive mer. Blogg, bok, artikler. Egenlig ikke så viktig hva jeg skriver, ettersom sannsynligheten for at dette prosjektet blir fulgt er ufattelig liten. Til gjengjeld slipper jeg å vente helt til neste nyttår hvis det går skeis, for jeg bryer meg jo ikke så mye om nyttårsforsetter. Ikke sant? Jeg kan begynne når jeg vil. Ingen vits å vente til en “merkedag”. Holder med å vente til nærmeste mandag. Mye kortere ventetid, og selvfølgelig mer arbeid og flere skuffelser i løpet av et år.

    Ut i naturen. Jeg må mer ut i naturen. Ta med kamera. Enkelt og greit. Sunt for helsa, godt for moralen. Tror dog jeg venter til det blir litt mer enn 0 grader, samt slutter å regne.

    Sånn. Da har jeg iallefall 1 av 2 i dag. Er vel på tide å lese litt på Wikipedia da.