Tag Archives: Tysvær

Rett sted til rett tid

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

I et par dager nå har jeg gått opp til Helgelandsfjellet og prøvd å fange Aksdal badet i kveldslyset fra solen. Og i går skjedde det. Sentrum lå badet i gull-farget lys, mens mørke skyer truet bak fjelltoppene. Det var simpelthen perfekt. Fargene, kontrastene, alt passet. Problemet var bare at akkurat den dagen så var jeg ikke på Helgelandsfjellet. Jeg sto hjemme og så ut gjennom kjøkkenvinduet.

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

I dag prøvde jeg meg igjen. De mørke skyene var borte. De hadde flyttet seg vestover, der solen går ned. Med det resultat at solen forsvant litt tidligere enn forventet. Altså litt før jeg var på toppen, før kamera var klart. Regla kan du alt.

Fotografering handler om å være på rett sted til rett tid.

Jeg får trøste meg med bi-effekten av turene opp og ned resulterer i en helsegevinst.

Siste rest av sommer

Uka som gikk ser ut til å ha vært det siste forsøket på å få litt sommervær til vestlandet, med temperaturer godt opp mot, og av og til over, 20 grader. Vi kan bare håpe på å få noen fine høstdager i tiden fremover. Så langt så lover ikke Yr annet enn regn så lang varslet viser.

Det er nå når høsten nærmer seg at det litt “magiske” lyset dukker opp. Gjerne i kombinasjon med lett morgentåke og dis over vann som fremdeles er litt varmere enn luften rundt. Så onsdags morgen sto jeg litt tidligere opp enn normalt. Pakket turklær og kamerautstyr, og satte kursen mot ett fint vann hvor jeg satset på at soloppgangen ville gjøre landskapet om til noe eventyrlig.

Fra klokken 7 til litt over 8 sto jeg i disen og ventet på at solen skulle bryte igjennom mens jeg prøvde å gjette meg til hva som kunne være mulige motiv, og hvor lyset først ville treffe. Når de første solstrålene slapp gjennom var det ett syn ut av en annen verden. Men komposisjonen jeg hadde satt opp badet dessverre i skygge, så da var det bare å gå etter lyset og prøve å se hva som kunne virke.

Når alt kom til alt så ble ikke resultatet helt som forventet. Men det er slik man lærer av. Denne gangen hadde jeg feilberegnet hvor solen ville bryte igjennom, hva som ville bli opplyst og hva som ville stå igjen i skyggen. Det betyr ikke at bildene ble dårlige, men rett og slett at jeg hadde sett for meg noe annet når jeg sto opp den morgenen.

På fredagen, etter en lang og slitsom uke, og med dystre værutsikter fra lørdagskvelden og fremover, bestemte jeg meg for å ta en sikkelig kveldstur for å nyte stillheten og solnedgangen. Fra Valhest.

Litt etter klokken 6 om kvelden parkerte jeg på Stakkestad og satte kursen mot Valhest. En tur jeg har gått mange ganger før. Kanskje ikke den mest teknisk krevende, men som helt klart får opp temperaturen ganske fort med sin “rett-på-sak” stigning ganske tidlig.

Denne kvelden var det en del skyer, og en stund så det ikke ut som det ville bli noen sikkelig solnedgang. Men jeg vet bedre. Den ville komme frem fra skyen den gjemte seg bak når den bare kom lavt nok i horisonten. Det er noe helst spesielt med det varme lyset som kommer når kveldsolen lyser opp fjell og fjord.

Hodnafjellet bader i lys fra kveldssola.

I rundt en halvtime gikk jeg rundt på toppen og prøvde å finne de beste utsnittene og det beste lyset. Både med normalobjektiv (50mm) og ett teleobjektiv (200mm). Og når solen til slutt forsvant var jeg godt fornøyd. Både med bildene, men mest av alt den fantastiske følelsen av å ha latt tankene få fri og bare nyte naturens stillhet.

I retning Vikebygd og Gråhorjo.

På vei ned så begynte, som vanlig, mitt høyre kne å skape seg. Heldigvis gav det seg litt når den verste nedstigningen var unnagjort, og jeg slapp å ta smertestillende for å sove om natten. På vei ned kom også påminnelsen om at det nå fort blir mørkt etter at solen har gått ned i horisonten. Hadde det vært overskyet ville nok turen ned blitt en større utfordring enn den ble, men herfra bør jeg nok tenke på å pakke hodelykt også når jeg skal ut på tur om kvelden.

Som jeg nevnte innledningsvis; vi kan bare håpe på å få noen fine høstdager i tiden fremover. Det er få ting som kan måle seg med morgen- eller kveldssol i kombinasjon med friske høstfarger på trærne. Og skulle disse fine høstdagene komme, så har jeg litt oppspart fleksitid på jobb som lett kan ofres.

Turåret 2013

Det ble ikke like mange turer som jeg hadde sett for meg i 2013, det ble heller ikke de store turene jeg hadde ønsket å få gått. Men det ble da iallefall noen. Her er et kippe bilder fra året som gikk. I denne posten så betyr “vi” min søster og jeg.

Vi begynner året med en tur opp Heggelifjellet. Allerede fra start var det lett å se at denne turen skulle bli litt mer utfordrende enn vanlig. Det manglet ikke på is, for å si det mildt.

Heggelifjell
Heggelifjell

Men når man først var kommet seg litt opp i høyden var det faktisk helt greit. Når jeg nå ser igjennom bildene så ser det ut som året begynte tørt, men ble våtere og våtere utover sommeren og høsten.

Heggelifjellet
Heggelifjell

Når første kodeord var lagt ut i “Gå tur i Tysvær” ble det en rask tur opp Helgelandsfjellet.

Helgelandsfjellet
Helgelandsfjellet

En rask tur utom Ryvarden.

Ryvarden
Ryvarden

Gudbrandsfjellet. En helt topp tur som anbefales. Jeg skal prøve å ta flere bilder og skrive mer om denne turen neste gang.

Gudbrandsfjellet
Gudbrandsfjellet

Årets desidert beste høydepunkt. Både i høydemeter og i utsikt og opplevelse. Været var lenge skiftende på vei opp, men når toppen først var nådd så slapp også solen til.

Lammanuten
Lammanuten

Klauv, Haugesunds høyeste punkt. Vått opp og vått på vei ned. Ikke nevnt med en eneste bloggpost. Der må jeg ta litt selvkritikk.

Klauv
Klauv (Haugesund)

Så gikk turen nesten til Valhest fra Lilleland. Ufattelig vått, grått og generelt trist vær gjorde at vi ikke gadd å fullføre. I bakgrunnen skulle man ha sett Valhest…

Valhest
Valhest

I 2014 er håpet å få tatt enda flere (og høyere toppturer), i tillegg har jeg veldig lyst å få gått inn til foten av Vøringsfossen. Til den turen bør jeg kanskje få fatt i ett kamera som tåler litt mer fukt enn det jeg har i dag.

På tur: Lammanuten

Lammanuten har glimret med sitt fravær her blant bloggpostene mine om turopplevelser i Tysvær. Dette er selve kronjuvelen i Tysvær, kommunens høyeste topp, og kan by på en helt unik utsikt når været tillater det. Det sier seg nesten selv at turen hører hjemme her på bloggen.

Lammanuten

Først litt fakta. Turen begynner på Sandvik, rett i underkant av 10 kilometer fra Skjoldastraumen når man kjører mot Nedstrand. Toppen er på 631 meters høyde over havet, og man må regne med å bruke rundt 2 timer på de 5,6 kilometerne det er opp til toppen. Den første delen av stien går på en skogsvei/anleggsvei som er laget i forbindelse med et mini-vannkraftverk.

Tursti til Lammanuten

Dagen jeg valgte å gå turen, en søndag, var været skiftende mellom sol og sludd. Kanskje ikke det beste turværet, men ganske optimalt sett med en fotografs øyne. Og til dels også mine. Slikt vær kan nemlig gi et helt fantastisk lys, noe det også gjorde. Jeg kan bare håpe at jeg klarer å videreformidle dette i noen av bildene mine.

Lammanuten

Å gå slike turer alene har sine fordeler og ulemper. Fordelen er at man slipper å bli holdt igjen, eller å holde igjen andre. Det sistnevnte kan fort skje når man ønsker å bruke litt tid på fotografering. Slik som å finne det rette stedene og vente på det rette lyset. Ulempen er så klart at man er overlatt til seg selv om noe skulle skje. For min egen del valgte jeg å gi beskjed hvor jeg dro og hvor lenge jeg regnet med å være borte ettersom jeg aldri har gått her på denne årstiden før.

Litt mer om turen opp. Etter at man har tilbakelagt anleggsveien går turen igjennom småkupert terreng med lett skogsvekst. Men det tar ikke lang tid før man befinner seg i tregrensa og landskapet åpner seg opp. Noe lengre oppe kommer belønningen med en helt fantastisk utsikt sørover.

Uansett hva du har hatt i tankene på vei opp så ligger følgende beskjed og venter på toppen, noe som lett kan påvirke tankene når du er på vei nedover og kvelden kommer snikende.

På vegen hit opp til det høgaste fjellet i Tysvær har du gått gjennom område der det finnest historier om både jerv og ulv.

Sjarmerende.

Mens turen opp var preget av vekslende vær med lett sludd, så brøt solen for alvor igjennom rett etter at jeg hadde nådd toppen. Dette gav meg det lyset jeg hadde håpet på og som jeg hadde forestilt meg før jeg kjørte hjemmenfra bare timer i forveien. Herfra og utover var sludd og regn noe jeg bare så i det fjerne.

Lammanuten

Lammanuten er ett av turmålene i årets Gå tur i Tysvær, så det er ingen grunn til å la være å besøke denne perlen. Det finnes også en uoffisiell Facebook-side for Gå tur i Tysvær, ta gjerne turen innom og del dine turopplevelser der. Der ligger også en oppdatert liste over årets turmål.

God tur!

På tur: Gudbrandsfjellet

GudbrandsfjelletTuren til Gudbrandsfjellet starter i Hervik, og parkering er ved Hervik skule. Derfra må man følge veien circa 550 meter nordover for å komme til turstien. Selve turen opp er beregnet til 1-1,5 time i følge Tysvær kommune, alt etter hvilken løype som velges. Valget står mellom en kort og en lang, hvor den korte også er den bratteste. Vi valgte den lange stien opp og brukte akkurat 59 minutter til toppen. Nedover valgte vi den korte løypa og brukte røft 40 minutter på å nå asfalten.

Langs turstien er det en del informasjonsskriv med forklaring på de forskjellige stedsnavnene og hvilken historie stien har. Blandt annet ble deler av stien brukt av skolebarn helt frem til 1950-tallet. Den lengste turstien går gjennom variert terreng og har gode muligheter for å ta pauser hvis man skulle trenge det.

kartdata-gudbrandsfjell

Klikk på bildet for større utgave.

Selve toppen ligger på 292 meter over havet og gir en fantastisk utsikt over Haugalandet og sørover mot Stavanger.

Denne turløypa gikk rett inn på favorittlista, anbefales.

_MG_6844