Plukket opp på en flyplass i Polen — Boken om Steve Jobs av Walter Isaacson er en innsiktsfull bok på 531 sider fordelt på 42 kapitler (og en epilog).
Boken går kronologisk frem — men hvert kapittel kan også gå litt tilbake i tid for å forklare konteksten. Flere av kapittlene er knyttet til de største endringene hos Apple. Fra å produsere datamaskiner til å gå inn i musikkindustrien med iPod og iTunes, til å gå inn i telefonbransjen med iPhone.
Boken forteller om en person som ser verden nærmest i sort hvitt, og ekstremt opptatt av detaljer. Du er enten et geni eller en idiot. Et produkt er enten genialt eller søppel. Og Steve Jobs hadde ingen problemer med å si ifra om hva han syntes.
Det jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boken er hvordan Steve Jobs og Apple jobbet for å fornye seg selv. Det er nok av eksempler på firmaer som har gått konkurs fordi de ikke våget å utfordre seg selv. Å lansere iPhone ville naturlig nok gå på bekostning av iPod, men ved å la vær ville noen andre sannsynligvis ta det markedet på sikt.
Noe annet som var interessant var å lese om hvordan iPod hjalp til med å dra salget av Machintosh siden iPod i starten kun var kompatibel med Mac. Og hvordan iTunes var vinn-vinn både for Apple og for musikkindustrien som helhet.
Gjennom boken forteller Steve om hvor viktig ærlighet og sammarbeid er innad i et firma. Ærlighet — kanskje brutal sådan — for å ikke lure seg selv til å tro at man er bedre enn man egentlig er, og sammarbeid for å lage produkter som er “unified”. Et eksempel som dras frem er hvordan Sony — som hadde både PC, musikkspiller og eget plateselskap — ikke klarte å få avelingene til å jobbe sammen og gi forbrukere et produkt som virket sømløst. Apple fikk dette til med iPod og iTunes. Hardware, software, tett integrert.
For Steve Jobs var det viktig å ha høye mål. Noe å strekke seg etter. Å få til et teknologisk gjennombrudd var ikke nok i seg selv. Teknologien i seg selv var aldri produktet, det var helheten som var viktig. Bruksområdet. Det hjalp ikke med banebrytende teknologi hvis du ikke kunne få den inn i en brukervennlig og vakker innpakning.
Kanskje det mest overraskende i boken om Steve Jobs var hvor emosjonell han var som person. Ikke i klassisk forstand, for han lot seg ikke påvirke for mye av andre menneskers følelser. Men han viste hvordan han kunne utnytte andres følelser for å enten gjøre dem oppspilt eller rive dem ned. Men mer interessant var hans egne følelser. I følge boken kunne Steve ofte gråte etter uenigheter.
En bok jeg trygt kan anbefale.
