Category Archives: På tur

På tur: Straumane og Søre Åsen

Med disse to turene unnagjort har jeg tatt over halvparten av turene for Tysvær i Telltur. Da har jeg spart de lengste – og mest utfordrende – til slutt.

Straumane og Søre Åsen er to lette turer på henholdsvis 2,3 og 2,5 kilometer fra bilen og tilbake. Cirka.

Straumane

Her har jeg vært bare en gang før, og det var tilbake i juni 2008, hvor Tysvær kommune i forbindelse med midsommarfest inviterte til en fotovandring med Jan Rabben. Det er i hovedsak to stier som går nedover, den ene er litt lenger enn den andre. Eller man kan ta det som en rundtur. Det er verdt å merke seg at den lenste stien kan være litt mer gjørmete.

Selve Struamane er en smal kanal mellom Førlandsfjorden og Vågen i Tysværvåg. Som navnet tilsier så kan det være en del strøm her, noe som for så vidt er godt synlig når man ser på vannet som kruser seg.

Søre Åsen

Det er 9 år siden jeg gikk til Søre Åsen sist, og da var jeg tydligvis skeptisk. Har jeg endret mening siden sist?

Den første skogsstien er godt merket, og ganske hyggelig å gå. Men så kommer man til en skogsvei som har blitt brukt når man henter ut skog, og herfra var det dårlig merket frem til neste skogssti. Såpass dårlig merket at jeg fulgte skogsveien i feil retning en stund før jeg oppdaget det. Hint; Ta til høyre når du kommer opp på skogsveien igjen.

Følg skogsveien et lite stykke til den svinger mot høyre, da skal det være en tursti i yttersvingen. Deretter er det rimelig lett å finne frem, men det gjelder å ha øynene med seg.

Så var turen bedre denne gangen? Ja, jo, for så vidt. Turen er kort uansett hvordan du snur og vender på det, men den delen som er natursti er vakker. Denne gangen hørte jeg heller ikke noe særlig til bilstøy, slik jeg skrev sist.

Årets første tur unnagjort

På den siste dagen i februar, en solrik torsdag, valgte jeg å avspasere noen timer og gå til Valhest. Slik ble årets første først tur et faktum.

Toppen av Valhest

Planen var først å gå til Valhest på lørdagen, men etter å ha sett værutsiktene for helgen, og deretter å ha sett ut vinduet, bestemte jeg meg for å avspasere noen timer for å få unnagjort turen mens det enda var dagslys. Og ikke bare dagslys, men med sol og blå himmel.

Som jeg har skrevet om før, så tar turen cirka 3 timer tur/retur, inkludert en liten stopp på toppen. Dette gjelder hvis du går fra Stakkestad vel og merke. Jeg har ikke tatt tiden fra hverken Liland eller Aksdal, men ifølge Ut.no så tar førstnevnte 1,5 timer og sistnevnte 30 minutter. Akkurat den siste der er jeg skeptisk til. Ut.no skriver forresten også at turen fra Stakkestad tar 2 timer en vei.

Jeg tenker alltid på turen som flere parti eller etapper. Et flatt parti, et bratt parti, et flatt parti, et bratt parti og til slutt et flatt parti. På siste etappe går man på rent fjell, mens på de andre er det mer myr og gress som gjelder. Og med “flatt parti” så mener jeg ikke at det er paddeflatt, men mer normal stigning. Du skjønner tanken når du har gått løypa selv.

Det føltes uansett godt å komme i gang med litt lett turgåing.

Ryggsekk på toppen av Valhest
En stor stein som kan sees på Vei opp til Valhest

På tur: Sætrafjellet

Med sine 524 meter over havet er ikke Sætrafjellet blant de høyeste i Vindafjord, men heller ikke blant de minste. Utsikten er det ingenting å utsette på. Invitasjonen som kom på epost derimot var mye kjedeligere enn for både Gråhårjo og Moldebrekka.

Bli med Hatteland i samarbeid med lokalguide Roald Årvik invitere te fjelltur frå kyrkja i Vikebygd.

Uansett, når årets Vikebu 2014 inviterer på  tur så er ikke jeg den som takker nei. Stien fra Vikebygd og opp er helt ny, men ligger alt på ut.no og er også et mål på telltur.no.

På parkeringsplassen ved Kjerka, i strålende solskinn, møtte 10 personer og en hund, alle klare til å ta seg til topps. For å komme til selve turstien så går man først tilbake mot krysset på fylkesveien, tar til venstre noen meter før man igjen tar av til høyre på en grusvei. Følg denne til det kommer en grind på høyre hånd, den skal være merket. Følg skogsstien oppover til man kommer til ett nedtråkket gjerde. Herfra er det bare å følge merkepinnene.

Årets Vikebu 2014 viser stolt frem bygda
Årets Vikebu 2014 (til venstre) viser stolt frem bygda.

Stien er sånn passe bratt fra start av, men dette gjør også at man relativt fort kommer høyt nok til å få fin utsikt over Vikebygd på godt tilrettelagte utsiktspunkt.

Dagen vi gikk tur, fredag den 13., var det en litt kald nordavind. Denne var ikke så sjenerende så lenge vi holdt oss under tregrensa, men når vi kom over denne ble det betraktelig kjøligere. Så når vi kom til stemmen ved Stemmevatnet valgte flere å ta på seg ekstra jakke.

På med ekstra plagg mot nordavinden
På med ekstra plagg mot nordavinden.

En av de siste stigningene før toppen på Sætrafjellet.
En av de siste stigningene før toppen på Sætrafjellet.

Turen til toppen tok oss 1 time og 30 minutter, men det inkluderte en del stopp på veien for å nyte utsikten (og få igjen pusten for de som trenger å puste). På toppen finner en både turbok/besøksbok og kodeord som kan brukes på telltur (men ikke på SMS).

Turboka ble sendt rundt.
På toppen av Sætrafjellet ble Turboka ble sendt rundt til alle i følget.

Etter å ha skrevet oss inn i manntallet, og tatt de obligatoriske selfiene, fant vi en liten skrent på sør-øst siden vi kunne gjemme oss bak (for vinden) og innta litt medbrakt niste. På vei tilbake fikk vi en guidet, men umerket, tur over til Slåtteskarnuten. Men fortvil ikke, det finnes også en merket sti.

På vei ned fra fjellet
På tilbaketuren etter å ha vært på Sætrafjellet og Slåtteskarnuten.

Nok en fantastisk tur unnagjort. Anbefales. Turen er middels krevende i følge ut.no, men med noen innlagte pauser så er det absolutt noe (nesten) alle kan gjennomføre.

Fakta om Sætrafjellet

Høyde   : 524 m.o.h
Lengde  : Cirka 7,4 km
Tidsbruk: Cirka 2 1/2 time tur/retur
Sted    : Vikebygd, Vindafjord, Rogaland

Les mer om turen på ut.no

På tur: Moldebrekka

Endelig en tur i regi av noen andre enn meg selv. Nok en gang har en kollega tatt på seg oppgaven å føre oss til fjells. Invitasjonen var ikke til å ta feil av.

Det kan jo være flere enn meg som i sommer er blitt litt ekstra brei over den delen man sitter på, og som trenger å bevege seg litt.

Det siste kan jeg være enig i. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg sitter på magen. Det er iallfall den som har vokst i takt med at lommeboka har krympet. Godt ferien er over.

Vi begynte turen ved Eikesdalvegen og gikk opp til Veldehytta. Det går traktorvei helt opp til hytta, men ikke lenger. Herfra må man ha fottøyet i orden.

Mange gode turalternativer åpenbarer seg når man er ved Veldehytta.
Mange gode turalternativer åpenbarer seg når man er ved Veldehytta.

Turen opp til Moldebrekka tok oss rundt 1 time og 30 minutter, inkludert en liten stopp på Veldehytta for å signere gjesteboka. Det var mye bløtt terreng den første delen fra hytta, men det ble selvsagt mye bedre i høyden.

Rett etter at vi hadde nådd toppen kom dessverre tåka rullende innover oss, og landskapet ble erstattet av en grå masse.

Utsikt fra Moldebrekka mot Ølensvåg.
Utsikt fra Moldebrekka mot Ølensvåg.

Vi satte kursen videre i nytt "landskap"
Vi satte kursen videre i nytt “landskap”

På vei nedover lettet været igjen, og når vi var vel fremme på parkeringsplassen så tittet sola frem.

Det ble dessverre lite gode bilder fra denne turen. Overskyet vær gjorde lyset flatt, noe som er flott for detaljbilder, men dårlig når man skal prøve å fange litt landskap. Regntunge skyer hadde gjort seg mye bedre. Men man kan ikke kontrollere været.

Litt informasjon og kart

Moldebrekka, eller Moldbrekka, ligg på 619 meter over havet i Vindafjord kommune. Vår rundtur (se kart) var på 10,5 kilometer. En del av dette gikk utenom oppmerket sti. Totalt brukte vi 3 timer på denne turen, inkludert pauser. Men jeg vi si vi holdt godt tempo når vi først var i gang.

Vår rundtur. Veldehytta ligger der de tre linjene møtes.