På den siste dagen i februar, en solrik torsdag, valgte jeg å avspasere noen timer og gå til Valhest. Slik ble årets første først tur et faktum.
Planen var først å gå til Valhest på lørdagen, men etter å ha sett værutsiktene for helgen, og deretter å ha sett ut vinduet, bestemte jeg meg for å avspasere noen timer for å få unnagjort turen mens det enda var dagslys. Og ikke bare dagslys, men med sol og blå himmel.
Som jeg har skrevet om før, så tar turen cirka 3 timer tur/retur, inkludert en liten stopp på toppen. Dette gjelder hvis du går fra Stakkestad vel og merke. Jeg har ikke tatt tiden fra hverken Liland eller Aksdal, men ifølge Ut.no så tar førstnevnte 1,5 timer og sistnevnte 30 minutter. Akkurat den siste der er jeg skeptisk til. Ut.no skriver forresten også at turen fra Stakkestad tar 2 timer en vei.
Jeg tenker alltid på turen som flere parti eller etapper. Et flatt parti, et bratt parti, et flatt parti, et bratt parti og til slutt et flatt parti. På siste etappe går man på rent fjell, mens på de andre er det mer myr og gress som gjelder. Og med “flatt parti” så mener jeg ikke at det er paddeflatt, men mer normal stigning. Du skjønner tanken når du har gått løypa selv.
Det føltes uansett godt å komme i gang med litt lett turgåing.
Nytt år, ny bloggpost. Blogg-post? Blogg… post. Postblogg.
I fjor klarte jeg å publisere hele 3 poster her på bloggen. I år håper jeg å klare å få ut flere, foråhpentligvis uten at det går for mye ut over kvaliteten. Bortsett fra denne posten her da, og kanskje et par til. Også kan vi jo fort diskutere om det har vært noe kvalitet tidligere, i så fall er jeg jo ganske trygg.
Nyttårsforsett
Jeg tror ikke på nyttårsforsett. Jeg tror på forsett i seg selv, bare ikke at man er nødt til å vente til nyttår før man iverksetter sine planer om et nytt og bedre liv. Eller noe helt annet; hvis det er det som er målet. Men uansett. Nå har jo nyttår nettopp vært, så da kan jeg likegodt prøve meg på et par.
Lese mer. Jeg har en stadig voksende boksamling — riktignok ikke imponerende, men nok til at jeg ikke har fått lest alt. Så i år skal jeg prøve å sette til sides litt mer tid til å lese bøker. Det kan være skjønnhetslitteratur eller faglitteratur. Nå i romjulen fikk jeg lest “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Anbefales for folk som interesserer seg for slikt.
Dyrke mine interesser. I løpet av fjoråret så var ikke kamera så mye med ut på tur som tidligere, og det synes jeg er trist. Kroppen min var heller ikke like mye med ut på tur som tidligere, og det er tilsvarende trist. Og i dag regner det, så jeg ser ikke for meg at jeg kommer meg over dørstokkmila i dag heller. Til gjengjeld ble det mye golf i fjor, takket være en varm sommer. Og det ble mange besøk hos kiropraktor for å fikse en ødelagt rygg som følge av mye golf i fjor.
Finne ut hva som gjør meg lykkelig, og forhåpenligvis bli lykkelig. Dette punktet burde kanskje stått på toppen. Men igjen; hvis punkt 2 på denne listen kan jo fort vise seg å være veien å gå for å komme til punkt 3. Og punkt 1 kan være fin å ha de dagene punkt 2 har en litt høy dørterskel.
Bøker
Denne kan jeg fort angre på, men siden jeg har lyst til å lese mer så får jeg kanskje stikke hode frem og skrive hva jeg leser/har lest også.
Game Engine Black Book: Doom
Som tidligere nevnt ble jeg nettopp ferdig med “Game Engine Black Book: Doom” av Fabien Sanglard. Boken tar for seg hvordan spillet Doom ble laget. Boken tar for seg hvordan spillmotoren virket, hvordan PC-en var på den tiden, grafikk, trivia, intervjuer. Den går faktisk så langt som å omtale, i stor detalj, hvordan alle konsoller som Doom ble portet til faktisk virket (eller ikke virket). Boken er rikt illustrert og har et omslag som tar vare på fingeravtrykkene dine til ettertiden.
Hvis du vil vite hva det går i uten å kjøpe boken så har Fabien masse gode eksempler på bloggen sin, og her er det mye gull fra før han bestemte seg for å skrive om både Doom og Wolfenstein 3D i bokform.
Frank Aarebrot – Hele norges professor
Denne boken om Frank Aarebrot dukket opp under juletreet i år. Og siden den ikke har rukket å finne vei inn i en bokhylle så er det stor sannsynlighet for at dette blir den neste boken som plukkes opp og leses.
Jævla Drittsystem!
For å ikke virke for pretensiøs så vil jeg også nevne boken Jævla Drittsystem av Jonas Söderström. En bok om “Hvordan IT-systemer kan ødlegge arbeidsdagen og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen”. Det er sannsynligvis akkurat slik du tenker at den er. Full av eksempler på hvordan programmer som skulle gjøre arbeidsdagen vår enklere faktisk har endt opp med å ødlegge den i stedet.
For mer virker det som enhver oppdatering til Windows har som hensikt å gjøre arbeidsflyten litt vanskeligere. Og hver sikkerhetspolicy ender opp med å gjøre systmene med usikre. (Fordi du snart er nødt til å skrive ned passordet ditt på gule lapper, eller fordi du må ha en maskin nummer 2 som ikke er med i sikkerhetshysteriet for å faktisk kunne utføre arbeidsoppgavene dine)
Hva gjør man når skjermen i stua – som hverken er innenfor garanti- eller reklamasjonstid – pluselig slutter å virke? Putter den i ovnen så klart!
Okay, det høres sært ut. Jeg skal innrømme det. Men her er greia. Skjermen jeg har i stua sluttet plutselig å virke. No signal sto det. Jeg byttet HDMI-inngang, samme resultat. Faktisk virket ingen av de 4 HDMI-inngangene.
Et kjapt Google-søk på “LG HDMI No signal” viser at dette er et ganske kjent problem, kanskje spesielt med skjermer fra LG. Det første treffet jeg sjekket var en kar som brukte hårføner for å varme opp HDMI-kontrolleren på hovedkortet til en TV, med godt resultat. Men jeg eier ikke hårføner, så den ble litt vrien.
Så snublet jeg over noen YouTube-videoer om folk som tok ut hovedkortet og la det i stekeovnen. Ganske mange gjorde det. Så fant jeg en nettside som forklarte grunnen til at dette virker. Og den forklaringen var såpass god at jeg tenkte at dette må jeg nesten prøve selv. Det eneste jeg risikerte var jo brann i leiligheten.
Kort fortalt: Etter flere års bruk, med oppvarming og nedkjøling, så har loddepunktene blitt dårlige, og til slutt kommer ikke alle signalene frem. Ved å varme dem opp til +/- 200 grader celsius smelter loddetin og fester seg på nytt når det kjøles ned. Logikken er solid, selv om fremgangsmåten er noe spesiell.
Det skal sies at det luktet ganske stramt etter steking, og en del merkelapper på hovedkortet hadde begynt å smelte. Skal du prøve noe slikt kan det være greit å følge med. Og ikke legg hovedkortet rett på metall i ovnen. Bruk papp eller stekepapir, noe som ikke leder strøm, men som også kan fange opp eventuelle loddetin som drypper av kortet. Du vil ikke ha det liggende i stekeovnen.
Men trikset virket.
14. november: Trisket holdt rett over en måned, så nå er det sort skjerm igjen. Vurderer en runde med varmepistol for å se om jeg får liv i den igjen. Men jeg ser ikke bort fra at det kan bli nytt apparat på Black Friday.
Pannekaker, blåbær og lønnesirup… maple syrup. Nei, dette er ikke blitt en matblogg, det bare ser sånn ut.
Av og til lager jeg mat, og av og til tar jeg bilder av mat jeg har laget. Og nå har jeg altså laget pannekaker og tatt bilder av dem. Fort gjort. Pannekakene ble også spist, men det ble ikke fotografert.
Så her er greia. Jeg har aldri laget pannekaker før. Pannekakene på bildet er altså de føste jeg lager, noensinne. De ble laget på en søndag. Nei, lørdag? En helg. Hvis det var på søndagen så hadde jeg hjemmelaget grytebrød til frokost, hvis det var på en lørdag, vel, ingen grytebrød. La oss si at det var på en søndag. Nystekt grytebrød og fersk kaffe til frokost, pannekaker til lunsj, solskinn… Høres ikke feil ut det.
Oppskrift
Okay, denne oppskriften er hentet fra NRK.no, som i tur sikkert har hentet den en annen plass. Finner ikke linken igjen, men jeg har bilde på mobilen av hvordan oppskriftne så ut, noe som forøvrig er ett godt tips: Knips bilde av oppskrift, så vet du hva du trenger å handle på vei hjem fra jobb/skole eller Nav?
Forresten. Når jeg fant denne oppskriften sto det at disse ingrediensene holdt til 1 porsjon, hva nå enn det er. For å oversette. Dette holder til 2–3 personer.
Ingredienser
5 dl hvetemel
2 ss sukker
1 ts salt
1 1/2 ts bakepulver
5 dl lettmelk
2 stk egg
4 ss smør
2 dl maple sirup (kun til servering, kan sløyfes)
Fremgangsmåte
Smelt smør og la det avkjøles.
Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Vipps… visp sammen egg og melk og hell blandingen i melet under omrøring. Rør til røren er glatt, og tilsett deretter smeltet smør.
Varm litt smør i en stekepanne. Tilsett 3 ss røre og la den flyte utover. Pannekakene skal være ca. 12 cm i diameter. Når røren begynner å stivne snus pannekakene og stekes gylne på den andre siden. Pass på å ikke ha for sterk varme.
For noen dager siden fant jeg en oppskrift på Focaccia som bare måtte prøves. Og når jeg først var i gang rigget jeg like godt opp noen blitslys og dokumentere resultatet.
Jeg skal ikke skrive noe særlig om selve bakeprosessen, den er nemlig rett frem når man følger oppskriften. Deigen ble satt kvelden i forveien, så den hadde god tid til å heve seg.
Oppsettet
Litt om selve lysoppsettet. Alle bildene ble tatt med blitslys på stativ fra kamera venstre, denne blitsen ble satt til 1/64 styrke. Det er en hvit paraply mellom blits og bakverk for å gjøre lyset mykere. I tillegg til det lyset så har jeg på det øverste bilde gjemt en blits bak Focacciaen med styrke 1/128. Det er dette lyset som gjør at saltflakene på toppen glinser (se bilde under for eksempel med og uten ekstra blits).
Jeg prøvde ulike vinkler og oppstilling av bakverkene, men jeg ble mest fornøyd med bilde hvor vinkelen er rett på. I utgangspunktet forsøkte jeg å skjære en bit så tynn at blitslyset skulle vise igjennom Focacciaen, men det viste seg at bakverket var for mykt til at jeg klarte å skjære tynt nok.
Utstyr
Bildene ble tatt med Canon 5D Mark II og et Canon 100mm macro-objektiv. Blitsene var Canon Speedlite 580EX II som ble fjernstyrt med Yongnuo RF-605C. På hovedlyset brukte jeg en hvit paraply for å få en mykere lyskilde.
Ta kontakt hvis du ønsker å bruke noen av bildene, så kan vi gjøre en avtale.
