Author: Tor Håkon Haugen

  • Skygger fra 2006 og en herre med slips

    Ser ut som planen min med å publisere ett bilde om dagen på pixelpost ikke går helt etter planen, jeg må tydligivis skjerpe meg litt. Har ikke fått tatt noe særlig nye bilder den siste uken, så nå når jeg endelig oppdaterer så er det med et bilde fra arkivet. Nærmere bestemt 8. august 2006.

    IMG_3410

    Noen bilder har jeg riktignok tatt, men det er mest lek med blits innendørs. Likevel, det må jo gjøres med stil. Det mest krevende, utenom å fly frem og tilbake mellom hver gang jeg setter på selvutløseren, er å få fokus til å treffe. Bildet under er tatt med 200mm, og da sier deg seg selv (for de som kjenner faget), at fokusområdet kan være rimelig smalt. Jeg opererte på en plass mellom f/7.1 og f/8 for å være på den sikre siden.

    Selvportrett

    Ja, jeg har pyntet meg for anledningen. Hvem kan vel motstå enn mann med slip?

     

  • Dårlig med oppdateringer

    Huff, jeg er nok ikke verdens beste til å oppdatere denne bloggen. Likevel er det 40-70 personer som klikker seg innpå hver dag, eller rundt tusen i måneden, men det er for det meste trafikk fra Google og andre søkemotorer, og nærmest alltid fra det store utland.

    Likevel så sitter jeg her og lurer på å skrive mer på norsk. For tiden så er jeg ikke så interessert i å skrive om hvordan man løser ymse tekniske mysterier, eller så mye annet for den slags skyld. Men skulle jeg nå finne på å skrive noe så vil jeg helst dreid det hele om til fritid og foto, noe jeg forsåvidt har prøvd på før.

    Jeg håper som alltid på en fin høst etter en ganske våt og trist sommer, men må innrømme at det er fristende å legge en backup-plan for høstferien, for det finnes grenser for hvor mye surt og vått vær jeg orker å utsette meg for.

    Legger med et bilde fra Friluftslivets dag i Haugesund som var nå på søndag 2. september. For en gangs skyld var det ikke regn.

  • Sensor Cleaning Gone Wrong at Dealership

    So I decided to give my 5D a proper sensor cleaning before my vacation. I have done this myself before, but since I had run out of sensor swabs, and I wanted it to be a proper cleaning, I gave the job to an authorized Canon dealership. Turns out that was a big mistake.

    Now the sensor have more dust on it then it ever had before.

    This image is from the second time I picked it up at the dealer. The first job they did wasn’t any good, so I complained and they took another look. I guess I’ll have to ask for a full refund and some sensor swabs so I can take care of this myself now.

    I most certainly won’t trust them with my camera again.

    Update: They didn’t give me a refund, but they offered to try to clean the sensor again. I declined. Mostly because I need the camera on monday. I did, however, get a few sensor swabs with me. I used two swabs when I got home, and now the camera is ready for action.

  • Pixelpost

    Update: The pixelpost site got lost in a disk crash.

    I’ve installed Pixelpost as a way to improve my photography. Although it won’t affect my photography directly, it will at least force me to look at my own images on a regular basis. The plan is to publish a new photo every day.

    The idea came after reading a blog post from Alexandre Bussie, a French photographer and climber.

    Oh, I almost forgot; the link to my Pixelpost-site. It is also placed in the menu of this site.

  • På tur: Gråhårjo

    Med sine 740 meter er Gråhårjo så absolutt et av høydepunktene i Vindafjord. Så når finværet meldte sin ankomst i slutten av mai, tok en kollega på seg oppgaven å guide frivillige opp til toppen en fredags ettermiddag.

    E-posten var lovende og lokket umiddelbart.

    For at dere ikke skal bli alt for slappe i den enden dere sitter på hele dagen, så vil undertegnede påta seg jobben å guide dere opp Gråhorjo (740 m.o.h.) på Bjoa. Vi tar naturligvis den brattestes veien.

    Når fredagen kom var vi 16 stykker som møtte opp ved vannverkets renseanlegg på Bjoa klar for en fjelltur i sol, og med en temperatur på godt over 20 grader.

    De første hundre meterne går på en fin grusvei, men vi dreier ganske fort av mot venstre og kommer inn på en grovere skogsvei. Derfra er det noen hundre meter til det nok en gang går til venstre, og vi begynner på den første sikkelige oppstigningen.

    Sånn går det mesteparten av veien. Oppover. I enkelte partier flater det litt ut, mens i to-tre andre går man faktisk litt nedover før man tar fatt på en ny oppstigning. Det er ikke mye utsikt å snakke om før vi bryter tregrensen, men derfra tar den seg til de grader opp også.

     

    Det merkelige med slike høye fjelle er at man så si aldri ser toppen. Man tror man ser toppen, men når man er nesten oppe ser man nok en topp stige opp i bakgrunnen. Slik gikk turen oppover. En ny topp avløste den forrige.

    Rett før siste topp ligger et vann, og rett etter begynner sannsynligvis den tøffeste oppstigningen. Jeg er usikker på om stien faktisk går opp der, men det er jo gjerne på “sjarmør”-etappen at konkurranseinstinktet slår til. Her snakker vi armer og bein for å kjempe seg oppover.

    Det er den høyeste toppen jeg har gått opp til nå, og den kan jeg anbefale på det varmeste. En sikkelig kosetur. Ikke glem niste og vann, og kle deg etter forholdene. Det kan være stor variasjon i effektiv temperatur med en slik høydeforskjell.

    Da er det vel ikke annet å gjøre enn å ønske en god tur. Og husk: det finnes alltid en ny topp bak den gamle.

    Mer informasjon om Gråhårjo kan leses på Bjoanett.