Søndag som var arrangerte Haugesund Triathlon Klubb Haugesund Trialon 2015. Altså, arragementet het Haugesund Triatlon 2015, og arrangøren var Haugesund Triathlon Klubb. Legg merke til at klubben bruker den internationale stavemåten (for triatlon) i navnet sitt.
Jeg tok turen bortom med kamera mitt og knipset et par bilder. Et par hundre. Eller, rett over tusen bilder da, om du vil. Det er jo så fort gjort.
Nedenfor er et par bilder fra både svømme- og løpeetappen. Syklingen ble litt vrien å dekke når jeg selv gikk til fots. Alle bildene er tatt med mitt gamle Canon 5D kamera med 200mm objektiv. Men; enkelte bilder er tatt med effektive 280mm da jeg har brukt en 1.4x extender. Det gjorde selvsagt at jeg mistet ett stopp med lys, fra f/2.8 til f/4.
Kurt Misje
Oddvin Næsse
Kåre Malicia
Fra venstre: Elise Koren, Anders Jonsson, Tor-Kjell Bergjord, Janne Lode, ukjent. Bak: Einar Tho
Endelig ett nytt turmål å skrive om. Årets nykommer er unnagjort, og det på bare 1 time og 8 minutter (fra bilen – til bilen).
Utsikt mot Aksdal fra Litlaskogfjellet.
Turen starter i Grinde ved Hestaberg. Rett før man kommer til de første husene så er det en grind til venstre hvor stien begynner. Dette er forsåvidt den samme traséen som Hårfagrerittet benytter. Denne følger man ett godt stykke før man svinger av og begynner å gå opp ett tråkk. Her gjelder det å ha øynene med seg, hvis ikke er den lett å overse. På dette punktet er man kommet cirka halvveis rent distansemessig.
Starten av turen begynner på gruset sti.Det er plassert ut mange benker langs den lette delen av løypa. Masten (som er målet) kan sees i bakgrunnen.
Den andre halvdelen av turen går i mer ulendt terreng, men ikke uten innslag av menneskeskapte hjelpemidler. Blant annet er det satt opp en trapp hvis eneste rekkverk er piggtrå (med tilhørende gjerde).
Med moderat rettingssans og en filosofi om å alltid søke mot det høyeste punktet er man godt på vei mot målet, men ikke helt. Den første toppen man kommer til er nemlig ikke den samme som har postkassen med kodeordet.
Den første varden var feil topp, men på rett vei. Målet er i bakgrunnen, bak en knaus.
I følge brosjyren så ligger kodeordet “ved masten på toppen av Litlaskogfjellet”. Men masten står strengt tatt ikke på noen topp, og hvor er egenlig skogen i Litlaskog?
I følge min mobiltelefon/GPS så er turen 5,25 Km tur/retur (fra parkeringsplassen ved barnehagen), og toppen ligger på circa 193 meters høyde.
Kart som viser veien til toppen.
Dette er en særdeles lett og behagelig tur i ganske flatt terreng. Det er god utsikt, men ingen stor turopplevelse. Med sin lette tilgjengelighet så er den likevel et fint innslag i en travel hverdag, og grusstien er fin for folk som bare ønsker en luftetur på noe annet enn asfalt.
Årets turmål er klare. Hvis du ikke har fått brosjyren i postkassen, eller du ikke holder hus i Tysvær, så finner du den på nettsidene til Tysvær kommune. Alle turmålene er også med i telltur.no hvor du kan registrere dine turer samt finne flere gode turmål på Hauglandet.
Så var turen endelig kommet til Dalvanuten. Litt fordi jeg aldri har vært akkurat der før, men kanskje mest fordi det er en av de 10 turene som er med i årets “Gå tur i Tysvær“.
Dalvanuten deler samme startpunkt som både Rossafjellet, Skrubburdnuten og Stølanuten. Sistnevnte var jeg på bare en drøy uke før brosjyren med turmålene dumpet ned i postkassen. Alle disse turene starter som sagt fra samme sted, nemlig Gurigjerde i Nedstrand.
Denne solrike påskedagen var det ganske trangt om parkeringsplassene. Og på vei mot Nedstrand så jeg at det var samme situasjonen opp mot Lammanuten. Nydelig påskesol har tydligvis lokket folk opp og ut.
Det som er litt surt er at jeg på turen opp til Lammanuten rett før nyttår skadet kneet, og den blir jeg ikke kvitt så lett. Det ødelegger ganske mye av moroa med å gå tur. Det var planen å ta en lett gåtur på Leirå i etterkant, men det var jeg rett og slett ikke i stand til når jeg først hadde kommet meg inn i bilen. Problemet er ikke å gå oppover, det er nedturen som sliter mest på kneet.
Dalvanuten gir god utsikt. Kanskje ikke like spektakulær som Stølanuten, men turen opp er det ingenting å utsette på. Turen anbefales på det varmeste.
